Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Nyfødt4

Gastroschise

Arvelige og medfødte tilstander

NHI.no

Tidlig i fosterlivet dannes tarmanleggene i et eget hulrom utenfor selve bukhulen. Med den normale fosterutviklingen trekkes tarmene gradvis på plass i bukhulen, og denne blir lukket fra cirka 11.-12. uke i svangerskapet. Dersom denne prosessen forstyrres, kan det ende opp med en mangelfull lukning av bukveggen, og dermed blir tarmene hengende på utsiden. Det har vist seg at i nesten alle tilfeller er den gjenstående åpningen relativt liten og lokalisert like til høyre for navlen.

Hva er gastroschise?

Tilstanden er sjelden, men har fått økende oppmerksomhet de siste 10-20 årene fordi det i alle vestlige land er registrert en tydelig økning av forekomsten. Tidligere var det angitt en forekomst på cirka 1 per 10.000 fødsler, det vil si 5-6 tilfeller hvert år i Norge. Men i løpet av tiden etter 1985 er forekomsten i gjennomsnitt nær 4-doblet til cirka 4 per 10.000. Det ser også ut til at unge mødre har særskilt stor risiko. I England er det funnet at forekomsten hos mødre under 20 år er cirka 25 per 10.000 fødsler, eller med andre ord 1 per 400 fødsler.

Forekomst

Siden forekomsten i vestlige land tydelig er økende, har man tenkt at årsakene kan finnes i det moderne miljøet. Det er gjennomført mange analyser for å forsøke å finne faktorer som kan forklare økningen. Man har sett etter faktorer i det ytre miljøet, infeksjonssykdommer, medisinbruk eller sykdommer hos mor, og det er forsøkt å finne mulige genfeil - men hittil har man ikke funnet noen faktorer som kan settes i en årsaksmessig sammenheng.

Årsak

Under svangerskapet merker ikke mor at det er noe galt med barnet. Tilstanden oppdages derfor i første rekke ved den rutinemessige ultralyd-undersøkelsen i svangerskapsuke 18-19, og tilstanden er ikke mulig å oppdage uten ultralyd.

Diagnosen

Når tilstanden er oppdaget, tilbys mor et tett oppfølgingsprogram ved eller i samarbeid med sykehus med kompetanse på denne sykdommen. Dette innebærer ultralyd hver 2. til 3. uke, og fra uke 33 ultralyd hver uke. Dette gjøres for å oppdage eventuelle tegn til at tarmene kommer i klem. Man vet også at det er økt risiko for at barnet kan få oksygenmangel, og det gjøres derfor svært hyppige målinger (CTG-registreringer) med tanke på dette. Vanligvis planlegges keisersnitt i uke 36, og deretter operasjon av barnet samme dag. Dersom barnet opplever oksygenmangel, eller det er tegn på avklemming av tarmen, er det aktuelt å framskynde fødselen til et tidligere tidspunkt.

Barnet blir operert ved at tarmene forsiktig skyves inn i bukhulen og deretter lukkes hullet i bukveggen. Noen ganger må dette gjøres gradvis over flere dager. I denne perioden behandles barnet med respirator (pustemaskin) og ligger i kuvøse og får næring direkte i blodet. Det er ikke uvanlig at det tar flere uker før tarmen fungerer godt nok til at barnet kan ernæres på vanlig måte.

Behandling

Langtidsutsiktene for barnet har med den moderne behandlingen blitt svært gode. Det viktigste er nok at sykdommen blir oppdaget tidlig og at fødselen kan planlegges og foregå på sykehus med kompetanse på denne behandlingen. Man ser at over 90 prosent, sannsynligvis over 95 prosent, nå blir friske og utvikler seg normalt. På 1960-tallet var dødeligheten ved denne tilstanden over 90 prosent.

Prognose

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Gastroschisis

Stephenson CD, Lockwood CJ, MacKenzie AP. Gastroschisis. UpToDate, last updated Jan 28, 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Birth Defects Res [ta]+AND+111[vol]+AND+1436[page]

Stallings EB, Isenburg JL, Short TD, et al. Population-based birth defects data in the United States, 2012-2016: A focus on abdominal wall defects. Birth Defects Res 2019; 111:1436. 

Feldkamp ML, Reefhuis J, Kucik J et al. Case-control study of self reported genitourinary infections and risk of gastroschisis: findings from the nationall birth defects prevention study, 1997-2003. BMJ 2008; 336: 1420-3. 

Brantberg A. Surveillance and outcome of fetuses with gastrochisis. Ultrasound Obstet Gynecol 2004; 23: 4-13. 

Skarsgard ED, Claydon J, Bouchard S, et al. Canadian Pediatric Surgical Network: a population-based pediatric surgery network and database for analyzing surgical birth defects. The first 100 cases of gastroschisis. J Pediatr Surg 2008; 43:30. 

Informasjon

Artikler

Templates