Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Brystkasse

Skoliose, skjev rygg

Vil du vite mer

Traktbryst

Bein og ledd

NHI.no

Den beinede delen av brystveggen består fortil av ribbeina og brystbeinet. De øverste 5-7 ribbein "vokser sammen med" brystbeinet, men de siste centimetrene inn mot brystbeinet består av brusk og ikke bein.

Traktbryst er en medfødt feil (deformitet) i brystveggen der flere ribbein og brystbeinet vokser unormalt og danner en fordypning i fremre brystvegg. Tilstanden betegnes også innsunket brystvegg og pectus excavatum. Typisk påvises tilstanden ved fødselen, og over 90 prosent av tilfellene diagnostiseres i løpet av første leveår. Forverring av tilstanden og opptreden av symptomer skjer vanligvis i forbindelse med hurtig beinvekst i de første tenårene. Dog får de færreste fysiske plager av tilstanden.

Traktbryst er den dominerende deformiteten i brystveggen (90 prosent) og er langt hyppigere enn 

 (5-7 prosent). Ca. 1 av 300-400 nyfødte har tilstanden. Hos gutter forekommer denne unormale tilstanden oftere enn blant jenter (3:1).

Hva er traktbryst?

Den nøyaktige mekanismen som er skyld i denne unormale bein- og bruskdeformiteten, er ikke kjent. Ingen arvelig svikt er avdekket, men familiær forekomst rapporteres hos opptil 35 prosent av tilfellene. Tilstanden forekommer ofte hos personer med Marfans syndrom.

Det foreligger en vekstforstyrrelse der veksten av bein og brusk i fremre brystvegg er unormal og omfatter 4-5 ribbein på begge sider av brystbeinet. Vekstforstyrrelsen foreligger hovedsaklig i bruskdelen av ribbeina. Brystbeinet skyves innover som følge av den unormale veksten. Størrelsen av defekten varierer fra milde til svære tilfeller, og noen har betydelig asymmetri mellom venstre og høyre side.

Årsak

Hva kan traktbryst føre til? Det er noe uenighet om i hvilken grad defekten fører til forstyrrelser i hjertelungefunksjon som følge av sammentrykning av lungevev og forskyvning av hjertet. Belastningstester beskrives som regel som normale, men en viss begrensning i lungenes bevegelighet kan påvises ved lungefunksjonstester. Hjertefunksjonen er normal, men en klaffefeil (mitralklaff-prolaps) rapporteres hos 20-60 prosent.

Flere studier tyder på at pasienter med traktbryst, som gruppe, har redusert lungefunksjon sammenlignet med friske. Studier tyder også på at operasjon forbedrer lungefunksjonen hos pasienter som har redusert lungefunksjon før operasjonen.

Traktbrystet kan i noen tilfeller trykke mot høyre hjertekammer av hjertet. Studier har vist at hjertets slagvolum kan være redusert, først og fremst i sittende eller stående stilling. Operasjon synes å øke slagvolumet hos slike pasienter.

De fleste pasienter har ingen fysiske plager av defekten. Mange tar kontakt med lege i tenårene fordi defekten da blir større og i noen tilfeller også forårsaker fysiske plager. Tilstanden oppleves som skjemmende av mange tenåringer, og de får problemer med selvbildet og opplevelsen av kroppen sin. Noen klager over bryst- og ryggsmerter, og hos noen foreligger samtidig 

 (skjev rygg). Ofte er det vanskelig å bedømme om eventuell nedsatt utholdenhet skyldes brystveggs-defekten.

Ved undersøkelsen finnes typisk en forsenkning i fremre brystvegg. Dybden på defekten og eventuell asymmetri i brystveggen vil variere fra pasient til pasient. Vanligvis er nedre tredjedel av brystbeinet mest involvert, mens øvre tredjedel virker tilnærmet normal. Hjertelydene er vanligvis forskjøvet til venstre. En eventuell hjerteklaff-feil kan høres som en klikkelyd når legen lytter på brystet. Det kan forekomme skjevhet i ryggen (skoliose), men den er egentlig uavhengig av tilstanden. Påfallende mange har en flat eller til dels fremoverkrummet rygg i skulderområdet. Det er usikkert om dette er en ubevisst endring i kroppsholdningen for å skjule brystveggsdefekten, eller om det er en ledsagende defekt i denne delen av ryggen.

Ingen laboratorieprøver er av spesiell verdi, men lungefunksjonstester kan være påkrevd dersom pasienten klager over nedsatt fysisk prestasjonsevne. Røntgen av brystkassen bør tas. Det gir informasjon om det foreligger forandringer inne i brysthulen, grad av eventuell sammentrykning av lungevev og forskyvning av organer. Røntgenbildene viser også grad av forskyvning av brystbeinet og dets forhold til ryggsøylen. Bildene sier imidlertid lite om de involverte ribbeina, fordi bruskdelen ikke synes på røntgen. Andre undersøkelser er bare unntaksvis aktuelle.

Diagnosen

Barn/ungdom som opplever tilstanden kosmetisk skjemmende og er motivert for behandling, bør henvises til spesialist. Det samme gjelder de som har fysiske plager av sitt traktbryst. Målet med behandlingen er å kunne oppnå bedring av hjertelungefunksjonen hos pasienter med redusert funksjon, eventuelt foreta en kosmetisk forbedring.

Operasjon kan gjøres for å korrigere defekten i brystveggen. Ved klart nedsatt fysisk prestasjonsevne er det rimelig god grunn til operasjon. I de tilfellene der formålet er kosmetisk bedring, bør dette diskuteres nøye mellom deg som har traktbryst og en lege som er spesialist på området. Det er få kirurger som har ekspertise i slike inngrep, og inngrepet vil medføre en god del ubehag for deg i en periode.

Operasjonsmetodene har endret seg med årene. Siden 2005 har man ved Rikshospitalet i Norge hatt et tilbud om såkalt minimal invasiv kirurgi. Ved dette inngrepet (Nuss prosedyre) slipper man å måtte åpne brystkassen. Inngrepet medfører at man opererer inn en stålspile som over tid presser forsenkningen utover. Etter 2-3 år fjernes stålspilen. Resultatene fra slike operasjoner er gode. Ideell operasjonsalder er 8 til 12 år, men teknikken kan også anvendes på voksne pasienter. Opererte pasienter følges med regelmessige kontroller etter inngrepet. Barnet må være forberedt på mye smerter i noen uker etter operasjonen. De får bedøvelse i ryggmargskanalen i 3-9 dager etter operasjonen. I tillegg får de smertestillende som tabletter og eventuelt i sprøyteform. Paracet og Ibux brukes i noen uker etter utskrivelse. Smertene blir helt borte etter 1-2 måneder. Det opererte barnet må være noe forsiktig med vridning og støt mot brystkassen de første 6 månedene. Så kan barnet delta i normale aktiviteter.

Behandling

Ubehandlede pasienter synes å ha en utmerket helse over tid. De har ingen økt sykelighet. Også de som blir opererte, har en utmerket prognose.

Prognose

Hebra A. Pectus excavatum. Medscape, last updated Oct 30, 2018. 

Kelly RE Jr, Mellins RB, Shamberger RC, Mitchell KK, Lawson ML, Oldham KT, et al. Multicenter study of pectus excavatum, final report: complications, static/exercise pulmonary function, and anatomic outcomes. J Am Coll Surg. 2013 Dec. 217(6):1080-9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Curr Opin Pediatr[ta]+AND+23[vol]+AND+486[page]

Frantz FW. Indications and guidelines for pectus excavatum repair. Curr Opin Pediatr. 2011 Aug;23(4): 486-91. 

Kelly RE, Goretsky MJ, Obermeyer R, et al. Twenty-one years of experience with minimally invasive repair of pectus excavatum by the Nuss procedure in 1215 patients. Ann Surg. 2010 Dec. 252(6):1072-81. 

Sarwar ZU, DeFlorio R, O'Connor SC. Pectus excavatum: current imaging techniques and opportunities for dose reduction. Semin Ultrasound CT MR. 2014;35:374-81. doi: 10.1053/j.sult.2014.05.003 

Hebra A. Minimally invasive repair of pectus excavatum. Semin Thorac Cardiovasc Surg. 2009 Spring. 21(1):76-84. 

Li G, Jiang Z, Xiao H, Wang M, Hu F, Xie X, et al. A novel modified nuss procedure for pectus excavatum: a new steel bar. Ann Thorac Surg. 2015 May. 99 (5):1788-92. 

Mao YZ, Tang S, Li S. Comparison of the Nuss versus Ravitch procedure for pectus excavatum repair: an updated meta-analysis. J Pediatr Surg. 2017; 52(10):1545-1552. PMID: 28606386. 