Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Sykt barn

Affektkramper

Nervesystemet

NHI.no

Det er en godartet, tilbakevendende tilstand der vanligvis sinne eller smerter gir skriking som kulminerer med at barnet slutter å puste og blir "borte" noen sekunder. Affektkramper er en av de hyppigste ikke-epileptiske anfallsformer i tidlig barnealder. Anfallene oppleves skremmende for foreldrene, som kan tro at barnet er dødt eller døende. Hyppige anfall oppleves som en belastning. Det er stor variasjon i antall anfall. Det skilles mellom tre former:

Blå affektkramper (cyanotisk) (70 prosent)

Affektkramper forekommer hos 4-5 prosent av alle småbarn. Anfallene debuterer hyppigst i 6-18-måneders alder, alltid før 2-årsalderen, når sitt maksimum i 1-2 årsalderen og forsvinner nesten alltid av seg selv senest ved skolealderen. Det er noen flere gutter enn jenter som får slike anfall.

Hyppigheten av anfall varierer fra barn til barn, og hos det enkelte barn varierer det fra flere anfall per dag til noen anfall per år.

Hva er affektkramper?

Funksjonsforstyrrelse i det autonome nervesystemet ser ut til å spille en rolle, men det er mangel på kunnskap om nøyaktig hva som skjer i kroppen. Det antas at flere faktorer spiller inn.

Selv om tilstanden utløses av kjente stimuli og kjente situasjoner, er det en ufrivillig tilstand. Det vil si, det er ikke noe barnet "finner på". Som en følge av stans i blodtilførselen (oksygentilførselen) til hjernen, kan barnet tape bevisstheten, og det kan få kortvarige strekk-kramper, noen ganger også rytmiske (kloniske) kramper.

Det har vist seg å være en sammenheng mellom affektkramper og blodmangel (anemi) som følge av jernmangel. Ikke slik at alle med affektkramper har jernmangel, eller at alle med jernmangel får affektkramper. Men for noen barn synes jernmangel å være en viktig medvirkende årsak til affektkramper.

I 25 prosent av tilfellene har det vært flere tilfeller av affektkramper i familien (foreldre og søsken).

Årsak

 (breath holding spells) utløses av sinne, frustrasjon eller smerte. Anfallet starter med at barnet gråter voldsomt, "skriker seg bort" og får pustestopp av få sekunders varighet i utåndingsfasen (opptil 30 sekunder) med blåfarging av huden (cyanose), noen ganger bevissthetstap og slapphet, eventuelt med kramper av få sekunders varighet. I mange tilfeller går anfallet over før barnet besvimer. Hele anfallet varer mindre enn 1 minutt. Barnet gjenopptar vanligvis full aktivitet i løpet av noen få minutter.

 (pallid infantile syncope, reflex anoxic seizures) ses typisk etter mindre fallskader, forskrekkelse, frykt eller smerte. Startskriket er ofte minimalt før det utløses en nerverefleks som brått medfører langsom puls, eventuelt stans i pulsen noen sekunder. Barnet blir blekt, bevisstløst, slapt eller stivt, får eventuelt kramper av få sekunders varighet og er litt trett etter anfallet. Barnet mister gjerne bevisstheten etter et enkelt gisp eller kort skrik, det er ikke den lange perioden med pustestans som man observerer ved blå affektkramper. Anfallene varer typisk 10-30 sekunder, men dette føles ofte som en evighet.

. Til tross for at vi antar at den blå og bleke formen for affektkramper oppstår på forskjellig måte, har noen barn begge former.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, og det faktum at barnet forøvrig er friskt. Siden lav blodprosent og lavt jerninnhold i kroppen kan ha betydning, vil legen ofte få tatt en blodprøve for å sjekke jernnivået. Utover dette er det sjelden nødvendig å foreta ytterligere undersøkelser. Kun i de tilfeller der legen er usikker på diagnosen, kan det være aktuelt å ta et 

For å kunne stille en riktigst mulig diagnose, er det viktig at dere som foreldre registrerer følgende og kan fortelle det til legen:

Hva var barnets farge før og under episoden?

Finnes det andre tilfeller av liknende anfall i familien?

Ta gjerne med en video av anfallet (bruk mobiltelefon eller kompaktkamera til å filme)

Diagnosen

Det viktigste er å avdramatisere anfallene. Selv om anfallene ser farlige ut, er de uskyldige. Selve anfallet er ikke skadelig for barnet, men det kan komme til skade ved for eksempel fall når anfallet starter. Det er høy risiko for at det vil komme nye anfall. Da bør man gjøre minst mulig ut av anfallene. Siden anfallene er ufrivillige, er det ingen grunn til å bli ettergivende overfor barnet, eller gi det noen form for "belønning" etter anfallet.

Fokus bør være på å observere barnet under anfallet. Følg med at barnet puster, legg eventuelt barnet i stabilt sideleie. Bli hos barnet inntil det kommer til seg selv. Unngå å løfte eller riste et bevisstløst barn.

Jernbehandling kan se ut til å redusere anfallshyppigheten. Anbefalt behandling er en 8-ukers kur med jernsulfat 5-6 mg/kg/dag. Selv om man får kjøpt jerntilskudd på apotek uten resept, er det fornuftig å snakke med legen om behandlingen. Virkningen av en slik behandling er best dersom barnet har jernmangelanemi.

Behandling

Prognosen er utmerket. Dette er noe barnet vokser av seg. De aller fleste er kvitt affektkrampene i 7-årsalderen. Det er heller ikke vist at tilstanden disponerer for andre sykdommer, som f.eks. epilepsi. En dansk studie viste at en relativt høy andel av foreldre til barn med affektkramper rapporterte at barnet deres hadde konsentrasjonsproblemer, men skolekarakterene hos disse barna var like gode som hos friske barn.

Prognose

Vil du vite mer?

Affektanfall

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33280646[uid]

Bjerring B, Debes NM. Affektanfald hos børn. Ugeskr Laeger. 2020;182(49):V07200504. PMID: 33280646 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Nonepileptic paroxysmal disorders in infancy

Nguyen TT, Kaplan PW, Wilfong A. Nonepileptic paroxysmal disorders in infancy. UpToDate, last updated Jan 22, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Curr Pediatr Rev [ta]+AND+15[vol]+AND+22[page]

Leung AKC, Leung AAM, Wong AHC, Hon KL. Breath-holding spells in pediatrics: a narrative review of the current evidence. Curr Pediatr Rev 2019;15:22-9. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Acta Paediatr [ta]+AND+105[vol]+AND+1088[page]

Hellström Schmidt S, Tedgård U, Pronk CJ. Breath-holding spells occur disproportionately more often in children with transient erythroblastopenia. Acta Paediatr 2016; 105:1088. 

Kolkiran A, Tutar E, Atalay S, Deda G, Cin S. Autonomic nervous system functions in children with breath-holding spells and effects of iron deficiency. Acta Paediatr 2005; 94: 1227. pmid:16278993 

Guilleminault C, Huang YS, Chan A et.al. Cyanotic breath-holding spells in children respond to adenotonsillectomy for sleep-disordered breathing. J Sleep Res 2007; 16: 406-13. 

Zehetner AA, Orr N, Buckmaster A, Williams K, Wheeler DM. Iron supplementation for breath-holding attacks in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 5. Art. No.: CD008132. DOI: 10.1002/14651858.CD008132.pub2 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Paediatr Child Health [ta]+AND+53[vol]+AND+749[page]

Jain R, Omanakuttan D, Singh A, Jajoo M. Effect of iron supplementation in children with breath holding spells. J Paediatr Child Health 2017;53:749-53. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Turk J Med Sci [ta]+AND+49[vol]+AND+230[page]

Gürbüz G, Perk P, Cokyaman T, Gürbüz ÖB. Iron supplementation should be given in breath-holding spells regardless of anemia. Turk J Med Sci 2019;49:230-7. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Eur J Pediatr [ta]+AND+171[vol]+AND+1063[page]

Sawires H, Botrous O. Double-blind, placebo-controlled trial on the effect of piracetam on breath-holding spells. Eur J Pediatr 2012; 171:1063. 

Olsen AL, Mathiasen R, Rasmussen NH et. al. Long-term prognosis for children with breath-holding spells. Dan Med Bull 2010; 57: A4217. 