Influensavaksine: lav dekning blant barn i risikogruppen

I Norge tilhører omtrent 1,6 millioner mennesker grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Disse anbefales influensavaksine.

Vaksinasjonsdekningen i Norge har økt kraftig de siste årene. Økningen har vært størst blant de eldste – og i gruppen over 65 år tok omtrent 60 prosent vaksinen i fjor.

Men blant barn i risikogruppen er dekningen ennå lav.

- De fleste barn og unge tåler influensa, men noen har høyere risiko for å bli alvorlig syke. Prematurt fødte barn i småbarnsalder og barn med kroniske sykdommer som immunsuppresjon, epilepsi, hjertefeil, diabetes, kreft, astma, nyre- eller leversykdom, har økt risiko for alvorlig forløp og sykehusinnleggelse av influensa, sier seniorrådgiver Kjersti Margrethe Rydland ved Folkehelseinstituttet (FHI).

- Disse bør få influensavaksine, men dekningen blant barn i risikogruppene er lav, sier Rydland.

- I tillegg bør gravide i 2. og 3. trimester ta influensavaksine for å beskytte seg selv og barnet. Barn under 6 måneder er den gruppen som har høyest risiko for å bli lagt inn på grunn av influensa, og de er for små til å få vaksine.

Sykehusinnleggelser

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse, hjerneslag og forverring av mange kroniske grunnsykdommer.

Sykehusinnleggelse er nødvendig ved alvorlige komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer (spenner mellom 200-2000 personer) i Norge årlig som følge av sykdommen. 

- Vi anbefaler vaksinen til de som har høyere sannsynlighet for alvorlig sykdom. Influensa er først og fremst en alvorlig virusinfeksjon, og de med kronisk sykdom kan få en forverring av den tilstanden de allerede har. Blant annet kan diabetes bli vanskeligere å regulere, anfallshyppigheten kan øke ved epilepsi og personer med hjerte- og karsykdom kan få nye infarkter, sier Rydland.

- Når man blir lagt inn på sykehus, er det ikke alltid influensaen som gjør at man blir lagt inn, det kan være at den sykdommen de har fra før har forverret seg som en følge av influensaen.

Frykter kraftig influensasesong

- Vil koronavaksineringen påvirke influensavaksineringen i år?

- Av de som er anbefalt 2. boosterdose koronavaksine er det mange som allerede har tatt denne, og om de ikke har det, går det fint å sette koronavaksine og influensavaksine samtidig, sier Rydland.

Hun forteller at det er bare ved vaksinering av sykehjemsbeboere med en egen forsterket vaksine det anbefales å sette dem hver for seg.

Hun tror folk er mer bevisst på vaksine nå og at dette er noe man kan bruke for å unngå luftveisinfeksjon.

- Vi håper folk vaksinerer seg mot influensa, for i år er vi særlig redd for at det kan komme en kraftig influensasesong nå som alle restriksjonene mot koronasmitte er tatt ned, sier Rydland.

I år er det en ekstra utfordring ved at det er lenge siden vi hadde en større epidemi av influensa, og mange andre sykdommer, i Norge. Det betyr at store deler av befolkningen mangler beskyttelse mot influensa - vi har stor «immunologisk gjeld». Det gjør at mange flere enn vanlig kan bli smittet og syke, og da blir vaksine ekstra viktig for de som er ekstra utsatt for alvorlig sykdom.

- Selv om viruset i seg selv ikke nødvendigvis gir mer alvorlig sykdom vil antallet som blir alvorlig syke også bli høyere når antallet smittet går opp, sier Rydland.

Smitteverntiltak under covid-19 pandemien har ført til en nedgang også av andre luftveisinfeksjoner, og dette kan ha påvirket immuniteten i befolkningen. Dermed er befolkningen, særlig barn og eldre, mer sårbare for disse infeksjonene den kommende høsten og vinteren.