Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tynn gutt

Vil du vite mer

Klinefelters syndrom

Arvelige og medfødte tilstander

NHI.no

Klinefelters syndrom er en kromosomforstyrrelse i arvematerialet med for mange kjønnskromosomer - vanligvis ett X-kromosom for mye: 47 XXY mot normalt 46 XY. Tilstanden er medfødt og rammer bare gutter. Genfeilen fører til mangelfull utvikling og sviktende funksjon av testiklene, og redusert mengde av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Sædcelleproduksjonen (spermatogenesen) er redusert.

Testosteronmangelen gjør at disse guttene ikke utvikler maskuline kroppsformer når de kommer i puberteten. De blir som regel høyvokste, og mange kan få framvekst av bryster.

Klinefelters syndrom ble første gang beskrevet av Klinefelter, Reifenstein og Albright i 1942.

Hva er Klinefelters syndrom?

Tilstanden er en av de vanligste genfeilene. Klinefelters syndrom er også den hyppigste årsaken til sviktende funksjon av kjønnskjertlene hos menn (

). Studier viser at tilstanden forekommer hos ca. 1 pr. 660 levendefødte gutter, altså fødes omtrent 45 gutter hvert år i Norge med tilstanden. I overkant av 3 prosent av alle menn med nedsatt fruktbarhet (infertile menn) har Klinefelters syndrom. 

Tilstanden er underdiagnostisert, det vil si at mange som har denne genfeilen ikke blir oppdaget. En studie som så på forventede tilfeller, konkluderte med at 64 prosent aldri fikk diagnosen. En dansk studie viste at færre enn 10% av de forventede tilfellene fikk stilt diagnosen før puberteten.

Forekomst

Kromosomoppsettet (karyotypen) er i 80-90 prosent av tilfellene karyotypen 47 XXY. Det vil si at det totalt er 47 kromosomer, mot normalt 46, og at det ekstra kromosomet er et kvinnelig kjønnskromosom (X). Det finnes også andre varianter, f. eks. 46 XY/47 XXY mosaikk, 48 XXYY, 48 XXXY og 49 XXXXY. En studie viste at genfeilen oppstod i vel 50 prosent av tilfellene hos faren, i 45 prosent av tilfellene hos moren, og i 3 prosent av tilfellene oppstod feilen etter at egget var blitt befruktet.

Genfeilen fører til testikkelsvikt, noe som gir nedsatt testosteronproduksjon og sviktende utvikling av mannlige kjønnstrekk fordi det fine hormonsamspillet mellom testiklene og hjernen (hypofysen) forstyrres. Undersøkelser viser at tilstanden fører til strukturendringer i testiklene, som blant annet gjenspeiles i manglende sædcelleproduksjon.

Årsak

Utviklingen frem til puberteten er som regel ganske normal, og derfor oppdages tilstanden ofte først i eller etter pubertet. 

Penis er som regel normal, men en sjelden gang kan gutter med tilstanden ha en lite utviklet penis allerede ved fødselen. De aller fleste med Klinefelters syndrom har normal intelligens, men atferdsproblemer forekommer litt oftere enn hos andre barn. Unntaksvis oppstår mistanken om tilstanden i barneårene på grunn av hurtig lengdevekst og eventuelt lette følelsesmessige eller atferdsmessige avvik. Dysleksi er svært vanlig blant barn med Klinefelters syndrom, og noen kan ha vansker med å utføre eller løse praktiske oppgaver.

Symptomer og tegn

Tilstanden er tilstede allerede i svangerskapet, og kan påvises da dersom det gjøres fostervannsprøve. Det må imidlertid spesielle grunner til for at man skal gjøre en slik undersøkelse. En sjelden gang får jordmor mistanke om at et barn har Klinefelters syndrom like etter fødselen. Man kan da ta en blodprøve av barnet som kan bekrefte diagnosen. 

Som regel stilles diagnosen først ved puberteten. Puberteten kommer til normal tid, men det er små testikler, 85 prosent har gynekomasti (økt bryststørrelse) ved puberteten og får lange og slanke armer og ben. Enkelte har redusert kjønnsdrift og potens.

Noen får stilt diagnosen først senere i livet, f.eks under utredning for barnløshet (infertilitet). Etter 25-årsalderen har cirka 70 prosent nedsatt kjønnsdrift og potens, og normal skjeggvekst er tilstede hos bare en femtedel av pasientene.

Klinefelters syndrom karakteriseres av små testikler, mangel på sædceller i sæden (azoospermi), tendens til anleggelse av bryster (gynekomasti), relativt normale ytre kjønnsorganer, og oftest normal intellektuell utvikling.

Hormonprøver blir tatt i utredningen og viser et typisk, avvikende mønster. Diagnosen bekreftes ved kromosomanalyse av hvite blodlegemer (lymfocytter). Undersøkelse av sæden hos gutter med 47 XXY viser mangel på sædceller hos nær alle. 

Hos noen av guttene med Klinefelters syndrom finner man ingen tydelige ytre kjennetegn på tilstanden.

Diagnosen

Det finnes ingen behandling som kan helbrede tilstanden. Når guttene kommer i puberteten, er det vanlig at de får testosteronbehandling. Dette bremser veksten, slik at de får normal høyde. Testosteronbehandling kan også bidra til at de utvikler mer mandige kroppsformer, og de får ofte et tryggere selvbilde. Livslangt testosterontilskudd bedrer kjønnsdrift, beintetthet og livskvalitet.

Testosteronbehandlingen er en spesialistoppgave. Tidlig oppstart er viktig. Behandlingen igangsettes vanligvis i begynnelsen av puberteten. Tidlig behandling gir økt maskulinitet, styrke, kjønnsdrift, beintetthet og kroppsbehåring. Behandlingen har en positiv effekt på stemning og atferd, bedrer målrettet tenkning og selvfølelse, reduserer tretthet og irritabilitet, men den hjelper lite mot en eventuell brystutvikling (gynekomasti). Testosteron gis vanligvis i form av en salve som smøres på huden, eller i form av et depotplaster.

Det kan være en stor belastning for unge gutter å få kvinnelige bryster. Det anbefales derfor ofte kosmetisk kirurgi for å fjerne det overflødige brystvevet.

I tillegg til medisiner er det spesielt viktig at gutter med Klinefelters syndrom mosjonerer regelmessig og lever sunt, fordi syndromet medfører økt risiko for å få tidlig beinskjørhet og hjerte- og karlidelser.

Behandling

Testosteronbehandlingen pågår som regel resten av livet. Med denne behandlingen kan de fleste leve et normalt liv. De fungerer like godt som andre i arbeidslivet, og de kan som regel ha et normalt seksualliv. Den forventede levetiden er også normal for de aller fleste. Det er imidlertid sjeldent mulig for menn med Klinefelters syndrom å få barn.

Prognose

Klinefelters syndrom 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/945649-overview

Defendi GL. Klinefelter syndrome. Medscape, last updated Feb 25, 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Clinical features, diagnosis, and management of Klinefelter syndrome

Matsumoto AM, Anawalt BD. Clinical features, diagnosis, and management of Klinefelter syndrome. UpToDate, last updated Dec 03, 2019. 

Klinefelter HF, Reifenstein EC, Albright F. Syndrome characterized by gynecomastia, aspermatogenesis without Leydigism, increased excretion of follicle stimulating hormone. J Clin Endocrinol 1942; 2: 615-27. 

Bojesen A, Juul S, Birkebaek NH, Gravholt CH. Morbidity in Klinefelter syndrome: a Danish register study based on hospital discharge diagnoses. J Clin Endocrinol Metab 2006; 91: 1254-60. pmid:16394093 

Bjørndalen H, Tøsse K, Simonsen S. Klinefelter syndrom. Generell veileder i pediatri. Den norske barnelegeforening. Revidert 2017. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am J Med Genet C Semin Med Genet[ta]+AND+184[vol]+AND+518[page]

Karipidis II, Hong DS. Specific learning disorders in sex chromosome aneuploidies: Neural circuits of literacy and mathematics. Am J Med Genet C Semin Med Genet. 2020;184(2):518-530. 

Sokol RZ. It's not all about the testes: medical issues in Klinefelter patients. Fertil Steril 2012; 98: 261-5. 

O'Connor MJ, Snyder EA, Hayes FJ. Klinefelter Syndrome and Diabetes. Curr Diab Rep. 2019;19(9):71. Published 2019 Jul 31. 

Samango-Sprouse C, Stapleton EJ, Lawson P, et al. Positive effects of early androgen therapy on the behavioral phenotype of boys with 47,XXY. Am J Med Genet C Semin Med Genet. 2015 Jun. 169 (2):150-7. 

Ross JL, Kushner H, Kowal K, et al. Androgen Treatment Effects on Motor Function, Cognition, and Behavior in Boys with Klinefelter Syndrome. J Pediatr. 2017 Mar 10. 

Visootsak J, Graham JM Jr. Klinefelter syndrome and other sex chromosomal aneuploidies. Orphanet J Rare Dis. 2006 Oct 24. 1:42. 

Paduch DA, Fine RG, Bolyakov A, Kiper J. New concepts in Klinefelter syndrome. Curr Opin Urol 2008; 18: 621-7. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am J Med Genet C Semin Med Genet[ta]+AND+184[vol]+AND+344[page]

Chang S, Skakkebaek A, Davis SM, Gravholt CH. Morbidity in Klinefelter syndrome and the effect of testosterone treatment. Am J Med Genet C Semin Med Genet. 2020;184(2):344-355. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Endocr Metab Immune Disord Drug Targets[ta]+AND+19[vol]+AND+109[page]

Giagulli VA, Campone B, Castellana M, et al. Neuropsychiatric Aspects in Men with Klinefelter Syndrome. Endocr Metab Immune Disord Drug Targets. 2019;19(2):109-115. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=EMBO J[ta]+AND+40[vol]+AND+106864[page]

Liu C, Liu H, Zhang H, et al. Paternal USP26 mutations raise Klinefelter syndrome risk in the offspring of mice and humans. EMBO J. 2021;40(13):e106864. 

Sutedja EK, Maharani RH, Sugiri U, Achdiat PA. Chronic Venous Leg Ulcer in Klinefelter Syndrome Treated with Platelet-Rich Fibrin: A Case Report. Int Med Case Rep J. 2021;14:809-814. Published 2021 Nov 25. 

Zöller B, Ji J, Sundquist J, Sundquist K. High Risk of Venous Thromboembolism in Klinefelter Syndrome. J Am Heart Assoc. 2016;5(5):e003567. Published 2016 May 20. 