Hva er beste behandling for Dupuytrens kontraktur?

Dupuytrens sykdom er en tilstand med gradvis økende fibrose i palmar- og digalfasciene i hånden. Tilstanden presenterer seg i starten som en fast knute (eller flere knuter) i håndflaten proksimalt for MCP-leddet¹. Hyppigst rammes 4. og 5. finger. Ofte forekommer tilstanden bilateralt. Langsomt progredierer den til en kontraktur av palmaraponeurosen og medfører digital fleksjonsdeformitet (krokfinger). I mange tilfeller foreligger en familiehistorie der menn oftere er rammet enn kvinner².

Kirurgi, nålefasciotomi og kollagenase-injeksjon brukes til å behandle Dupuytren-kontraktur. Valg av behandling krever en avveining av hvor hemmet pasienten er, mot kostnader ved kirurgi og mulige langsiktige fordeler i forhold til nålefasciotomi og kollagenase.

Formålet med denne finske multisenter, randomiserte studien publisert i Annals of Internal Medicine var å sammenligne effekten av kirurgi, nålefasciotomi og injeksjon av kollagenase 3 måneder og 2 år etter intervensjonen³.

Totalt inngikk 302 personer i studien. Det primære utfallsmålet var suksessraten, definert som mer enn 50 prosent kontrakturfrigjøring og pasienter som oppnådde akseptable symptomer. Sekundære utfall inkluderte håndfunksjon, smerte, livskvalitet, pasienttilfredshet, gjenværende kontrakturvinkel, fingerfleksjon, risiko for gjenbehandling og alvorlige bivirkninger.

Etter 3 måneder var suksessraten den samme for de tre intervensjonene: 71 prosent for kirurgi, 73 prosent for nålefasciotomi og 73 prosent for kollagenaseinjeksjon. Etter 2 år hadde kirurgi de beste resultatene, 78 prosent (kirurgi), 50 prosent (nålefasciotomi) og 65 prosent (kollagenase). De sekundære utfallsmålene var konsistente med de primære.

Oppsummert: Det var ingen forskjell i effekt mellom de ulike behandlingene etter 3 måneder, men etter 2 år ble suksessraten opprettholdt i kirurgigruppen, men den var lavere både med nålefasciotomi og kollagenase til tross for gjentatte behandlinger.