Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Klumpfot

Bein og ledd

NHI.no

Klumpfot har et typisk utseende som er lett å gjenkjenne, og diagnosen stilles derfor uten hjelp av røntgen- eller andre undersøkelser. Hælen er vendt innover (det kalles varus-stilling eller supinasjon), mellomfoten svinger innover (addusert) og selve fotbladet peker nedover (equinus eller spissfot). Tilstanden kalles også pes equinovarus adductus. Ubehandlet er dette en feilstilling som gjør at barnet ikke vil kunne gå på normal måte.

Hva er klumpfot?

I Norge og i Europa ellers er forekomsten ganske stabil og utgjør ca. ett nytt tilfelle per 800-1000 levendefødte barn (ca. 0,1 prosent). Med ca. 60.000 fødsler årlig i Norge betyr det at ca. 70 barn får denne diagnosen hvert år. I halvparten av tilfellene foreligger forandringene på begge føttene. Tilstanden er dobbel så vanlig hos gutter som hos jenter.

Forekomst

Årsaken er ikke kjent, men det ser ut til å være en viss grad av arvelighet. Dersom et barn har klumpfot, er risiko for klumpfot hos neste barn ca. 20-doblet - det vil si ca. 2 prosent. Dersom en av foreldrene har klumpfot, er risiko hos barnet ca. 3-4 prosent.

Årsak

Diagnosen stilles ved vanlig undersøkelse av barnet kort tid etter fødsel. Diagnosen stilles også i mange tilfeller ved ultralydundersøkelse før fødsel. Det er ikke nødvendig med røntgenundersøkelse.

Diagnosen

Diagnosen stilles på fødeavdelingen, og behandlingen starter i første eller andre leveuke. Behandlingen gjennomføres i sykehusavdelinger med spesiell kompetanse for å behandle denne tilstanden.

De fleste sykehus behandler etter noe som kalles Ponsetimetoden. Dette går ut på tøyninger for å rette ut feilstillingen, hvoretter foten gipses for å holdes i best mulig stilling. Tøyninger med påfølgende gipsing gjennomføres hver uke i 6 uker etter fødselen. På dette tidspunktet vil som regel vridningen i midtre og fremre del av foten være rettet ut. Noen trenger deretter en operasjon for å forlenge akillessenen i 1/2 til 1 års alder. Etter denne operasjonen må foten holdes i rett stilling i gips i 3 uker.

Det neste leddet i behandlingen er bruk av en spesialtilpasset sko og skinne (ortose) som holder foten i riktig posisjon. Denne skinnen brukes kontinuerlig i 3 måneder. Deretter brukes ortosen hver natt, og eventuelt under søvn på dagtid, helt fram til barnet er 4 år.

Behandlingen er krevende og langvarig og medfører ekstra belastning både på foreldre og barn.

Behandling

Tilbakefall og behov for nye behandlingsomganger med tøyning og gips forekommer i ca. 15 prosent av tilfellene. Dersom man ikke kommer til målet med gips- eller ortosebehandling, hender det i unntakstilfeller at operasjon er aktuelt. Noen steder har operasjon vært rutinebehandlingen, men resultatene er dårligere enn ved Ponsetimetoden.

En studie med 30 års oppfølging viste at resultatet var utmerket eller godt hos 80 prosent etter behandling med Ponseti-metoden. Etter behandlingen har foten et normalt utseende og tåler vanlig belastning, men mange opplever at foten er litt stiv.

Prognose

Patel M. Clubfoot. Medscape, last updated Apr 16, 2017. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26539903[uid]

Dodwell E, Risoe P, Wright J. Factors Associated With Increased Risk of Clubfoot: A Norwegian National Cohort Analysis. J Pediatr Orthop. 2015 Dec;35(8):e104-9. PMID: 26539903 

Barker S, Chesney D, Miedzybrodzka Z, et al. Genetics and epidemiology of idiopathic congenital talipes equinovarus. J Pediatr Orthop. 2003;23:265-272. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=37680947[uid]

Smythe T, Rotenberg S, Lavy C. The global birth prevalence of clubfoot: a systematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine. 2023 Aug 30;63:102178. PMID: 37680947 

Perry DC, Tawfiq SM, Roche A, et al. The association between clubfoot and developmental dysplasia of the hip. J Bone Joint Surg Br. 2010;92:1586-1588. 

Carney BT, Coburn TR. Demographics of idiopathic clubfoot: is there a seasonal variation? J Pediatr Orthop. 2005;25:351-352. 

Bridgens J, Kiely N. Current management of clubfoot (congenital talipes equinovarus). Clinical review. BMJ 2010; 340: c355. 

Gray K, Pacey V, Gibbons P, et al. Interventions for congenital talipes equinovarus (clubfoot). Cochrane Database Syst Rev. 2014;(8):CD008602. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25985372[uid]

Jeans KA, Erdman AL, Jo CH, Karol LA. A Longitudinal Review of Gait Following Treatment for Idiopathic Clubfoot: Gait Analysis at 2 and 5 Years of Age. J Pediatr Orthop. 2016 Sep. 36 (6):565-71. PMID: 25985372. 

Staheli L, ed. Clubfoot: Ponseti management, 3rd ed. Seattle, WA: Global HELP; 2009. 

Cooper DM, Deitz FR. Treatment of idiopathic clubfoot: a thirty year follow-up note. J Bone Joint Surg AM 1995; 77: 1477-89. 

Bar-On E, Mashiach R, Inbar O, et al. Prenatal ultrasound diagnosis of club foot: outcome and recommendations for counselling and follow-up. J Bone Joint Surg Br. 2005;87-B:990-993. 