Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Barng og flytting

Vil du vite mer

Angstlidelse hos barn

Barnepsykiatri

NHI.no

Angsttilstander hos barn og unge omfatter angst for å bli skilt fra mor og far (separasjonsangst), angst for sosiale situasjoner (sosial angst), gjennomgripende angst som preger hele hverdagen (generalisert angst), sterk angst som kommer i anfall (panikkangst) og angst for objekter og situasjoner (fobier). Disse angstlidelsene er i prinsippet de samme som man finner hos voksne.

Forekomst varierer noe med alder, og angstplager er hyppigere hos jenter enn hos gutter. Forekomst blant barn og unge av en eller annen angstlidelse er 5-10 prosent.

Hos de fleste starter problemet gradvis, men fobier og panikkanfall kan oppstå plutselig. Hver av de forskjellige angsttilstandene som er nevnt ovenfor, har sine karakteristiske trekk:

Hva er angstlidelse hos barn og unge?

Separasjonsangst

Sosial angst

Generalisert angstlidelse

Panikkangst

Fobier

Årsakene til angst hos barn og unge er sammensatte, men man tenker seg at medfødte egenskaper hos barnet virker sammen med oppvekstmiljø og livserfaring. Depresjon eller angstlidelse hos foreldre vil gjøre barnet spesielt disponert for slike lidelser gjennom både arv og oppvekstmiljø.

Årsaker

Når en angsttilstand skal diagnostiseres, vil legen være interessert i grundig informasjon om sykehistorien og symptomene. Undersøkelsen av barnet vil som regel foregå ved samtale. Standardiserte spørreskjema benyttes ofte, og noen av disse utfylles av den unge selv. Det vil også bli foretatt en kroppsundersøkelse, for å utelukke at andre sykdommer ligger til grunn for symptomer som magesmerter og hodepine.

Diagnostikk

Hensikten med behandlingen er å dempe eller fjerne aktuelle symptomer, og forhindre at tilstanden utvikler seg til en varig angstlidelse. Det er også viktig å fremme barnets normalutvikling på andre områder. Dette kan gi barnet mestringserfaring og bidra til å hindre at angstplagene blir fastlåste.

Ulike former for angst/frykt hos barn er vanlige og forbigående, og de vil normalt ikke kreve behandling. Oppstår det derimot angst/frykt med uvanlig styrke og varighet, er det nødvendig å søke hjelp. Aktuelle behandlingsformer vil være informasjon og samtaler om tilstanden. Slike samtaler vil fokusere på evnen til mestring både hos barn/unge og foreldre. Ved skolefobi er det viktig at barnet kommer seg raskt tilbake til skolen, og det vil her være mulig for skole/barnehage å få råd om hvordan de skal forholde seg.

Bruk av medikamenter er kun aktuelt når barnet er sterkt plaget av angst, og de gis alltid i kombinasjon med andre tiltak. Medikamenter benyttes sjelden på førskolebarn, og det finnes heller ikke gode bevis på at disse er nyttige hos eldre barn.

Familiebehandling kan være aktuelt der det er problemer med samspillet mellom foreldre og barn. Er det psykisk sykdom som ligger til grunn for plagene, kan psykoterapi anvendes.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den best dokumenterte virksomme behandlingen ved uttalte angstlidelser hos barn. Sammenlignet med ingen behandling har gjentatte behandlingsstudier vist en effekt av KAT både på kortere og lengre sikt. Studier tyder på at forskjellige former for foreldreinvolvering i KAT bedrer effekten. Imidlertid foreligger det få studier som sammenligner utfall av KAT tilnærming med f.eks. familieterapi eller individualterapi. Begge disse behandlingsformene kan også inneha KAT elementer.

Ved KAT tilnærmingen prøver en å lære barnet å mestre angsten via opptrening (psykoedukasjon), gjenkjenning av følelser generelt og angst spesielt, endring av tankemønstre når en er redd og avslapningsteknikker. Deretter trener en på disse ferdighetene i angstvekkende situasjoner.

En forskningsrapport viser at barn og ungdom kan ha noe nytte av trening mot angst og depresjon, men det er gjort for lite god forskning til å trekke klare konklusjoner.

Behandling

Vi vet nokså lite om hvordan angsttilstander i barndommen forløper, men noe er allikevel kjent. Plagene vil ofte avta spontant, men de kan lett gjenoppstå. Noen vil kunne utvikle panikkangst i voksen alder, og forekomsten av depressiv lidelse vil også være litt høyere blant voksne med angstlidelse som barn.

Grovt sett blir to av tre friske, mens en av tre får plager i voksen alder. De som er spesielt utsatt for slike langvarige plager, vil være de som er disponert for tilstanden ved arv, de som har flere tilfeller av psykiske symptomer i familien, følelsesmessig umodne barn med lav terskel for symptomer og barn med stor grad av avhengighet i familien.

Eventuelle komplikasjoner vil kunne være vedvarende angstlidelse eller depresjon som hindrer normalutvikling og viktige sosiale erfaringer.

Prognose

Angstlidelser vil ha innvirkninger på det daglige liv ved at engstelige barn ofte blir avhengige og forlangende og til dels styrende overfor sine omgivelser. Lidelsen kan også skape mye stress i familien, og det er ikke uvanlig at foreldre reagerer med skyld, angst, sorg, hjelpeløshet, sinne eller oppgitthet.

Å leve med angstlidelse.

Angstlidelser hos barn og unge

--&gt; https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/angstlidelser/

Skirbekk B, Kristensen H. Angstlidelser. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2019. 

Zucker N, Copeland W, Franz L, et al. Psychological and Psychosocial Impairment in Preschoolers With Selective Eating. Pediatrics 2015. doi:10.1542/peds.2014-2386 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=JAMA Pediatr[ta]+AND+171[vol]+AND+1049[page]

Wang Z, Whiteside SPH, Sim L, et al. Comparative Effectiveness and Safety of Cognitive Behavioral Therapy and Pharmacotherapy for Childhood Anxiety Disorders: A Systematic Review and Meta-analysis published correction appears in JAMA Pediatr. 2018 Oct 1;172(10):992. JAMA Pediatr. 2017;171(11):1049-1056. 

Kendall PC, Peterman JS. CBT for Adolescents With Anxiety: Mature Yet Still Developing. Am J Psychiatry. 2015 ;172:519-30. doi: 10.1176/appi.ajp.2015.14081061 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Ann Behav Med[ta]+AND+49[vol]+AND+542[page]

Stonerock GL, Hoffman BM, Smith PJ, et al. Exercise as Treatment for Anxiety: Systematic Review and Analysis. Ann Behav Med. 2015;49(4):542-56. 

James AC, James G, Cowdrey FA, et al. Cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev. 2015 ;2:CD004690. doi: 10.1002/14651858.CD004690.pub4. 

Rapee RM, Scniering CA &amp; Hudson JL. Anxiety disorders during childhood and adolescence: Origins and treatment. Annu Rev Clin Psychol 2009; 5: 335-65. 

Walkup JT et al. Cognitive behavioral therapy, sertraline, or a combination in childhood anxiety. New Engl J Med 2008; 359: 2753-66. 

Angstlidelse hos barn og unge

Vil du vite mer