Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Blodprøver.jpg

Akutt myelogen leukemi, diagnosen

Hemoglobin, hva er det

Blodplatemangel, veiviser

Vil du vite mer

Akutt myelogen leukemi, oversikt

Kreftsykdommer

NHI.no

Illustrasjon: Umodne blodceller typisk ved blodkreft

AML er en form for blodkreft hvor umodne blodceller i beinmargen, såkalte myeloblaster, deler seg uhemmet. I beinmargen produseres røde og hvite blodlegemer, og blodplater. Den ukontrollerte veksten av kreftcellene fortrenger de normale cellene, og forstyrrer produksjonen av disse. Som følge av overproduksjon av hvite blodceller, blir det for lite røde blodlegemer og blodplater, og mangel på normale hvite blodceller.

Hva er akutt myelogen leukemi?

Antall nye tilfeller per år er rundt 3 per 100 000 innbyggere i Norge. I perioden 2016 til 2022 var det i gjennomsnitt 177 personer som fikk AML hvert år. Av disse var kun noen få barn. Gjennomsnittlig alder ved sykdomsutbrudd var 70 år, men sykdommen finnes i alle aldersgrupper.

Forekomst

Hos de aller fleste som får denne sykdommen, kan man ikke finne noen sikker årsak. Hos mellom én og to av ti finner man en arvelig endring i genmaterialet. Det er sett at radioaktiv stråling, som for eksempel i forbindelse med kjernekraftulykker, kan føre til denne typen blodkreft. Det er også sett en noe økt forekomst av tilfeller hos personer som utsettes for benzen på arbeidsplassen, så som oljeindustriarbeidere. Personer som har blitt behandlet med stråleterapi og noen former for cellegift er noe mer utsatt for leukemi. Siden risikoen for leukemi er svært lav i utgangspunktet, vil en økning av risikoen fortsatt kunne innebære at risikoen er lav.

Typisk for kreftcellene i beinmargen ved AML er at de vokser uhemmet og uten å gjennomgå de vanlige modningsstadiene. De har også mistet evnen til å reagere på kroppens regulerende mekanismer. Ofte kan man finne genfeil i disse cellene som er oppstått spontant i løpet av livet. 

Årsak

Oftest utvikler symptomene seg gradvis i løpet av dager til få uker, men de kan også komme over litt lengre tid. Typisk er stadig tilbakevendende luftveisinfeksjoner på grunn av mangel på normale hvite blodlegemer. Blodprosenten går ned, noe som fører til slitenhet, slapphet og blekhet. Mangel på blodplater kan føre til unormale blødninger, plutselige blåflekker i huden eller blødninger fra slimhinner. Noen får smerter i skjelettet, andre kan få hudforandringer. 

Vanlige symptomer og tegn

Diagnosen mistenkes ut fra symptomene: slapphet, gjentatte infeksjoner, blødninger. Hos de med lav blodprosent (anemi) og lavt antall blodplater sammen med altfor høyt antall hvite blodlegemer er diagnosen sannsynlig. Der man kan se de typiske umodne kreftcellene ved mikroskopisk undersøkelse av blodet, er diagnosen nesten sikker. Slike funn fører alltid til innleggelse i sykehus for rask og grundig utredning. 

I sykehuset tas prøve fra beinmargen, og diagnosen er sikker dersom det i prøven er mer enn 20 prosent umodne beinmargsceller. I tillegg til å stille diagnosen gjøres det på sykehuset også avanserte undersøkelser som genanalyse av kreftcellene. Genanalysen sier noe om prognosen til sykdommen og bidrar til å bestemme behandling i det enkelte tilfellet.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er helbredelse, eventuelt å drive sykdommen tilbake og holde den i sjakk en periode dersom helbredelse ikke er mulig. Behandlingen er kjemoterapi (cellegift), først induksjonsbehandling, deretter såkalt konsolideringsbehandling.

Induksjonsbehandlingen består av en kombinasjon av ulike typer kjemoterapi. Kuren er svært kraftig og slår ut både kreftceller og store deler av de friske cellene i beinmargen. Det er nødvendig med isolasjon, og ofte langvarig antibiotikabehandling og blodoverføringer etter kuren. En del pasienter tåler ikke denne behandlingen. Faren for å dø av behandlingen øker med økende alder og med økende antall andre sykdommer som svekker allmenntilstanden. Hos mange eldre kan man derfor ikke gi denne intense behandlingen, men satse på mildere behandling der formålet er å forlenge livet uten å helbrede.

Dersom behandlingen fjerner alle kreftcellene, har man oppnådd det første målet - som kalles komplett remisjon. Etter at kroppen har kommet til hektene, er neste steg vedlikeholdsbehandling (konsolidering). Den består som regel av gjentatte behandlinger med kjemoterapi. Etter fullført behandling må man fortsette med regelmessige kontroller i mange år. Mange blir helbredet med denne behandlingen, men det er ikke uvanlig å få tilbakefall.

Transplantasjon av stamceller fra en frisk giver (allogen stamcelletransplantasjon) er aktuelt ved enkelte former av akutt myelogen leukemi. I første rekke gjøres hos personer der risiko for tilbakefall er middels eller høy. Transplantasjon innebærer at det blir gitt høye doser av kjemoterapi som fullstendig utrydder alle kreftcellene før transplantasjonen. Behandlingen har i seg selv høyere dødelighet enn vanlig cellegiftbehandling, og den kan ikke gjennomføres ved høy alder eller svekket helse på grunn av andre sykdommer.

Behandling

Uten behandling er leveutsiktene ved AML meget begrensede. Utsiktene avhenger av hvilken type av leukemi som er påvist og faktorer hos den syke slik som alder og eventuelle andre samtidige sykdommer. Hvor mange som blir friske og lever i fem år eller mer, avhenger av hvilken risikogruppe man er i: for gruppen med lavest risiko er overlevelse over 90 prosent.

Følgetilstander som kan oppstå, er livstruende infeksjoner eller blødninger. Psykiske ettervirkninger kan være angst, depresjon, sorg, og sinne. Under behandlingen oppstår fysiske endringer som vektforandring, oppblåst ansikt og håravfall. Dette kan gi redusert selvfølelse og sosial isolasjon. Hos de fleste er dette forbigående problemer.

Etter behandlingen er det en del som plages med fatigue. Fatigue betyr følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres ved søvn eller hvile. For mange kan dette i en lang periode være den verste plagen etter gjennomført behandling. Det er viktig å være klar over at dette er en vanlig reaksjon etter cellegiftbehandling (og etter strålebehandling), og at plagene ofte bedres over tid. Det viktigste en kan gjøre er å holde kroppen i gang med forsiktig, ikke utmattende trening. Det kan være fornuftig å samarbeide med en fysioterapeut for å finne det riktige aktivitetsnivået.

Prognose

Akutt myelogen leukemi

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/maligne-blodsykdommer-handlingsprogram

Helsedirektoratet (2018). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 23. desember 2021, lest 06. desember 2022). 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27069254[uid]

Arber DA, Orazi A, Hasserjian R, et al. The 2016 revision to the World Health Organization classification of myeloid neoplasms and acute leukemia. Blood 2016; 127: 2391-405. pmid:27069254 

--&gt; https://nordcan.iarc.fr/en

International Agency for Research on Cancer. NORDCAN. 2022. Acute myeloid leukaemias Norway. Fact sheet. Accessed Dec 6 2022 

Kreftregisteret. Cancer in Norway 2020. Oslo: Kreftregisteret, 2021. www.kreftregisteret.no. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30078459[uid]

Short NJ, Rytting ME, Cortes JE. Acute myeloid leukaemia. Lancet 2018; 392: 593-606. pmid:30078459 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26010709[uid]

Schubauer-Berigan MK, Daniels RD, Bertke SJ et al. Cancer Mortality through 2005 among a Pooled Cohort of U.S. Nuclear Workers Exposed to External Ionizing Radiation. Radiat Res 2015; 183: 620-31. pmid:26010709 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27603749[uid]

Poynter JN, Richardson M, Roesler M et al. Chemical exposures and risk of acute myeloid leukemia and myelodysplastic syndromes in a population-based study. Int J Cancer 2017; 140: 23-33. pmid:27603749 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27276561[uid]

Papaemmanuil E1, Gerstung M1, Bullinger L et al. Genomic Classification and Prognosis in Acute Myeloid Leukemia. N Engl J Med 2016; 374: 2209-21. pmid:27276561 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26376137[uid]

Döhner H, Weisdorf DJ, Bloomfield CD. Acute Myeloid Leukemia. N Engl J Med 2015; 373: 1136-52. pmid:26376137 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28644114[uid]

Stone RM, Mandrekar SJ, Sanford BL et al. Midostaurin plus Chemotherapy for Acute Myeloid Leukemia with a FLT3 Mutation. N Engl J Med 2017; 377: 454-64. pmid:28644114 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29021230[uid]

Appelbaum FR, Bernstein ID. Gemtuzumab ozogamicin for acute myeloid leukemia. Blood 2017; 130: 2373-76. pmid:29021230 

Helsedirektoratet. Seneffekter etter kreftbehandling. Faglige råd. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. IS-2551 

Akutt myelogen leukemi (AML)

Vil du vite mer