Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

PTSD hos barn

Posttraumatisk stresslidelse hos barn

Barnepsykiatri

NHI.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos barn innebærer en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. En slik eksponering for traumatiske hendelser i barndommen kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser både i barndommen og i voksen alder.

Vedvarende gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen (flashbacks)

Vedvarende unngåelse av inntrykk som assosieres med traumet

Hos barn er det vanlig med lek hvor temaer og aspekter ved hendelsen kommer til uttrykk, generelle nattlige mareritt og psykosomatiske symptomer.

Hyppigheten av PTSD hos barn etter ulike hendelser varierer med blant annet hendelsens alvorlighetsgrad, antall ganger barnet har vært utsatt for traumatiske hendelser, og når i forløpet PTSD blir målt, det vil si tid siden hendelsen. I en samlestudie av knappe 3000 barn som hadde vært utsatt for ulike typer traumatiske hendelser, ble det konkludert med at 36 prosent av barna hadde PTSD.

Hva er posttraumatisk stresslidelse hos barn?

Det psykiske traumet er den utløsende sykdomsfaktor, og tilstanden har derfor en klar årsak. Utvikling av PTSD påvirkes også av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer forut for hendelsen.

Barn og unge som opplever vold og/eller overgrep fra omsorgspersoner eller partner, er de som har høyest risiko for å utvikle PTSD.

Når en stressor har traumatisk effekt, er det ved at den først invaderer, så okkuperer deler av det psykiske apparatet og deretter stadig gjør seg gjeldende i form av gjentakende forestillinger - opplevelsen maler om og om igjen. Det er når gjenopplevelsene blir for intense og hyppige at helsetilstanden trues.

Andre forhold ved barnet som tidlig tilknytning, intelligens, mestring og kompetanse, sosiale ferdigheter, opplevelse av sammenheng, familieforhold og kvaliteten på barnets nære relasjoner kan ha betydning for hvordan barnet opplever og mestrer traumatiske hendelser.

God foreldreomsorg kan også være en buffer mot sykdomsutvikling, mens barn med foreldre som overveldes av egne følelser, kan ha økt risiko for negativ helseutvikling.

Årsak og sykdomsutvikling

Hovedstressor er den traumatiske hendelsen og de følelsesmessige reaksjonene til denne.

Ulike symptomer beskriver hvordan hendelsen kan gjenoppleves. Gjentatte og uønskede tanker og bilder fra det som skjedde kommer stadig tilbake både i våken tilstand og som drømmer. Mange opplever også såkalte "flashbacks" som er å oppleve at hendelsen eller deler av det som skjedde faktisk skjer igjen. I tillegg kan det å bli minnet om hendelsen vekke intense følelser eller fysiologiske reaksjoner.

Det å unngå hendelsen kan skje på et indre plan; ved at barnet unngår å ta frem hendelsen i samtaler eller i tanker. 

Det samme kan skje på det ytre plan; barnet unngår å gjøre aktiviteter eller unngår steder som kan få barnet til å tenke på det. 

Følelsesmessig nummenhet handler om at barnet kan oppleve at følelsene har endret seg, som at barnet får mindre interesse for aktiviteter som var viktige før hendelsen, barnet føler seg fremmedgjort i forhold til nære familiemedlemmer eller venner og opplever at følelseslivet har endret seg etter hendelsen.

Økt kroppslige reaksjoner etter hendelsen gir seg blant annet utslag i vansker med å sovne og hyppige oppvåkninger, redusert terskel for sinneutbrudd og vansker med å samle tankene. Sansene er i høyere beredskap enn ellers, og de reagerer på lavere stimuli enn ellers, f.eks. kan smell i en dør vekke sterke reaksjoner. Barn blir urolige og ukonsentrerte, og de kan vise endret atferdsmønster.

Symptomene

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien. Andre undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd.

Diagnosen

Formålet med behandling er å redusere symptomer og hindre et kronisk forløp som kan prege barnets naturlige utvikling. Både individualterapi, familieterapi og gruppeterapi brukes for å hjelpe barn med PTSD symptomer, selv om den vitenskapelige dokumentasjonen av effekt ikke er sterk. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi har vist seg å være den beste dokumenterte terapiformen. 

Bruk av spesifikke stressmestrings teknikker som pusteøvelser og muskelavslappingsteknikker.

Utforske den belastende hendelsen, la barnet få snakke om det som hendte.

Identifisere og korrigere uheldige følelser (eksempelvis skyldfølelse), tanker og tilpasningsreaksjoner.

Inkludere foreldre/omsorgspersoner i behandlingen.

Ingen medisiner har plass i behandlingen.

Behandling

Få forløpsstudier er utført, men noen studier viser en klar sammenheng mellom stressnivået etter hendelsen og stressnivået 6 mnd senere. Jo alvorligere traumet er, dess mer sannsynlig er det at symptomene vil vare i 6 måneder eller mer. Det utløsende traumets alvorlighetsgrad er den viktigste prognostiske faktoren.

Som for voksne, er PTSD hos barn en tilstand med høy tilleggssykelighet, og er svært ofte forbundet med angst- og depressive tilstander. I tillegg er det vist at barn med PTSD har økt grad av ulike typer atferdsvansker og rusproblematikk i ungdomstiden. Traumatiske hendelser kan derfor få svært uheldige konsekvenser for barn i en sårbar fase av livet. Særlig er noen rapporter om langtidsvirkninger etter seksuelle overgrep alarmerende.

Prognose

Posttraumatisk stresslidelse, barn

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Child Psychol Psychiatry[ta]+AND+60[vol]+AND+500[page]

Smith P, Dalgleish T, Meiser-Stedman R. Practitioner Review: Posttraumatic stress disorder and its treatment in children and adolescents. J Child Psychol Psychiatry. 2019;60(5):500-515. 

--&gt; https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/posttraumatisk-stressforstyrrelse-ptsd-hos-barn-og-ungdom/

Dyb G. Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) hos barn og ungdom. Faglig veileder for barne- og ungdomspsykiatri 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=12924674[uid]

Kilpatrick DG, Ruggiero KJ, Acierno R, et al. Violence and risk of PTSD, major depression, substance abuse/dependence, and comorbidity: results from the National Survey of Adolescents. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 2003; 71: 692-700. PMID: 12924674 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/posttraumatic-stress-disorder-in-children-epidemiology-pathogenesis-clinical-manifestations-course-assessment-and-diagnosis

McLaughlin K., Brent D., Hermann R. Posttraumatic stress disorder in children: Epidemiology, pathogenesis, clinical manifestations, course, assessment and diagnosis. Last updated Aug 11, 2016. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23880492[uid]

McLaughlin KA, Koenen KC, Hill ED et al. Trauma exposure and posttraumatic stress disorder in a national sample of adolescents. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2013; 52: 815-30. pmid:23880492 

ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Norsk versjon. 10. revisjon. Oslo : Statens Helsetilsyn, 1996 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=12150422[uid]

Saigh PA, Yasik AE, Oberfield RA, et al. An analyses of the internalizing and externalizing behaviors of traumatized urban youth with an without PTSD. Journal of Abnormal Psychology, 2002; 111: 462-470. PMID: 12150422 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=12951144[uid]

Swanston HY, Plunkett AM, O’Toole BI, et al. Nine years after child sexual abuse. Child Abuse and Neglect, 2003; 27: 967-984. PMID: 12951144 

--&gt; https://tfcbt.musc.edu/resources/pdfs/Guidelines%20Final.pdf

Saunders BE, Berliner L, Hanson RF. Child physical and sexual abuse: Guidelines for treatment (revised report: April 26, 2004). Charleston, SC: National Crime Victims Research and Treatment Center. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=16293304[uid]

Jensen TK, Gulbrandsen W, Mossige S, et al. Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children`s perspectives and the context for disclosure. Child Abuse &amp; Neglect, 2005; 29(12): 1395-1413. PMID: 16293304 