Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

barnehagebarn

Brennkopper (impetigo)

Vil du vite mer

Barnemark

Infeksjoner

NHI.no

Barnemark, også kalt småmark eller oxyuris, er infeksjon med marken 

 i tykktarmen. Det er en liten gulhvit mark. Voksne individer måler 8-13 mm x 0,5 mm. Mennesket er den eneste verten, og en person smittet med barnemark kan huse fra noen få til flere hundre mark. Smitte overføres med egg som legges på huden ved endetarmsåpningen, via fingre direkte eller ved omveier inn i munnen.

Barnemarkegg, forstørret.

Barnemark er vanlig over hele verden i både tempererte og tropiske klimaer. Den forekommer hyppigst blant skolebarn i alderen 5 til 10 år, og den er forholdsvis uvanlig blant barn under 2 år. Tilstanden er sjeldnere hos voksne. Ofte er flere personer i en husstand eller institusjon (barnehage) smittet.

Smitte skjer fra endetarm til munn. Du kan bli smittet ved kontakt med en person som har egg fra barnemark på hendene, ved mat som er berørt av fingre med smittestoff, eller at egg kan sveve i luften når man rister sengetøy eller håndklær som er forurenset (sjelden smittemåte). Egg kan overleve i dager utenfor kroppen, særlig ved høy fuktighet. Ved dårlige hygieniske forhold og tettboddhet er du ekstra utsatt for å smittes med denne tilstanden. Spredning innad i familier er vanlig.

Den voksne marken slår seg ned i første del av tykktarmen og nærliggende tarmområder, bl.a. blindtarmen, og er løslig festet til slimhinnen. Gravide hunner kryper ut gjennom endetarmsåpningen (anus) til den omgivende huden, hvor de legger egg. Dette skjer vanligvis om natten. Eggene blir smittsomme i løpet av ca. 6 timer og kan smitte andre, eller de kan på nytt komme over i fordøyelseskanalen når de kommer inn i munnen via smittet mat, drikke eller hender. Når de svelges, vil eggene klekkes i tolvfingertarmen, og larvene vil vandre videre ned til tykktarmen. Ny infeksjon kan også oppstå ved at nyklekkede larver kan krype inn i tykktarmen via endetarmsåpningen.

Eggene klekkes til larver etter kort tid høyt oppe i tarmkanalen, og larvene vokser og vandrer derfra ned til tykktarmen. Fra man spiser/smittes med egg, tar det 3-4 uker før det er utviklet en voksen eggbærende hunn.

Eggene overlever i opptil 2 uker utenfor en vert. Voksne hunnmarker kan leve i omtrent 3 måneder inne i tarmen.

Årsak

Når eggene legges i huden rundt endetarmsåpningen, kan dette føre til lokal irritasjon i huden og kløe, hyppigst rundt endetarmsåpningen, men også rundt skjedeåpningen. De fleste plages svært lite, og mange er helt uten plager. Men kløen kan hos noen være intens og forstyrrende. Det er typisk at det først og fremst klør om kvelden og natten. Marken kryper da ut på huden rundt endetarmsåpningen for å legge egg. I noen tilfeller kan man observere marken direkte. Søvnvansker, rastløshet og irritabilitet er vanlige symptomer, særlig hos barn. Når man klør seg, kan man få egg på fingrene og under neglene, og overføre egg til omgivelsene.

En sjelden gang kan barnemark også medføre magesmerter.

Sterk kløe rundt endetarmsåpningen eller skjeden kan føre til sårhet og irritasjon i huden, eventuelt sår med muligheter for betennelse, f. eks. 

En typisk sykehistorie og observasjon av småmark rundt endetarmsåpningen gir diagnosen.

Diagnosen kan bekreftes ved å påvise egg i mikroskop. Prøven tas ved å trykke en vanlig blank teip-bit (tapen 

 være helt blank) mot huden omkring anus, egg fester seg da til teipen. Spør på legekontoret om de undersøker prøven selv, eller sender til et laboratorium. Dersom de sender til laboratorium, må tapen festes på et objektglass (glassplate som benyttes for å undersøke prøver i mikroskop) for at laboratoriet skal ha mulighet til å undersøke prøven. Eggene er enkle å se i et vanlig mikroskop. Sjansen for "fangst" er størst hvis prøven tas om natten eller om morgenen, før toalettbesøk, vasking eller dusjing. Det anbefales å ta to til tre avtrykk (tape-biter) for å sikre at man får med det som er der. En enkel prøve påviser egg bare i ca. 50% av tilfellene, mens tre prøver øker fangsten til 90%.

Diagnosen

, dreper marken. Middelet anbefales i de fleste tilfeller til hele familien, også de som ikke har symptomer, for å sikre at marken utryddes. Behandlingen bør gjentas etter 2 uker. Disse midlene fås på apoteket uten resept. Begge preparatene doseres som en enkeltdose, og kan brukes av barn over ett år og opptil voksen alder.

Vermox er førstevalg, men begge preparatene er effektive. Til gravide anbefales Vanquin

(Pyrvin), fordi det er usikkert om Vermox kan være skadelig i svangerskap. Ved behandling med Vanquin blir avføringen rød.

I noen tilfeller hjelper ikke disse midlene. Andrevalg er da albendazol (Zentel) som fås på resept, men der legen må søke om registreringsfritak. Doseringen er 400 mg som en engangsdose. Behandlingen bør gjentas etter omtrent 14 dager.

Samtidig er det viktig med strenge hygieniske tiltak. Man bør klippe neglene korte og rense dem daglig, vaske hendene nøye før hvert måltid og kokvaske håndklær, sengetøy og undertøy dagen etter at behandlingen er gjennomført.

Selv om behandlingen er effektiv, er gjentatte infeksjoner vanlig. Fordi andre familiemedlemmer ofte også er smittet, kan det være at behandlingen "glipper" hos noen, og da øker faren for ny infeksjon. I noen tilfeller kan det også være andre barn i barnehage eller andre nære skolevenner som er "bærere" av infeksjon. Foruten at alle i familien behandles samtidig, er det viktig å understreke behovet for streng personlig hygiene. Det vil si å vaske hender og rense negler. Spesielt viktig med håndvask før alle måltid eller ved tilberedning av mat, og etter toalettbesøk.

Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barn i en barnehage ved påvist enkelttilfelle hos et barnehagebarn.

Behandling

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/443

Smith MJ. Pinworm infection. BMJ Best Practice, last reviewed July 2019, siden besøkt 27.08.19. 

Bøås H, Tapia G, Sødahl JA, et al. Enterobius vermicularis and Risk Factors in Healthy Norwegian Children. Pediatr Infect Dis 2012; 31: 927-30. pmid: 22531241 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31064642[uid]

Wendt S, Trawinski H, Schubert S et al. The Diagnosis and Treatment of Pinworm Infection. Dtsch Arztebl Int 2019; 116: 213-19. pmid:31064642 

Ramezani MA, Dehghani MR. Relationship between Enterobius vermicularis and the incidence of acute appendicitis. Southeast Asian J Trop Med Public Health. January 2007. 38:20-3 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Dtsch Arztebl Int[ta]+AND+116[vol]+AND+213[page]

Wendt S, Trawinski H, Schubert S, Rodloff AC, Mössner J, Lübbert C. The Diagnosis and Treatment of Pinworm Infection. Dtsch Arztebl Int. 2019;116(13):213-219. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int J Parasitol[ta]+AND+49[vol]+AND+541[page]

Gyorkos TW, St-Denis K. Systematic review of exposure to albendazole or mebendazole during pregnancy and effects on maternal and child outcomes, with particular reference to exposure in the first trimester. Int J Parasitol. 2019;49(7):541-554. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/marksykdommer---veileder-for-helsep/#behandling-ved-marksykdommer

Folkehelseinstiuttet. Marksykdommer - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. FHI. Oslo: 02.03.10, sist oppdatert 28.10.19, siden besøkt 27.08.19 

--&gt; https://relis.no/sporsmal_og_svar/?id=4-8915

RELIS database 2022; spm.nr. 8915, RELIS Midt-Norge. Mebendalzol hos gravid. Siden besøkt 12.09.2023 

--&gt; UKTIS (UK teratology information service). Treatment of threadworm/pinworm in pregnancy. Version: 3.1. (Sist oppdatert: Januar 2023).
https://uktis.org/monographs/use-of-anthelmintics-in-pregnancy/

UKTIS (UK teratology information service). Treatment of threadworm/pinworm in pregnancy. Version: 3.1. (Sist oppdatert: Januar 2023). 

--&gt; https://www.legemiddelhandboka.no/G7/Graviditet_og_legemidler

Norsk legemiddelhåndbok. G7 Graviditet og legemidler. Oslo. Sist endret 15.05.2019. Siden besøkt 12.09.2023 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27189319[uid]

Torp-Pedersen A, Jimenez-Solem E, Cejvanovic V et al. Birth outcomes after exposure to mebendazole and pyrvinium during pregnancy - A Danish nationwide cohort study. J Obstet Gynaecol. 2016 Nov;36(8):1020-1025. Epub 2016 May 18. PMID: 27189319 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24331127[uid]

Bøås H, Tapia G, Rasmussen T, Rønningen KS. Enterobius vermicularis and allergic conditions in Norwegian children. Epidemiol Infect 2014; 142: 2114-20. pmid:24331127 