MADRS (Montgomery And Åsberg Depression Rating Scale)

 Montgomery and Aasbergs depression rating scale / MADRS (uredigerbar versjon, Legevakthåndboken)

MADRS brukerveiledning fra UF. Malt (Helsebiblioteket)

MADRS til selvutfylling (utskriftsversjon, Helsebiblioteket)

MADRS er oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik F. Malt

Skåringsveiledning

• Spørsmål 1 skal vurderes etter intervjuets slutt. Resten av spørsmålene krysses av underveis
• MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. MADRS fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser. MADRS-skalen har god korrelasjon med Hamilton Depression Rating Scale hos somatisk syke
  • MADRS er i utgangspunktet ikke en diagnostisk skala¹
• Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn
• Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen
• Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår
• Maksimal MADRS-sumskår er 60
• Vær oppmerksom på at legevakthåndbokens vurdering av sumskår har en annen vinkling enn prof. UF. Malt sin veiledende tolkning 

Veiledende tolkning av sumskår ift. alvorlighetsgrad:²

• MADRS-skår er følsom for forandringer i depresjonsgrad, og kan også brukes som et hjelpemiddel ved oppfølging under behandling¹
• MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon.
• MADRS kan brukes ved lette demenstilstander, men resultatene blir ofte lite pålitelige ved moderat til alvorlig demens

Vurdering av sumskår ift. behandling:³

Til deg som er deprimert

Vi ser at det er mange som besøker denne artikkelen som sliter med tunge tanker selv, eller har pårørende som sliter. Vi vil anbefale deg å lese vår oversiktsartikkel om depresjon: Depresjon, en oversikt. Vi har også skrevet en artikkel for pårørende:  Å være pårørende - rus og psykiatrisk sykdom. Der har vi samlet noen råd om hvem du kan snakke med - både dersom du sliter selv, eller dersom noen du er glad i sliter.