Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ola Saatvedt

Ankelbrudd: Kan det behandles uten operasjon?

NHI.no

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38191245/

Saatvedt O, Riiser M, et.al.. Non-operative versus operative treatment of suprasyndesmotic ankle fractures: protocol for a prospective, multicentre, randomised controlled trial. BMJ Open 2024. 

Ankelbrudd er hyppige skader i befolkningen, og stadig flere typer brudd kan behandles uten operasjon. Det er fordi metodene for å stille diagnose er blitt bedre. I stedet for operasjon blir noen av bruddene behandlet med skinne eller gips, og pasienten slipper dermed risikoen som følger med en operasjon.

Men en type ankelbrudd som på fagspråket heter suprasyndesmotiske brudd, blir i dag nærmest alltid behandlet med operasjon.

- Disse bruddene skjer ofte over ankelleddet i leggbeinet som er på utsiden av leggen. Bruddene skjer ofte i forbindelse med idrett, og gjerne hos yngre pasienter, sier Ola Saatvedt, lege ved Ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, til NHI.no.

Han er doktorgradskandidat og del av en studie som undersøker om pasienter med disse bruddene i større grad enn i dag kan unngå operasjon. Studien ble initiert og startet ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik og er et samarbeidsprosjekt med Ullevål, Kalnes og Bærum sykehus.

Studieprotokollen er publisert i tidsskriftet 

Det å unngå operasjon har store fordeler:

- Mange som opereres for disse bruddene, blir innlagt på sykehus i påvente av operasjon. Hevelsen må gå ned og man må vente en stund før man kan opereres. Dette forsinker rehabiliteringen, sier Saatvedt.

Pasienter som unngår operasjon, vil også unngå potensielle kirurgiske komplikasjoner.

- Dette er brudd som kan være vanskelig å operere, og komplikasjoner som nerveskade og infeksjon kan forekomme. Noen studier har også vist at opp mot 30 prosent får plager fra metallet etter operasjonen, som gjør at pasienten må gå gjennom en ny operasjon i full narkose for å fjerne metallet, sier han. Metallet er plater eller skruer som brukes til å fiksere bruddet.

I tillegg: Å unngå kirurgi sparer samfunnet for mye.

Unngår infeksjon og plager

Den type ankelbrudd som Saatvedt nå undersøker, står for omtrent 10 prosent av alle ankelbrudd.

Dette er ofte en aktiv pasientgruppe, og det er ingen assosiasjon med beinskjørhet.

En slik type brudd skjer gjerne i forbindelse med idrett siden det ofte må mye krefter til for å skape skaden.

- Det skjer oftest i fotball, men også i forbindelse med løping i ulendt terreng der man kan få et kraftig overtråkk, forteller Saatvedt.

- Siden alle disse bruddene klassifiseres som ustabile brudd, anbefaler de internasjonale retningslinjene fortsatt operasjon ved disse bruddene, sier Saatvedt og forklarer:

- Et stabilt ankelbrudd er et brudd der du har nok intakte leddbånd og beinstøtte til at ankelen står i riktig stilling når man belaster den. Et ustabilt brudd får du hvis skaden er så omfattende at ankelleddet står ut av stilling under belastning. De ustabile bruddene må fikseres med plate og skruer slik at ankelen kan stilles inn riktig igjen.

Historisk sett har alle disse bruddene blitt operert på bakgrunn av eldre studier. Alle brudd blir skjært over en kam og blir tenkt på som ustabile.

Det er dette Saatvedt og hans kolleger nå skal undersøke: Er noen av disse bruddene likevel stabile og kan unngå operasjon?

120 pasienter er inkludert i studien og alle skal følges i to år før resultatene er klare. Pasientene blir randomisert til operativ (standard) behandling eller ikke-operativ (ny behandling).

Fotball og løping

- Vår teori er at de bruddene vi jobber med, ikke alltid følger de reglene som man tidligere trodde gjaldt. Vi tror at en god andel følger det samme mønsteret som andre ankelbrudd har: at de er stabile og kan unngå operasjon, sier Saatvedt.

Ved andre typer ankelbrudd har behandling med operasjon nemlig i løpet av få år blitt redusert betydelig. Saatvedt forteller at ved Sykehuset Østfold Kalnes er det under ledelse av Dr Marius Molund utført biomekaniske og kliniske studier som har ført til at andelen opererte er redusert fra 42 prosent til 2 prosent i løpet av få år.

- De har tatt i bruk en diagnostisk metode som skiller stabile og ustabile brudd, forklarer han.

Metoden foregår slik: Man tar et røntgenbilde der pasienten står på den skadde ankelen, og ser hvordan ankelleddet ser ut.

- På den måten kan vi skille mellom et brudd som krever operasjon og de som ikke har behov for det.

Saatvedt og hans kolleger skal bruke den samme diagnostiske metoden i sin studie.

Ny diagnostisk metode

Resultatene foreligger ikke før i 2025. Men hva tror Saatvedt: Hvor mange av de type bruddene som nå undersøkes, er stabile nok til å unngå operasjon?

- Hvis vi har operert hundre prosent av disse bruddene nå, vil jeg tro at iallfall femti prosent av de ustabile bruddene virker stabile, sier han.

Saatvedt forteller at noen behandlere har så vidt begynt å iverksette dette i sin praksis i dag.

- Men det skal også sies at vi er redd for at ustabile brudd som ikke opereres, vil kunne få en atrosetilstand i ankelen på sikt. Det en utfordring ved denne studien, og vil ikke vises seg før det har gått to eller opptil fem år, avslutter han.