Migrene hos barn og unge

Hva er migrene hos barn og unge?

Migrene er anfall med tilbakevendende hodepine som forekommer med eller uten forvarsler (aura) og varer i fra 30 minutter til 48 timer. Hodepinen er vanligvis ensidig. Den setter inn gradvis over 15 til 30 minutter, har en pulserende kvalitet med moderat til sterk intensitet, og den forverres av fysisk aktivitet. Kvalme, brekninger, økt følsomhet for lys og lyd er vanlige ledsagesymptomer.

Migrene kan debutere i alle aldre fra spedbarnsalder og oppover, men siden diagnosen baseres på subjektive symptomer, er det vanskelig å stille diagnosen hos de yngste barna som ikke kan beskrive sine symptomer. Forekomsten under 20 års alder er funnet å være 10 prosent hos jenter og 6 prosent hos gutter. Gjennomsnittsalder for start av plagene er cirka 7 år hos gutter og 11 år hos jenter. Studier fra vestlige land tyder på at migrene er den vanligste årsaken til hodepine hos barn som oppsøker allmennlege på grunn av hodepineplager.

Årsaker

Det er flere årsaker til migrene hos barn, og den sterkeste faktoren synes å være arv. 60 prosent av pasienter med migrene har en forelder med migrene.

Hjernen hos disse barna lar seg ekstra lett påvirke slik at det oppstår episoder med migrene. Utløsende faktorer kan blant annet være stress, sterke sanseinntrykk, reaksjon på matvarer, menstruasjon.

I starten av et migreneanfall nedsettes blodstrømmen i det området av hjernebarken som synes å utløse anfallet. Sammentrekningen av blodårer sprer seg fra bakhodet og fremover. Over en periode på én til flere timer utvider så blodårene seg slik at blodstrømmen i området etter hvert blir høyere enn normalt. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet i hjernebarken, som starter bak i hodet og brer seg fremover, forårsaker disse sirkulasjonsforandringene. 

Symptomene

Anfall med hodepine er ofte akutte med start i løpet av 2-15 minutter. Migreneanfallene gir ofte, men ikke nødvendigvis, sterke smerter. Hos enkelte barn oppstår migreneanfallet mens de sover, og de våkner med hodepinen. Anfallene hos barn kan være over i løpet av 30 minutter, men varighet er oftest 3–4 timer, og enkelte ganger opp mot et par døgn.

Ofte beskriver barnet at smerten sitter i pannen. Hodepinen er av trykkende, noen ganger bankende karakter. Cirka 1/3 har ensidige smerter, men vanligst er dobbeltsidige smerter. Cirka halvparten har lys-/lydskyhet.

Barna ønsker ofte å være i ro, eventuelt i mørkt rom, under anfall. Symptomene blir gjerne verre ved aktivitet. Små barn trekker seg ofte unna aktivitet og lek.

Svært mange mister appetitten. Enkelte blir kvalme og/eller kaster opp. Mange blir svimle. Dersom de etter et anfall sovner, gir det svært ofte smertelindring

Aura

Klassisk migrene har aura før hodepinen, men det er relativt sjeldent hos barn. Synsaura består ofte av glitring og nedsatt syn i midten av synsfeltet (begge øyne) med sikk-sakk formet avgrensning. Barnet kan f. eks. få problemer med å se bokstavene de prøver å lese. Området som glitrer, sprer seg ofte til hele synsfeltet. Denne fasen varer ofte 10–20 minutter. Synsaura kan også ha helt andre former enn beskrevet over.

Mot slutten av aurafasen kommer hodepinen og de andre symptomene. Barnet kan ha aurasymptomene helt uten hodepine, eventuelt med noe uvelhet/ kvalme. Noen barn med migrene får anfall trigget av skarpt lys, blinkende lys, kraftige lukter (f. eks. klor), enkelte matvarer, eller moderate dunk mot hodet.

Magemigrene

Dette er en form for migrene som arter seg som anfallsvise magesmerter, ofte med blekhet og eventuelt kvalme.
Episodene er ikke måltidsrelaterte. Denne diagnosen kan være svært vanskelig å diagnostisere om ikke også mer typiske migrenesymptomer foreligger. Forebyggende migrenebehandling kan ha svært god effekt hos de barna med denne formen for migrene.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien. De diagnostiske kriteriene for barn er videre enn de er for voksne både når det gjelder varighet og lokalisasjon. For mange av barna med migrene passer ikke de tradisjonelle diagnostiske klassifikasjonene som er utviklet for voksne.

Andre undersøkelser er sjelden påkrevd.

Diagnosen er vanskelig å stille hos yngre barn fordi barna ikke er i stand til å beskrive symptomene sine.

Behandling

Målet med behandlingen av migrene hos barn er å redusere anfallshyppigheten, varigheten, intensiteten og dempe eventuelle ledsagende symptomer. Behandlingen må tilpasses det enkelte barn.

Behandlingen består av tre hovedelementer:

1. Utløsende faktorer. Barnet og foreldrene må tenke gjennom om det finnes slike. Hvis ja, bør barnet forsøke å unngå disse.
2. Anfallsbehandling - ha en plan for medikamentell behandling av anfallene.
3. Vurder forebyggende behandling. Dersom hyppige og svært plagsomme anfall, kan det bli aktuelt for barnet å ta medisin som forebygger anfall.

Selv om barnets hodepine ikke skulle passe helt med definisjonen av migrene hos voksne, bør ikke det utelukke å forsøke akutt eller forebyggende migrenebehandling, gitt at alternative diagnoser er nøye vurdert.

Ikke alle behandlinger virker for alle pasienter. Psykologiske faktorer kan også spille inn i større eller mindre grad.

Tidlig behandling er et viktig prinsipp i akuttbehandlingen, noe som kan være vanskelig hos små barn som ikke kan fortelle om de begynnende symptomene.

Prognose

Prognosen ved migrene hos barn er usikker. Noen blir spontant kvitt sin migrene etter puberteten og cirka 25 prosent er uten migrene ved 25 års alderen. Ved 50 års alder er fortsatt over halvparten plaget av migrene.

Det kan se ut til at migrene som debuterer i barne- eller ungdomsårene, avtar i hyppighet og intensitet utover i livet.