Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

medisin barn

Legemiddelbehandling av barn

Diverse

NHI.no

Til tross for at sykeligheten og dødeligheten blant barn i Norge er lav, er forbruket av legemidler relativt høyt. Data fra Reseptregisteret viser at omtrent halvparten av alle barn i alderen 0-9 år får forskrevet minst ett reseptpliktig legemiddel hvert år, mot to av tre i befolkningen ellers. I tillegg kommer bruk av reseptfrie midler. De mest brukte legemidlene hos barn er smertestillende og febernedsettende midler (i all hovedsak paracetamol), legemidler som virker på luftveiene (astmamidler, allergimidler, slimhinneavsvellende nesespray og hostemiksturer), antibiotika og ulike typer hudmidler til lokal bruk.

Barn er en gruppe som utviklingsmessig, fysiologisk og psykologisk er forskjellig fra voksne. Samtidig er det store innbyrdes forskjeller i gruppen «barn»; et nyfødt eller for tidlig født barn kan ikke sammenlignes med et barn i førskole- eller skolealder, eller en ungdom.

De største forskjellene sammenlignet med voksne ses hos nyfødte og spesielt hos for tidlig fødte barn. For barn som er eldre enn 6-8 måneder, er det få viktige forskjeller i forhold til voksne når det gjelder opptak, fordeling, nedbrytning og utskillelse av legemidler.

Spesielle farmakologiske forhold hos barn

Hos de minste barna er magesekkens tømningshastighet og bevegelsen i tarmen generelt sett lavere og også mer variabel enn hos eldre barn og voksne. Dette kan forsinke opptaket av legemidler, noe som vil gi en langsommere innsettende effekt for legemidler der en rask effekt er ønskelig. Det vil imidlertid vanligvis ikke ha betydning for den totale mengden legemiddel som absorberes og dermed heller ikke for effekten ved langtidsbehandling. Hos eldre barn er opptaket fra tarmen som hos voksne.

Huden er tynn, ikke minst hos de minste barna. Legemidler som smøres på huden, kan dermed gi uønskede effekter i hele kroppen (systemiske effekter), mens intensjonen egentlig bare er en lokal virkning. Påsmøring over store områder, på områder hvor hud ligger mot hud (hudfolder og ledd som armhulen) og der salven/kremen dekkes over av en tett bandasje (okklusjonsbehandling - dette gir en sterkere behandlingseffekt), øker risikoen for uønskede effekter i hele kroppen ytterligere. Lokal bruk av glukokortikoider ("kortinonpreparater") på huden krever spesiell oppmerksomhet. Også ved annen lokalbehandling (for eksempel ved bruk av nesedråper/nesespray og inhalasjonspreparater) er risikoen for at behandlingen gir effekter ut over lokaleffekten større hos barn enn hos voksne.

Opptak (absorpsjon)

Legemidler fraktes i blodet delvis bundet til såkalte plasmaproteiner. Den andelen som ikke er bundet til plasmaproteiner, er den som gir effekt. For tidlig fødte og nyfødte barn har lavere konsentrasjon av proteiner i blodplasma, og proteinenes evne til å binde legemidler er lavere enn hos eldre barn og voksne. Når man måler konsentrasjonen av legemidler i blodet, måles summen av fritt og proteinbundet legemiddel. Dersom små barn får målt samme konsentrasjon av et legemiddel som det større barn/voksne bør ha, vil de minste barna risikere å være overbehandlet.

Hos de minste barna er barrieren mellom blod og hjerne ikke fullt utviklet. Dette kan få betydning for legemidler som skal virke i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) eller som gir bivirkninger herfra. Den uferdige barrieren gjør at relativt mer legemiddel vil bli transportert inn i hjernen, og barn vil kunne reagere kraftigere på både effekter og bivirkninger av legemidler som påvirker sentralnervesystemet.

Fordeling (distribusjon)

Omdannelse av legemidler i leveren skjer langsommere hos de som er for tidlig født og nyfødte pga. at de ennå ikke har nok av de enzymene som bryter ned legemidler. Dermed må dosen per kg kroppsvekt være lavere i denne aldersgruppen. Kapasiteten øker imidlertid relativt raskt etter fødselen, og ved 3-6 måneders alder er omsetningashastigheten som regel på samme nivå som hos voksne (regnet per kg kroppsvekt). 

Utskillelse av legemidler via nyrene er betydelig lavere hos for tidlig fødte og nyfødte barn enn senere i barnealderen, og nyrenes evne til å filtrere og skille ut legemidler modnes senere enn leverfunksjonen. Det tar gjerne 6-9 måneder før kapasiteten er på samme nivå som hos voksne. Derfor må dosen av legemidler som utskilles umetabolisert i nyrene være svært lav per kg kroppsvekt hos de minste barna. Dette gjelder for eksempel mange antibiotika.

Nedbrytning (metabolisme) og utskillelse (ekskresjon)

Selv om man gir et legemiddel i en dose som gir samme legemiddelkonsentrasjon på virkestedet som hos voksne, kan barn få andre effekter. Årsakene til dette er lite kjent, men hos barn som bruker slike legemidler har man sett kraftigere effekt og økt bivirkningsrisiko. For noen legemidler virker det som om barna må få lavere doser av medisinen enn den man tro ut fra kjente mekanismer. En slik legemiddelgruppe er opioider, for eksempel morfin.

Noen legemidler kan gi andre bivirkninger hos barn enn hos voksne. For eksempel kan bruk av enkelte beroligende midler (benzodiazepiner som diazepam, midazolam etc.) gi uro og hyperaktivitet hos barn. Siden barn er i vekst og ikke alle organene er ferdig utviklet, kan det oppstå spesielle bivirkninger relatert til utvikling og vekst. To eksempler på dette er at tetrasykliner (antibiotika) kan gi misfarging av tennene og at langtidsbruk av glukokortikoider ("kortisonpreparater") kan gi veksthemming.

Følsomhet på virkestedet

Valg av riktig legemiddelform er avgjørende for å få til en god legemiddelbehandling av barn.

Valg av legemiddelform hos barn

Tabletter og kapsler

Smeltetabletter

Mikstur

Stikkpiller

Midler til inhalasjon

Barn er spesielt utsatt for feilmedisinering. Den viktigste årsaken til dette at dosen ofte må regnes ut basert på kroppsvekt for hvert enkelt barn. Desimalfeil som fører til at barnet får 10 eller 100 ganger høyere dose enn tiltenkt, er den vanligste regnefeilen. I tillegg er dosene til de minste barna ofte er så lave at marginen for feil ved unøyaktig oppmåling av volumet (miksturer, injeksjonsvæske etc.) er svært liten. Noen ganger mangler det tilpassede legemiddelformer og doseringsstyrker til barn. Dobbeltkontroller er rutine ved doseringsutregninger i sykehus, og apotek etterser legers utregning og reagerer om de virker unormale.

For å unngå at barn tar legemidler de ikke skal ha, er det svært viktig at legemidler oppbevares på et utilgjengelig sted. Dette gjelder både legemidler som barnet selv skal ha og de legemidlene som voksne i huset bruker.

Også reseptfrie legemidler kan være farlige for barn! Legemiddelforgiftninger opptrer hyppigst hos barn mellom ett og tre år. Hvert år får Giftinformasjonen ca. 40.000 henvendelser, nesten halvparten av disse gjelder spørsmål om forgiftninger etter at et barn selv har forsynt seg med medisiner.

Feilmedisinering/forgiftninger

Ideelt sett burde det foreligge dokumentasjon på effekt og sikkerhet av alle legemidler før de tas i bruk hos barn. Siden barn som trenger legemidler er en relativt liten gruppe sammenlignet med voksne, og med mange ulike egenskaper vil det være både vanskeligere og mindre lønnsomt for legemiddelprodusentene å utføre studier på barn. Følgen blir at det mangler dokumentasjon om bruk av mange legemidler til barn.

Inntil halvparten av legemidlene som brukes til barn utenfor sykehus og opptil 90 prosent av legemidlene som brukes til barn på sykehus er ikke godkjente for bruk i aktuell aldersgruppe, siden det mangler studier som bekrefter trygg bruk hos barn. Ved slik bruk av legemidler må man være spesielt aktpågivende ved valg av dosering og følge opp ekstra nøye med tanke på effekt og bivirkninger. Dette gjelder i enda større grad for legemidler som heller ikke er godkjente til bruk hos voksne og som brukes på såkalt registreringsfritak (godkjenningsfritak).

Dokumentasjonsgrunnlaget for bruk hos barn