Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodsukkermåling

Type 1-diabetes

Type 2-diabetes, oversikt

Sterkt forhøyet blodsukker (hyperglykemi)

Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved type 1-diabetes

Autoimmune sykdommer

Sunt kosthold

Diabeteskontroll, type 1

Insulinbehandling, type 1

Lavt blodsukker, hypoglykemi, ved diabetes

Insulinbehandling ved infeksjoner

Vil du vite mer

Diabetes hos barn

Hormonsykdommer

NHI.no

Galleblære og bukspyttkjertel

Det blodsukkerregulerende hormonet insulin produseres i bukspyttkjertelen (pankreas).

Diabetes er en sykdom i bukspyttkjertelen (pankreas) som fører til manglende utskillelse av hormonet insulin, og derved forstyrrelser i omsetningen av sukker i kroppen. 99 prosent av barn med diabetes mellitus har diabetes type 1, det vil si den formen hvor insulinproduksjonen gradvis avtar og blir borte. De er helt avhengige av insulintilførsel, og diabetes type 1 kalles derfor også den insulinavhengige formen. 

Hva er diabetes hos barn?

Sukkeromsetningen ved diabetes

Type 1- og type 2-diabetes

Forekomst

Når blodsukkeret blir høyt nok, vil noe av sukkeret skilles ut i urinen. Sukkeret binder væske, noe som medfører at barnet vil tisse oftere enn før og i større mengder. Som følge av dette vil barnet tape væske og plages med unormal tørste. Det er typisk at barnet også spiser mer enn før, men det går likevel ned i vekt. I tillegg får de fleste etter hvert allmennsymptomer som slapphet, urolig søvn og irritabilitet.

I noen tilfeller kan sykdommen debutere med mer alvorlige symptomer. På grunn av 

 og manglende sukker inne i cellene, vil det dannes "ketoner" fordi cellene må forbrenne fett i mangel av sukker. Ketonene har en egenskap som gjør at blodet blir surt (lavere pH). Denne kombinasjonen av for mye sukker og syrer i blodet er farlig. Symptomene er blant annet sterk tørste, væsketap, magesmerter med brekninger, tung og dyp pust, svekket bevissthet og acetonlukt av ånden. Tilstanden krever øyeblikkelig innleggelse i sykehus.

Over 97 prosent av barn med diabetes har den insulinavhengige formen type 1-diabetes. Ekspertene mener at dette er en såkalt 

 rettet mot bukspyttkjertelen. Det innebærer at kroppens immunforsvar går til angrep på sin egen bukspyttkjertel, noe som igjen resulterer i at den insulinproduserende delen av kjertelen blir ødelagt. Symptomene på diabetes kommer når ca 90 prosent av den insulinproduserende delen av bukspyttkjertelen er satt ut av funksjon. Grunnen til at en slik reaksjon settes i gang, er ikke fullstendig klarlagt, muligens kan prosessen utløses av en infeksjon. Det er også sannsynlig at arvelige faktorer er av betydning.

Ved MODY er årsaken en arvelig genfeil. 

Årsaker

Sykdommen fører til forstyrrelser i omsetningen av sukker i kroppen. Dette resulterer i at mengden sukker i blodet øker, og diagnosen kan stilles ved enkle målinger av blodsukker med påvisning av forhøyet blodsukker (forhøyet blodglukose).

Det er satt opp grenser for normalt og forhøyet blodsukker, og de samme grensene benyttes over hele verden. Diagnosen diabetes mellitus type 1 stilles når måling av langtidsblodsukkeret, HbA1c, viser en verdi på 6,5 prosent eller høyere. Diagnosen kan også stilles dersom en fastende blodprøve tatt i armen eller ved stikk i finger, viser en verdi på 7,0 mmol/L eller høyere. I noen tilfeller hvor det er usikkerhet om diagnosen, gjøres sukkerbelastning. Barnet møter da fastende, og det drikker en bestemt sukkermengde (75 g) løst opp i væske på noen få minutter. Blodsukkeret måles etter to timer. Hvis veneprøven fra armen er høyere enn 11,0 mmol/L, eller prøven fra fingeren er høyere enn 12,2 mmol/L, så har barnet (du) diabetes.

For å avklare hvilken type diabetes som foreligger, er det vanlig å måle et stoff som kalles C-peptid i blod. Dette er et mål på barnets egenproduksjon av insulin, og C-peptid vil være merkbart senket hvis det dreier seg om type 1-diabetes.

Diagnosen

Behandlingen av type 1-diabetes består alltid i tilførsel av insulin. Videre er det viktig å iverksette tiltak med tanke på kosthold og fysisk aktivitet. Vi kan dele behandlingen inn i egenbehandling og medikamentell behandling.

Behandling

Egenbehandling

Medikamentell behandling

Insulinpumpe og kontinuerlig glukose overvåking

Justeringer av insulindosen

Komplikasjoner

Akutte komplikasjoner

Senkomplikasjoner

Regelmessig måling av blodsukkeret er livsnødvendig for personer med diabetes type 1. I tillegg anbefales å måle HbA1c ved legekontroller, som er et mål på hvordan blodsukkeret har vært over de siste ukene. Blodsukkeret gir et øyeblikksbilde, mens HbA1c gir et oversiktsbilde. Slike målinger tas hos legen, og de gjennomføres vanligvis tre-fire ganger i året. Legen kontrollerer også øyne, nyrer og nerver. Videre bør også vekst og vektutvikling følges nøye.

Blodsukkerkontroll

Diabetes mellitus er en kronisk og livslang sykdom. Ved diabetes type 1 er man avhengig av insulinbehandling hele livet. Graden av blodsukkerregulering er av største betydning for hvordan sykdommen skal påvirke livsløp og livskvalitet. Ved god kontroll over blodsukkeret lever man like lenge som personer uten diabetes.

Prognose

Det er vanlig at en spesialutdannet sykepleier gir opplæring i setting av insulin og blodsukkermåling på sykehuset. Et behandlingsopplegg utarbeides på en barneavdeling, og i sammenheng med dette gis også opplæring om sykdommen. For å få ytterligere informasjon kan du ta kontakt med:

Hvordan kan jeg få mer informasjon?

Diabetes mellitus hos barn

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/25?q=Type%201%20diabetes&amp;c=suggested

Nicholson E, Ng SM, Kar P. Type 1 diabetes. BMJ BestPractice, last updated 28 Jul 2021. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=5962&amp;menuitemkeylev2=5964&amp;key=144423

Bratke H, Bangstad H-J, Njølstad PR. Diabetes mellitus. Generell veileder i pediatri. Sist revidert 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30058221[uid]

DiMeglio LA, Acerini CL, Codner E, et al. (2018) ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2018: Glycemic control targets and glucose monitoring for children, adolescents, and young adults with diabetes. Pediatr Diabetes 19 Suppl 27: 105-114. PMID: 30058221 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30226024[uid]

Mayer-Davis EJ, Kahkoska AR, Jefferies C, et al. ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2018: Definition, epidemiology, and classification of diabetes in children and adolescents. Pediatr Diabetes. 2018;19 Suppl 27(Suppl 27):7-19. PMID: 30226024 

Usher-Smith J, Thompson MJ, Sharp SJ, Walter FM. Factors Associated with the presence of diabetic ketoacidosis at diagnosis of diabetes in children and young adults: a systematic review. BMJ 2011; 343: d4092. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Eur J Pediatr[ta]+AND+180[vol]+AND+597[page]

Auzanneau M, Karges B, Neu A, et al. Use of insulin pump therapy is associated with reduced hospital-days in the long-term: a real-world study of 48,756 pediatric patients with type 1 diabetes. Eur J Pediatr. 2021;180(2):597-606. 

Informasjon

Artikler

Templates