Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

BArnefattigdom

Vil du vite mer

Psykoser hos barn

Barnepsykiatri

NHI.no

Schizofreni og schizofreniliknende tilstander kjennetegnes ved fundamentale og karakteristiske endringer i tenkning og persepsjon som fører til vrangforestillinger og hallusinasjoner, samt inadekvat eller avflatet affekt.

Psykoser er relativt sjeldne tilstander hos barn og ungdom og de kan være vanskelige å vurdere. Virkelighetsoppfatningen må vurderes i forhold til barnets utviklingstrinn. En del pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien har psykotiske symptomer uten at det oppdages. Samlet er forekomsten ca 0,4 prosent. Forekomsten øker med stigende alder gjennom puberteten.

En regner med at omlag én prosent av befolkningen fyller kriteriene for en schizofrenidiagnose, og det er mulig at omtrent halvparten av disse har hatt psykotiske eller psykosenære symptomer før de har fylt 18 år.

Hva er psykoser i barne- og ungdomsalder?

Symptomene er kategorisert i positive symptomer (også kalt førsterangssymptomer) og negative symptomer. Negative symptomer er en betegnelse på symptomer som karakteriseres ved redusert funksjon eller fravær av evner.

Typiske symptomer og tegn på sinnsforvirring

Kunnskap om årsaker og sykdomsmekanismer ved psykoser er fortsatt begrenset men økende. En arvelig disposisjon er den eneste årsaksfaktoren som er vist med sikkerhet, og arveligheten er høy, mulig opp mot 80 prosent. Det innebærer at sannsynligheten for at pasienten har en slektning med liknende symptomer, er stor.

En psykose kan også være utløst av rusmisbruk.

Årsaker

Legen vil prøve å få frem om det foreligger typiske symptomer og tegn på sinnsforvirring. Hvis tilstanden har vart over én måned, og det forekommer flere av overnevnte symptomer, kan legen sette diagnosen psykose. Andre viktige opplysninger er pasientens livshistorie og eventuelle tidligere kroppslige sykdommer. Det foretas også en vanlig kroppsundersøkelse for å utelukke kroppslig sykdom.

Behovet for å utføre andre undersøkelser gjøres på sykehuset eller av spesialist. Aktuelle undersøkelser er EEG - fremstilling av hjernens elektriske aktivitet, MR-bildeundersøkelse av hjernen - den kan vise skader, svulster og misdannelser, og nevropsykologisk testing - testing av blant annet intelligens, oppmerksomhet/konsentrasjon, romfølelse.

Diagnostikk

Målet er å stabilisere situasjonen i og rundt pasienten så godt som mulig. I tillegg tilstrebes maksimal symptomreduksjon samtidig med minst mulig bivirkninger. Pasienten skjermes i akuttsituasjonen for å dempe uro og sinnsforvirring. Råd og informasjon til pasienten og de pårørende er en viktig del av behandlingen, og er ment å redusere stresset på familien. Medikamentell behandling er sentralt.

Behandling

Medikamenter

Annen behandling

Prognosen er avhengig av alder for innsetting av symptomer, symptomvarighet og utforming, grad av kognitiv svekkelse og hvordan barnet/ungdommen fungerte før vedkommende ble psykisk syk.

Tidlig debut og snikende symptomutvikling med mye negative symptomer er assosiert med en dårligere prognose. Akutt innsettende symptomer med stort innslag av positive symptomer, gjerne som følge av akutte belastninger, har en god prognose. Etableres en god allianse og god sykdomsinnsikt, bedres også prognosen i betydelig grad.

Prognose

Akutte og forbigående psykoser

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Helsedirektoratet 2013. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23114808[uid]

Farooq S. Is acute and transient psychotic disorder (ATPD) mini schizophrenia? The evidence from phenomenology and epidemiology. Psychiatr Danub 2012; 24 Suppl 3: 311-5. PMID: 23114808. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Affect Disord [ta]+AND+85[vol]+AND+293[page]

Kessing LV. Diagnostic stability in bipolar disorder in clinical practise as according to ICD-10. J Affect Disord 2005; 85(3): 293-9. 

--&gt; https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/effekten-av-antipsykotika-ved-forstegangspsykose-rapport-2021.pdf

Jardim PSJ, Borge TC, Johansen TB. Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose. Folkehelseinstituttet, Oslo 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Brief psychotic disorder

Mojtabai R. Brief psychotic disorder. In UpToDate, last updated Jul 26, 2018. 

Buchanan RW, Kreyenbuhl J, Kelly DL, Noel JM, Boggs DL, Fischer BA, et al. The 2009 schizophrenia PORT psychopharmacological treatment recommendationsand summary statements. Schizophr Bull 2010;36(1):71-93 

Chen EYH, Hui CLM, Lam MM, et al. Maintenance treatment with quetiapine versus discontinuation after one year of treatment in patients with remitted first episode psychosis: randomised controlled trial. BMJ 2010; 341: C4024. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=N Engl J Med [ta]+AND+360[vol]+AND+225[page]

Ray WA, Chung CP, Murray KT, et al. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Schizophr Res [ta]+AND+259[vol]+AND+433[page]

Hatta K, Sato K, Hamakawa H, et al. Effectiveness of second-generation antipsychotics with acute-phase schizophrenia. Schizophr Res 2009; 259: 433-43. 

Ray WA, Chung CP, Murray KT, Hall K, Stein CM. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30253321[uid]

Bergström T, Seikkula J, Alakare B, et al. The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen-year outcomes. Psychiatry Res 2018; 270: 168-175. pmid:30253321 

Hagen R, Turkington D, Berge T, Gråve RW. CBT for psychosis: a symptom based approach. London: Routledge 2010. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2015.2313

Fusar-Poli P, Cappucciati M, Bonoldi I, et al. Prognosis of Brief Psychotic Episodes: A Meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2016;73(3):211-220. doi:10.1001/jamapsychiatry.2015.2313 

Psykoser i barne- og ungdomsalder

Vil du vite mer