Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Illustrasjonsbilde

Forstoppelse, oversikt

Analfissur

Grunnstønad

Vil du vite mer

Avføringslekkasje hos barn, enkoprese

Mage/tarm

NHI.no

Enkoprese betyr gjentatt viljestyrt eller ufrivillig avføring på steder som ikke er egnet til dette formålet. I Norge brukes begrepet oftest om tilstander der det kommer avføring i bleier eller bukser etter den tid det er vanlig at barnet er blitt renslig (3-4 års alder), uansett årsak. Det er likevel vanlig å inndele enkoprese i to typer:

Primær, "ekte" enkoprese: Når det ikke foreligger noen sykdom som kan forklare problemene, og barnet aldri har hatt kontroll over avføringen.

Sekundær enkoprese: Når barnet har lært seg kontroll over avføringen, men der en underliggende årsak fører til lekkasje av avføring - oftest uttalt forstoppelse.

Forekomsten avtar med økende alder. Man finner det hos 5 prosent av fireåringer og hos 1 prosent ved skolestart. Tilstanden er langt vanligere hos gutter enn hos jenter (4 til 1). I de fleste tilfeller er enkoprese et tegn på kronisk forstoppelse.

Hva er enkoprese?

 skyldes ofte en kombinasjon av to eller flere faktorer:

Arvelig anlegg. Problemet har ofte forekommet hos andre i familien.

Forsinket modning av de innebygde mekanismene som regulerer avføring.

For streng eller lite konsekvent renslighetstrening.

 er at barnet holder igjen og holder på avføringen, vil ikke gå på do. Det medfører at avføringen hoper seg opp i tykktarmen og endetarmen, den blir tørr og hard, vanskelig å tømme ved dobesøk, det oppstår 

. Jo lengre avføringen blir i tarmen, jo vanskeligere blir det for barnet å presse den ut. Når tarmen er full av tettpakket avføring, vil flytende avføring kunne renne forbi den faste massen, ut av endetarmen og i underbuksen.

 i eller rundt endetarmsåpningen som følge av den harde avføringen. Disse vil gjøre toalettbesøket smertefullt for barnet, som derfor forsøker å holde seg. Barnet kommer da inn i en vond sirkel hvor det etter hvert blir så stor forstoppelse at det medfører lekkasje av avføring.

Vanlige årsaker til forstoppelse er å holde igjen avføringen på grunn av frykt for å bruke toalettet (særlig når barnet er borte) eller at barnet ikke ønsker å avbryte leken, spiser for lite fiberholdig mat eller drikker for lite. Noen ganger kan kumelkallergi eller det å drikke for mye melk føre til forstoppelse, selv om melkeallergi oftere gir diaré.

Psykisk stress kan også utløse enkoprese. Et barn kan oppleve stress fra for tidlig toalettrening eller som følge av viktige livshendelser, for eksempel at foreldrene skilles, fødsel av et søsken, flytting.

Årsaker

Symptomer og tegn på enkoprese kan være:

Lekkasje av avføring eller flytende avføring i barnets undertøy. Hvis lekkasjen er stor, kan det mistolkes som diaré.

Passasje av store avføringsmengder som kan tette igjen eller nesten tette igjen toalettet.

Lang tid mellom hvert dobesøk, kanskje opptil en uke.

Et barn med enkoprese kan oppleve en rekke forskjellige følelser, inkludert forlegenhet, frustrasjon, skam og sinne. Hvis barnet blir ertet av venner eller refset av voksne, vil han eller hun kunne føle seg deprimert og med lav selvfølelse.

En legetime oppleves ofte kort og hektisk. Det kan derfor være nyttig å være godt forberedt. Her er noen råd om ting du kan gjøre før legetimen:

Lag en liste over barnets symptomer, inkludert hvor lenge problemet har vart.

Har det skjedd viktige livshendelser i barnets liv som kan ha medvirket til problemet.

Bruker barnet medisiner, vitaminer, urtepreparater eller liknende.

Noter ned hva barnet spiser og drikker på en vanlig dag, inkludert mengde og type melkeprodukter, fast føde og mengde væske som drikkes.

Tenk også gjennom hva du vil spørre legen om:

Hva er den mest sannsynlige årsaken til mitt barns symptomer?

Kan det være en underliggende årsak til disse symptomene?

Hvilke undersøkelser må gjøres? Krever disse undersøkelsene spesielle forberedelser?

Hvilke behandlinger finnes, og hva vil du anbefale?

Kan en endring i barnets kostvaner minske plagene?

Kan økt fysisk aktivitet hjelpe barnet? Bør det være med i idrett?

Forbered legetimen

Gjennom samtale vil legen forsøke å finne bakgrunnen for plagene. Det er viktig å kartlegge konsekvensene og belastningen som familien påføres på grunn av barnets enkoprese. Legen utfører vanlig generell undersøkelse. Det er viktig å undersøke området rundt endetarmsåpningen. Dette er en utvendig og smertefri undersøkelse.

Det er ikke nødvendig med blodprøver. Det er heller ikke behov for røntgenundersøkelse annet enn i helt spesielle og sjeldne tilfeller. Dette vil i så fall bli ordnet av fastlegen.

Diagnosen

Tidlig behandling er viktig for å forhindre de sosiale og følelsesmessige konsekvensene av enkoprese.

Det er viktig å avdramatisere symptomet. Situasjonen vil bare forverres om man kjefter på barnet. Kostholdet spiller en vesentlig rolle. Innfør regelmessige måltider med fiberrik kost og sure melkeprodukter (yoghurt, kulturmelk).

Det finnes ingen medisiner som hjelper mot selve enkopresen, men ved forstoppelse er det viktig å få tømt barnets tarm skikkelig. Til tømming brukes forskjellige midler som olje-klyster, laktulose, parafin m.fl. Etter at tarmen er renset for gammel avføring, rettes fokuset mot å etablere gode do-vaner:

Barnet bør trenes opp til å gå på do på samme tidspunkt hver dag, helst like etter et større måltid som frokost eller middag. Tarmen er mer aktiv den første halvtimen etter et måltid, og det er da lettere å få tømt seg.

Barnet må også læres opp til straks å gå på do når trangen til å tømme seg, er der.

Kosten bør justeres slik at den består av mer fiberrik mat og økt væskeinntak - men begrens melkeinntaket. Melk disponerer for forstoppelse. Rikelig med frukt og grønnsaker og mat med høyt fiberinnhold kan bidra til mykere avføring. Drikk mye vann. I tillegg kan det være nyttig å bruke et mykgjørende avføringsmiddel daglig i flere måneder, ja gjerne et halvt år eller mer.

Behandling

Barnet trenger veiledning i det konkrete problemet og en mulighet til å snakke om sin egen opplevelse av situasjonen. Barnet kan føle skam, skyld, depresjon eller lav selvfølelse som følge av enkopresen. Foreldre må vise en positiv, støttende og ikke fordømmende holdning. Dere skal ikke straffe barnet for ikke å gå på do, men dere skal heller ikke belønne barnet for å gå på do. Å gå på do er en naturlig sak for alle mennesker, både barn og voksne.

Samtaler

De aller fleste blir bra med stigende alder. Samtale og informasjon om tilstanden kan føre til raskere helbredelse. På grunn av den psykiske belastningen kan noen barn utvikle atferdsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Dersom en får mistanke om dette, anbefales kontakt med hjelpeapparat.

Enkoprese er en tilstand som er ganske ukjent ute blant folk, til tross for at den er relativt vanlig. Dette kommer kanskje av skam- og skyldfølelse: "Vi strekker ikke til som foreldre". "Ingen andre…". "Hvorfor vi?"

Prognose

Fekal inkontinens og enkoprese

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Functional fecal incontinence in infants and children: Definition, clinical manifestations, and evaluation

Sood MR. Functional fecal incontinence in infants and children: Definition, clinical manifestations, and evaluation. UpToDate, last updated Jun 09, 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27144631[uid]

Benninga MA, Faure C, Hyman PE, et al. Childhood Functional Gastrointestinal Disorders: Neonate/Toddler. Gastroenterology 2016. PMID: 27144631. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27144632[uid]

Hyams JS, Di Lorenzo C, Saps M, et al. Functional Disorders: Children and Adolescents. Gastroenterology 2016. PMID: 27144632. 

Bongers ME, Tabbers MM, Benninga MA. Functional nonretentive fecal incontinence in children. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2007; 44: 5-13. 

--&gt; http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/mage-tarm-lever-ern%C3%A6ring/inkontinens-og-encoprese

Stabel N, Klingenberg C. Enkoprese. Generell veileder i pediatri, sist revidert 2010. 

Loening-Baucke V. Prevalence rates for constipation and faecal and urinary incontinence. Arch Dis Child 2007; 92: 486-9. 

Brazzelli M, Griffiths PV, Cody JD, Tappin D. Behavioural and cognitive interventions with or without other treatments for the management of faecal incontinence in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12. Art. No.: CD002240. DOI: 10.1002/14651858.CD002240.pub4. 

Enkoprese - barn uten kontroll over avføringen

Vil du vite mer