NHI.no
Annonse
Informasjon

Shaken baby-syndrom

Kraftig risting av barnet, eventuelt i kombinasjon med slag og støt mot hodet, er skademekanismer som kan gi alvorlig hodeskade hos små barn.

Sist oppdatert:

15. juni 2021

Begrepet shaken baby-syndrom eller filleristingssyndrom brukes om hodeskade påført hos spedbarn/småbarn der skademekanismen er antatt å være filleristing. 

Kraftig risting av barnet, eventuelt i kombinasjon med slag og støt mot hodet, er skademekanismer som særlig forekommer ved påført hodeskade. Teorien at ristingen av barnet utløser sterke krefter tilsvarende store hodeskader, er noe som er vanskelig å bevise i vitenskapelige studier. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress  mener det er godt dokumentert at risting kan gi alvorlig hodeskade.

Annonse

Internasjonalt anbefales det å bruke betegnelsen "abusive head trauma" (AHT) ved skader på hjernen, hodet og ryggsøylen som følge av påført hodeskade hos spedbarn og småbarn. Shaken baby-syndrom er en av flere former for påført hodeskade. 

Alle typer av hodeskader kan være påført, men hyppigste funn ved påført alvorlig hodeskade er subdural(e) blødning(er) som følge av skader på brovener (overfladiske samleårer rundt hjernen). Barna kan i tillegg ha skade av hjernevevet.

Både subdurale blødninger og andre funn som sees ved påført hodeskade kan ha andre årsaker enn mishandling. Mistanken om mishandling styrkes dersom det foreligger flere funn som særlig forekommer ved påført hodeskade, som netthinneblødninger og flere blødninger eller andre skader som gir mistanke om vold.

Diagnosen påført hodeskade stilles ikke på grunn av de kliniske funnene alene, men etter at fagpersoner med ulike bakgrunn har foretatt en grundig vurdering av alle forhold som kan ha betydning, altså etter en tverrfaglig vurdering.

Legen vil vurdere påført hodeskade som mulighet dersom skademekanismen som er oppgitt ikke kan forklare skadeomfanget, er uklar eller usannsynlig. Ved begrunnet mistanke om barnemishandling skal barnevernet alltid varsles, eventuelt også politiet.

Vilkåret som helsepersonelloven legger til grunn for å utløse varslingsplikten er at det er «grunn til å tro» for at det har skjedd mishandling. Det skal altså foreligge «mer enn en vag mistanke», men det kreves ikke sikker viten eller overvekt av sannsynlighet.

Du kan lese mer i våre artikler om barnemishandling og tegn på (diagnostikk) barnemishandling.

Vil du vite mer?

- Det mangler dokumentasjon for å stille diagnosen shaken baby syndrom (Intervju)

- Ingen stor uenighet om shaken baby syndrom (Intervju)

 Jeg har enda ikke sittet i en sak der noen har ønsket å skade et spedbarn (Intervju)

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Shaken baby syndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Christian CW, Block R. Abusive head trauma in infants and children. Pediatrics 2009;123:1409–11
  2. Wester K. Har et «filleristet spedbarn» alltid vært filleristet?. Tidsskr Nor Legeforen, utgave 15, 2. oktober 2018 . doi:10.4045/tidsskr.18.0583 DOI
  3. Bennett CE, Christian CW. Clinical evaluation and management of children with suspected physical abuse. Pediatr Radiol. 2021 May;51(6):853-860. doi: 10.1007/s00247-020-04864-1. Epub 2021 May 17. PMID: 33999229. PubMed
  4. Vinchon M, de Foort-Dhellemmes S, Desurmont M, Delestret I. Confessed abuse versus witnessed accidents in infants: comparison of clinical, radiological, and ophthalmological data in corroborated cases. Childs Nerv Syst. 2010 May;26(5):637-45. Epub 2009 Nov 28. PMID: 19946688. PubMed
  5. Edwards GA, Maguire SA, Gaither JR, John M. Leventhal JM. What Do Confessions Reveal about Abusive Head Trauma? A Systematic Review. Child Abuse Review vol. 29, issue 3, p. 253-268 (2020) onlinelibrary.wiley.com
Annonse
Annonse