Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

omgangssyke

Norovirus

Rotavirusinfeksjon

Omgangssyke og væskebehandling

Vil du vite mer

Omgangssyke (virus)

Infeksjoner

NHI.no

Omgangssyke er et folkelig begrep for smittsom mageinfeksjon, som i de aller flest tilfeller skyldes virusinfeksjon. Sykdommen varer normalt fra noen få dager til en ukes tid, og den smitter lett.

Virusinfeksjon i tarmen er en vanlig årsak til diaré og oppkast. Infeksjonen kan ramme alle aldersgrupper, men den er alvorligst hos små barn (hos spedbarn under 3 måneder forekommer tarminfeksjon sjeldent). På samme måte som forkjølelse er også virusinfeksjon i tarmen vanligst om vinteren, men tilstanden forekommer i alle årstider.

Det finnes en rekke virus som kan gi diaré og oppkast. Noen virus gir først og fremst kvalme og oppkast, andre gir hovedsakelig diaré - det vanligste er likevel en kombinasjon. Det er også forskjeller mellom de ulike typene virus i tiden det tar fra en blir smittet til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden). I de fleste tilfellene tar det 2-3 dager, men både lengre og kortere intervall forekommer.

Sykdommen kan vare opptil en ukes tid. Oppkasttendensen gir seg vanligvis etter 1-2 dager, mens diaréen oftest varer noe lengre.

Hva er omgangssyke?

Viruset som gir omgangssyke, smitter oftest via avføring fra personer med infeksjon. Dette skjer vanligvis ved at den syke, eller de som steller vedkommende, har slurvet med håndvask etter toalettbesøk eller i forbindelse med matlaging. Viruset kan også smitte indirekte via forurensede omgivelser. Viruset kan overleve i lang tid på overflater som for eksempel dørhåndtak. Noen av virusene som gir omgangssyke, kan også smitte gjennom spytt og hoste eller ved brekninger. Spesielt ved 

, som er en vanlig årsak til utbrudd i sykehus, er det vanlig med dråpesmitte i forbindelse med brekninger.

 I tette miljøer som i barnehager og på sykehus sprer sykdommen seg raskt til mange, både pasienter og personale. Barn er i tillegg spesielt utsatt for omgangssyke fordi deres immunforsvar er mindre utviklet enn hos voksne.

Årsaker

Omgangssyke er for de fleste en ufarlig tilstand som går over i løpet av 3-7 dager. Et mulig problem ved omgangssyken er likevel uttørking. En taper mye væske gjennom både oppkast og diaré, i tillegg har en mindre lyst på både mat og drikke under sykdom. Uttørking kan gi alvorlige problem, spesielt hos barn under 2 år og blant eldre mennesker. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye. Lite og mørk urin er tegn på at du ikke får i deg nok væske. Hos små barn kan uttørking også gi seg til kjenne ved at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt.

Den viktigste delen av behandlingen er med andre ord væsketilførsel. Følgende råd kan være til hjelp ved omgangssyke:

Den største feilen man kan gjøre, er å ikke gi væske eller mat. Barna må få tilbud om begge deler selv om de kaster opp.

Det anbefales å drikke små mengder væske av gangen (helt nede i 5 ml), men drikk hyppig - dette kan også hjelpe mot kvalmen!

Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje.

På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (f.eks. Gem

) som også erstatter kroppens behov for salter og sukker. Disse anbefales brukt da de har riktig sammensetning av salter.

Det viktigste er likevel at en får i seg væske. Til barn bør man derfor gi det de ønsker å drikke. Søte drikker (brus, søt saft) som ikke er tynnet ut, bør om mulig unngås da de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk (i motsetning til hva man tidligere trodde), men diaréen kan vare noen timer lengre. Kanskje er det fornuftig å gi laktosefri melk. Dersom man ikke kan benytte væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks el.l. være et greit tilskudd.

Klarer ikke den syke å få i seg noe særlig mat en kort periode, er det ufarlig, men man blir raskere frisk ved å fortsette å spise selv om man kaster opp. Det er ingenting i veien for å spise helt normal mat i litt mindre mengder. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan være lettere å få i seg. For voksne: Sigaretter, kaffe og alkohol bør unngås i sykdomsperioden.

Det finnes medisiner som demper diaré (Imodium

). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på - å "skylle eller spyle" viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (f.eks. under flyreise). Disse medisinene bør ikke brukes av barn under 12 år.

En person med omgangssyke må være svært nøye med håndhygiene for å hindre smitte til andre. Det betyr grundig håndvask med såpe og rikelig rennende vann etter toalettbesøk og før matlaging. Det anbefales også at en bruker eget håndkle eller engangshåndkle. Spritbasert rengjøring bør ikke erstatte såpevask og rennende vann. 

Behandling

Ifølge Folkehelseinstituttet kan en vende tilbake til jobb og skole når en kjenner seg frisk. Fordi en kan skille ut smittestoff også etter at symptomene har gitt seg, er det ekstra viktig med god håndhygiene de første dagene etter at man har blitt frisk.

Personer som håndterer mat, for eksempel i storkjøkken eller kantine, bør ikke vende tilbake til arbeidet før 48 timer etter at oppkast og diaré har gitt seg.

Barn med akutte diarétilstander bør holdes hjemme mens de har symptomer, og de bør ikke vende tilbake til barnehagen før 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn.

Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker at smitten har kommet fra matvarer (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege, og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.

Når kan du vende tilbake til jobb, skole eller barnehage?

Spedbarn som har alvorlig diaré eller kaster opp, bør alltid undersøkes av lege.

Små barn som virker medtatte og slappe, "er ikke seg selv", orker ikke leke, osv. bør undersøkes av lege.

Tegn på uttørking - lite og mørk urin, tørr munn og tørste - bør føre til legekontakt.

Uttalte magesmerter, høy feber, blodig oppkast eller blod i avføringen er også tegn som bør føre til kontakt med lege.

Ved tegn på alvorlig uttørking, ved blod i avføringen eller ved sterke magesmerter kan det bli nødvendig med innleggelse i sykehus. I sykehus kan man erstatte væsketap effektivt ved å legge ned en sonde gjennom nesen og ned til magesekken, eller ved intravenøs tilførsel (saltoppløsning rett i blodet). Sykehusinnleggelse er forholdsvis sjelden nødvendig.

Når bør lege kontaktes?

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om omgangssyke

Gastroenteritt, viral

Flint JA, Van Duynhoven YT, Angulo FJ, et al. Estimating the burden of acute gastroenteritis, foodborne disease, and pathogens commonly transmitted by food: an international review. Clin Infect Dis 2005; 41:698. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/176515-overview

Lin B. Viral gastroenteritis. Medscape, last updated Jan 08, 2018. 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/norovirusenteritt---veileder-for-he/

Smittevernveilederen. Norovirus og Sapovirus-enteritt - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 08.11.2018. 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/rotavirusvaksinasjon---veileder-for/

Smittevernveilederen. Rotavirusvaksine - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 26.07.2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30462938[uid]

Schnadower D, Tarr PI, Casper C, et al. Lactobacillus rhamnosus GG versus Placebo for Acute Gastroenteritis in Children. N Engl J Med 2018; 379: 2002-14. pmid:30462938 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30462939[uid]

Freedman SB, Williamson-Urquhart S, Farion KJ, et al. Multicenter Trial of a Combination Probiotic for Children with Gastroenteritis. N Engl J Med 2018; 379: 2015-26. pmid:30462939 

Guarino A, Albano F, Ashkenazi et. al. European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition/European Society for Paediatric Infectious Diseases evidence-based guidelines for the management of acute gastroenteritis in children in Europe: executive summary. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2008; 46: 619-621. 

Spandorfer PR, Alessandrini EA, Joffe MD, Localio R, Shaw KN. Oral versus intravenous rehydration of moderately dehydrated children: A randomized, controlled trial. Pediatrics 2005; 115: 295-301. 

Hartling L, Bellemare S, Wiebe N, Russell KF, Klassen TP, Craig WR. Oral versus intravenous rehydration for treating dehydration due to gastroenteritis in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.: CD004390. DOI: 10.1002/14651858.CD004390.pub2. 

Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet. Sist faglig oppdatert 16. november 2021. 

DeCamp LR, Byerley JS, Doshi N, Steiner MJ. Use of antiemetic agents in acute gastroenteritis. A systematic review and meta-analysis. Arch Pediatr Adolesc Med 2008; 162: 858-65. 

Fedorowicz Z, Jagannath VA, Carter B. Antiemetics for reducing vomiting related to acute gastroenteritis in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 9. Art. No.: CD005506. DOI: 10.1002/14651858.CD005506.pub5. 

Ejemot-Nwadiaro RI, Ehiri JE, Arikpo D, Meremikwu MM, Critchley JA. Hand washing promotion for preventing diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD004265. DOI: 10.1002/14651858.CD004265.pub3. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD008521

Bergman H, Henschke N, Hungerford D, et al. Vaccines for preventing rotavirus diarrhoea: vaccines in use. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 11. Art. No.: CD008521. 