Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

barn adhd

Vil du vite mer

Barneleukemi

Kreftsykdommer

NHI.no

Det er tre hovedtyper blodceller: røde og hvite blodceller samt blodplater. Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Det blir for mange unormale hvite blodceller (leukemiceller), noe som ofte fortrenger de normale hvite og røde blodcellene samt blodplatene slik at det blir færre enn normalt av disse.

Leukemi oppstår når det foreligger en ukontrollert deling av de hvite blodcellenes forløpere i blod og benmarg. Leukemicellene fortrenger de normale blodcellene.

Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.

Hva er leukemi hos barn?

Forekomst

I beinmargen lages en type forløpere eller "morceller" (stamceller) som gjennom modning blir til henholdsvis røde og hvite blodceller og blodplater. Når cellene er modne, strømmer de ut av beinmargen og kommer ut i blodet.

Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppens behov for nye celler skal dekkes. Men cellene kan få skader, og de kan utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) vil kreftcellene vokse uhemmet i beinmargen og fortrenge de normale stamcellene. Dermed minker dannelsen av ulike blodceller, og symptomer på blodmangel, lavt antall hvite blodceller og lavt antall blodplater (se over) oppstår.

Vi kjenner ikke årsaken til leukemi. Sykdommen er ikke arvelig. Miljøfaktorer har i sjeldne tilfeller avgjørende betydning. For eksempel ble atombombekatastrofen i Hiroshima fulgt av en økt forekomst av leukemi hos dem som ble utsatt for strålingen.

Årsak

Mistanke om sykdommen vekkes ved påfallende blodmangel, økt tendens til infeksjoner, beinsmerter og/eller påfallende mange blåflekker. Ved undersøkelse kan legen noen ganger påvise forstørrede lymfeknuter, milt og/eller lever. Blodprøver vil som regel vise at blodprosenten og blodplatene kan være lave. Antallet hvite blodlegemer er ofte høyt, men ved mikroskopi av blodet vil legen se at det overveiende er umodne hvite blodceller.

På sykehuset vil det bli tatt prøve av beinmargen. Prøven fra beinmargen tas med en nål i hoftebeinskammen, såkalt cristapunksjon. Denne prøven er helt ufarlig, men smertefull. Derfor får barnet vanligvis narkose ved inngrepet. Prøven blir undersøkt med mikroskop og andre teknikker. På denne måten kan man fastslå leukemitypen og alvorlighetsgraden av sykdommen. Det blir også tatt prøver fra ryggmargsvæsken for å avgjøre om det finnes leukemiceller i det sentrale nervesystemet.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er i de fleste tilfeller helbredelse. Legene forsøker å fjerne de syke umodne hvite blodlegemene (kreftcellene). Det gjøres ved bruk av kjemoterapi (cytostatika) som virker ved å drepe kreftcellene. Dette er hovedbehandlingen ved leukemi.

Alle barn med kreft i Norge behandles etter felles nordiske protokoller, med nøye angivelser av hvilke legemidler, hvilke doser, på hvilke tidspunkt og hvor lenge behandlingen skal vare.

Behandlingen er langvarig og intensiv for å ha best mulig sjanse til å helbrede barnet.

Behandling

Kjemoterapi

Andre behandlingsformer

Støttebehandling

Det er viktig å forebygge infeksjoner hos barnet. Det betyr at det må utvises en viss forsiktighet med hvem som kan komme på besøk. Personer som er smittefarlige, det vil si har infeksjonssykdommer, bør holde seg unna. God hygiene, ikke minst munnhygiene, er viktig for å forebygge infeksjoner. 

Egenbehandling

Akutt lymfatisk leukemi er ikke lenger en uhelbredelig sykdom. De fleste barn med leukemi blir friske. Over 95 prosent av barn med ALL (uavhengig av risikogruppe) oppnår bedring (remisjon) med den første behandlingsrunden (induksjonsfasen). Rundt sju av ti blir friske etter behandling for AML.

For visse former, for eksempel høyrisiko form for akutt lymfatisk leukemi så vel som akutt myelogen leukemi, er sjansene for å bli frisk noe mindre, men resultatene blir bedre og bedre. Ved tilbakefall av akutt lymfatisk leukemi er det ofte gode muligheter for at sykdommen går tilbake igjen med riktig behandling. Imidlertid får omlag en av tre av disse barna nytt tilbakefall.

Prognose

Komplikasjoner

Kontroller

, Postboks 78, Sentrum 0101 Oslo, tlf (919) 02099

. Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, telefon 07877, faks 22 86 66 10. Kreftlinjen: 800 48 210, e-post; servicetorget@kreftforeningen.no 

Leukemi hos barn

Vil du vite mer