Inntåing - innoverrotert lårbein

Femoral anteversjon og inntåing

Inntåing er et ganske vanlig fenomen blant småbarn. En mulig årsak er at lårbeinet er rotert innover, såkalt femoral anteversjon. Femoral henspeiler på lårbeinet og anteversjon betyr innoverrotert.

Det er ingen uvanlig tilstand, og i en del tilfeller er det økt forekomst i familien. Femoral anteversjon forekommer noe hyppigere blant jenter.

Årsak

Inntåing og uttåing er blant de vanligste anatomiske variasjonene i muskelskjelettapparatet. Hos de aller fleste barna med disse utviklingsvariantene vil bena gjennom oppveksten rette seg opp spontant. En forklaring på denne rotasjonen av underekstremitetene kan føres tilbake til barnets posisjon i mors liv - hoftene bøyde og utoverroterte, mens leggene og føttene er innoverroterte.

Symptomer

Dette er en tilstand som foreldrene vanligvis blir oppmerksomme på i 3-4 års alderen til barnet. Frem til 6-7-års alderen øker gjerne feilstillingen. Barnet går med tydelig inntåing, og det kan virke litt klumsete. Noen ganger er feilstillingen såvidt uttalt at barnet har lett for å snuble i egne bein. Barnet vil ofte sitte i en "W-stilling", sett bakfra, såkalt omvendt skredderstilling, leggene på utsiden av låret og baken nede på gulvet. Som regel er begge beina innoverroterte.

Inntåing medfører vanligvis ikke smerte, og tilstanden forstyrrer ikke utviklingen av stabilitet ved gange, selv om barn med inntåing kan snuble mer enn andre barn, særlig når de er trøtte.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved at man konstaterer at barnet har en tydelig inntåing. Forføttene peker mot hverandre. Samtidig ser man også at kneskjelene vender innover, noe som forteller at årsaken befinner seg ovenfor kneleddet.

I noen tilfeller kan ikke legen utelukke medfødt grunne hofteledd, hofteleddsdysplasi, og det vil da bli tatt et røntgenbilde av hofteleddene.

Behandling

Denne skjevstillingen i lårbeinet normaliserer seg hos de aller fleste i 6-8 års alderen eller litt senere. En forventer at lårbeinet er normalt når barnet er blitt 11 år. Ingen form for behandling er vist å ha noen effekt - og er i de aller fleste tilfeller unødvendig.

I sjeldne og svært uttalte tilfeller kan det likevel komme på tale med operasjon. Inngrepet kan føre til komplikasjoner, så man forsøker å unngå operasjon.