Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lysbehandling nyfødt

Gulsott hos nyfødte

Nyfødtmedisin

NHI.no

Forklaringen er økte mengder av fargestoffet bilirubin i blodet (hyperbilirubinemi) som dannes ved nedbrytning av røde blodceller (egentlig hemoglobin). Gulsott opptrer vanligvis 2-4 dager etter fødselen og forsvinner i løpet av de neste 1-2 ukene. Det er vanligvis et normalfenomen som ikke trenger behandling. Unntaksvis kan konsentrasjonen av bilirubin i blodet bli så høy at behandling er nødvendig.

Gulsott er den vanligste tilstanden som krever medisinsk kontroll og oppfølging hos nyfødte. Cirka 50 prosent av barn født til termin, og 80 prosent av barn født før termin, utvikler gulsott i løpet av den første uken av livet.

Hva er gulsott hos nyfødte?

Hos de fleste barn med gulsott foreligger ingen underliggende sykdom, og gulsotten kalles fysiologisk (et normalfenomen). Fysiologisk gulsott opptrer på grunn av opphopning av bilirubin i huden og på slimhinnene. Typisk oppstår denne gulsotten andre eller tredje døgn etter fødselen. Den skyldes at kroppen produserer økte mengder bilirubin, samtidig som den har nedsatt kapasitet til å skille ut bilirubin. Det nyfødte barnet har svært høy blodprosent (mange røde blodceller), og disse blodcellene har kortere levetid enn de vi har senere i livet. I forbindelse med nedbrytningen av de røde blodcellene dannes "avfallsproduktet" bilirubin.

Hos noen barn øker mengden bilirubin i blodet når de ernæres ved amming (brystmelk-gulsott). Den nøyaktige årsaken til brystmelk-gulsott er ikke kjent. Denne gulsotten viser seg vanlivis først fra 3. levedag. Hos 10 prosent av barna som fullammes, kan man fortsatt se gulsott i ansiktet 4 uker etter fødsel. Også dette er en uskyldig tilstand.

Blodgruppe-uforlikelighet (Rhesus-uforlikelighet) var tidligere en hyppig årsak til gulsott hos nyfødte, men forebyggende tiltak har gjort at dette har blitt mer uvanlig i land med moderne helsetjeneste. Sjeldne årsaker som arvelige blodsykommer, blodforgiftning, hudblødninger og stoffskifteforstyrrelser kan også gi gulsott hos nyfødte.

Årsaker

Det er laget klare og entydige retningslinjer for håndtering av gulsott hos nyfødte. Når disse retningslinjene følges, er dette en ufarlig tilstand. De aller fleste nyfødte med gulsott har en mild form som går over av seg selv. Men i de få tilfellene der bilirubin-nivået i blodet blir svært høyt, kan det føre til skader på nervesystemet dersom det ikke behandles. Det skyldes at bilirubin kan trenge gjennom den såkalte blod-hjerne barrieren og komme seg inn i hjernevevet. Bilirubin har skadelige effekter på nervevevet, noe som kan føre til såkalt "kjernegulsott" og varig hjerneskade. I våre dager oppstår slike hendelser omtrent ikke.

Risiko?

Den normale gulsotten viser seg på 2. eller 3. dag etter fødselen. Den blir først synlig i ansiktet og pannen. Gulsotten blir så gradvis synlig på kroppen, armer og bein. Føtter og hender er de siste stedene på kroppen som blir gulfarget. Det er vanlig å si at dersom hender og føtter er synlig gulfarget, bør nivået av bilirubin måles. Gulfargen forsvinner i motsatt rekkefølge, det vil si først på armer og bein, sist i ansiktet.

Dersom gulsott blir synlig i løpet av de første 1,5 døgn, regnes dette som unormalt, og krever alltid nærmere undersøkelser. Også barn der gulsotten kommer først etter 3. dag, bør følges opp. Hos barn med alvorlig gulsott eller gulsott som fortsetter utover de første leveuker, kan det være mistanke om arvelige sykdommer.

Forløp

Mengden bilirubin i blod kan måles på 2 måter. Ved mild gulsott hos fullbårne barn brukes et håndholdt apparat som ved hjelp av en lystråle mot huden kan beregne bilirubinnivået. Ved mer uttalt gulsott, hvor behandling kan bli nødvendig, brukes blodprøve for nøyaktig bestemming av bilirubin.

Andre prøver eller undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd, men de kan være nødvendige dersom barnet har andre tegn til sykdom.

Ved tidlig utskrivning fra sykehus bør foreldrene følge med gulsotten. Den bedømmes enklest i dagslys og ved å se på øyets "hvite". Det er spesielt viktig at foreldre/familie og helsepersonell som har tilsyn med nyfødte som blir utskrevet fra fødeavdelingen tidlig (før 72 timer), følger med på om barnet får økende gulsott. Om det er tilfelle, bør barnet vurderes ved fødeavdelingen/ nyfødtavdelingen snarest.

Oppfølging

De aller fleste behøver ingen behandling. Gulsotten går tilbake av seg selv. Ved uttalt gulsott og høye bilirubinverdier kan behandling bli nødvendig. Det er laget nøyaktige, nasjonale retningslinjer for denne behandlingen.

Det er fire aktuelle hovedelementer i forebygging og behandling av tidlig ikterus:

Tidlig og tilstrekkelig enteral ernæring

Tidlig og tilstrekkelig enteral ernæring. 

Mødre anbefales å legge barnet til brystet tidlig og hyppig. Utilstrekkelig næringsinntak kan bidra til å øke bilirubinnivået i blod. God ammeveiledning og kontroll av vektoppgang er derfor viktig for å forebygge forverring av fysiologisk gulsott. Ekstra tilskudd av vann eller sukkervann til barn med gulsott anbefales ikke fordi dette ikke forebygger eller hjelper på gulsott. 

 Er en enkel og meget effektiv behandling som gir rask beskyttelse mot bilirubins skadelige effekt på hjernen. Barnet legges i en spesiallaget lyskasse og huden lysbehandles. Behandlingen er uten bivirkninger. Denne behandlingen brukes rutinemessig når bilirubin er høyere enn de aksepterte grensene, og disse grensene er satt i trygg avstand fra de verdiene som kan gi hjerneskade.

. Intravenøst immunglobulin brukes i de første 4 levedøgn for å forebygge utskiftingstransfusjon ved Rh og ABO immunisering. Behandlingen kombineres med intensiv lysbehandling.

 Dersom bilirubinmengden er svært høy, eller dersom lysbehandling ikke senker nivået tilstrekkelig, kan utskiftning av barnets blod være nødvendig. En generasjon tilbake var dette en svært vanlig behandling, men nå er det sjelden nødvendig.

Behandling

Prognosen er god med de detaljerte retningslinjene som nå brukes ved alle fødeavdelinger. Hjerneskade som følge av kjernegulsott er en risiko dersom tilstanden ikke behandles.

Prognose

Vil du vite mer?

Ruud Hansen TW. Behandling av gulsott hos nyfødte. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 594-8. 

Muchowski KE. Evaluation and treatment of neonatal hyperbilirubinemia. Am Fam Physician. 2014 Jun 1;89(11):873-878. 

Rennie J, Burman-Roy S, Murphy MS. Neonatal jaundice: summary of NICE guidance. BMJ 2010; 340: c2409. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=11574&amp;menuitemkeylev2=12792&amp;key=271236

Klingenberg C. Tidlig ikterus (første 7–10 dager).Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening, revidert 2021. 

Maisels MJ, Newman TB. Prevention, screening and postnatal management of neonatal hyperbilirubinemia. Stevenson DK, Maisels MJ, Watchko JF. Care of the jaundiced neonate. New York: McGraw-Hill; 2012. 175-94. 

Ebbesen F, Andersson C, Verder H, Grytter C, Pedersen-Bjergaard L, Petersen JR. Extreme hyperbilirubinaemia in term and near-term infants in Denmark. Acta Paediatr. 2005 Jan. 94(1):59-64. PMID: 15858962 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23235669[uid]

Gholitabar M, McGuire H, Rennie J, Manning D, Lai R. Clofibrate in combination with phototherapy for unconjugated neonatal hyperbilirubinaemia. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Dec 12;12(12):CD009017. PMID: 23235669 

Preer GL, Philipp BL. Understanding and managing breast milk jaundice. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2010; : PMID: 20688866 . 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/974786-overview

Hansen TWR. Jaundice, neonatal. Medscape, last updated Dec 28, 2017. 

Riskin A, Tamir A, Kugelman A, Hemo M, Bader D. Is visual assessment of jaundice reliable as a screening tool to detect significant neonatal hyperbilirubinemia? J Pediatr 2008; 152: 782-7. 

Tønne A, Meberg A, Hager HB. Endring i diagnostikk og behandling av hyperbilirubinemi hos nyfødte. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 18-20. 

Djokomuljanto S, Quah BS, Surini Y, et al. Efficacy of phototherapy for neonatal jaundice is increased by the use of low-cost white reflecting curtains. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2006; 91: 439-42. 

Alcock GS, Liley H. Immunoglobulin infusion for isoimmune haemolytic jaundice in neonates. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 3. Art. No.: CD003313. DOI: 10.1002/14651858.CD003313. 