Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

tannlege

Tannhelse hos barn

Øre, nese, hals

NHI.no

Alle babyer er forskjellige, men vanligvis kommer de første fortennene når babyen er omkring seks måneder gammel. Forut for tannfrembruddet er det påtakelig mer sikling fra fire måneders alder. De første jekslene kommer ved ettårsalderen, andre jeksler kommer omkring toårsalderen. Når tennene dukker opp, kan babyen være påvirket av det. Men sannsynligvis er forklaringen det motsatte - når babyen er ute av form, småsyk, bryter tennene lettere frem.

Tennene gjør barnet ditt i stand til å tygge maten og forme ord og lyder når det snakker. De påvirker også hvordan barnets kjever vokser.

Når kommer tennene?

Du kan gi barnet ditt en kald bitering eller en kald, ren vaskeklut til å tygge og suge på. Det kan lindre irritasjonen barnet føler. Du bør ikke smøre på bedøvende eller lindrende salver. Tannfrembrudd gir ikke feber. Har barnet feber, er forklaringen noe annet.

Hvordan kan jeg hjelpe barnet når det "klør i tennene"?

Karies omtales også som tannråte. Karies er hull i tennene som kan gi smerter og noen ganger infeksjoner. Hull i tennene oppstår når bakterier i munnen bruker sukker fra maten til å lage syre. Syren tærer på emaljen til tennene. Karies er en av de vanligste sykdommene hos barn. God tannhelse kan forhindre at det oppstår karies hos barnet ditt.

Hva er karies?

Barnet ditt kan være i risiko for å få hull i tennene hvis hun eller han spiser mye sukkerholdig mat (søtsaker) eller drikker mye sukkerholdig drikke - slik som fruktjuice, brus, melk. Barnet ditt er særlig utsatt dersom det har noen av følgende risikofaktorer:

Var født fortidlig (prematurt) eller hadde lav vekt ved fødselen

Har andre sykdommer som trenger behandling

Bruker legemidler som øker risiko for karies

Har plakk på tennene eller betennelser i tannkjøttet

Går sjelden - eller ikke i det hele tatt - til tannlegen

Dessuten vil barn fra familier med et kosthold rikt på sukker, med hyppigere mellommåltider, som har mye hull i tennene, og som ikke går til tannlegen, ha høy risiko for karies.

Er barnet mitt i risiko for å få hull i tennene?

Først og fremst må alle i familien din ta godt vare på tennene sine. Familiemedlemmer med mange hull i tennene kan gi mistanke om uheldige kostholdsvaner og tannhelsevaner som læres videre til barna.

Tennene bør pusses to ganger om dagen fra frembrudd av første tann, barn og unge kan bruke tanntråd daglig og voksne bør bruke tanntråd én gang om dagen. Alle bør gå regelmessig til tannlege. La helsesøster eller tannlegen vise deg hvordan du skal pusse tennene til barnet. Du bør hjelpe barnet med tannpussen frem til barnet pusser godt nok selv, vanligvis rundt tiårsalderen.

Begrens mengden mat og drikke tilsatt sukker. Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker og unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke. Bruk vann som tørstedrikk. Spis til faste tider. "Snacks" som frisk frukt og grønnsaker, ost og hard kjeks regnes som mer tannvennlig en mye annet godteri. Søtsaker som klebrer seg til tennene er på andre ende av skalaen - de gjør størst skade.

Hvordan kan vi stoppe utviklingen av hull i tennene?

Amming er sunt for babyens tenner. Hvis du gir babyen flaske, bør du alltid holde babyen mens du gir hun eller han føde. Ikke la flasken ligge i babyens seng. Ikke ha juice i flasken.

"Tott" eller smokk kan gi god trøst til de minste. Sugevanen kan føre til at tenner og bitt får en feilstilling, men som regel vil tennene komme på plass av seg selv når barnet slutter å suge. Så lenge barnet slutter å suge på tott eller smokk før de nye tennene kommer, noe de fleste barn gjør, er det ingen grunn til å bruke tvang om barnet roer seg og har glede av sin sugevane.

Babyen kan begynne å bruke kopp med tut (sugekopp) når han eller hun er cirka seks måneder gammel. Stopp eventuell flaskebruk når barnet er ett år gammelt. Ikke la barnet ditt gå omkring med en sugekopp - med mindre det er kun vann i koppen. Ikke gi barnet ditt en sugekopp med juice eller melk for å kose med i sengen.

Når barnet ditt er blitt ett år gammelt, bør du bare gi vann eller vanlig melk mellom måltidene, og ikke søte drikker. Hvis du gir barnet ditt juice eller smakstilsatt melk (eksempelvis sjokomelk), bør du bare gi det til måltidene. Juice og smakstilsatt melk inneholder mye sukker. Morsmelk inneholder også sukker. Av hensyn til tannhelsen bør barn over ett år ikke gis morsmelk mer enn to ganger om natten.

Hva med amming, flaske og sugekopp?

Start å pusse babyens tenner to ganger om dagen når den første tannen kommer. Den viktigste tannpussen er den som gjøres like før leggetid. Bruk en myk tannbørste beregnet på babyer. Du bør bruke tannpasta med fluor, det finnes egne tannpasta-varianter spesielt egnet for barn. Forsiktig bruk av tanntråd kan med fordel innføres allerede når barnet har fått de første to tennene.

Dersom tilvenning til tannpuss begynner som en lek, blir det mye lettere å beholde gode tannstellvaner etter hvert som barnet blir større. Det er også slik at om man starter tidlig med tannpussen, gjør man pussen til en rutine. Da er sjansen mindre for at barnet vil motsette seg tannpuss når det blir større.

Dessverre misliker mange barn tannpussen, og kan motsette seg tannstellet med hyl og skrik. Men tennene må stelles, og protestene er ingen grunn til å la være å pusse tennene. Foreldrene må være bestemte og konsekvente. Dersom foresatte gir etter for barnets motforestillinger mot tannpuss, har man gjort vondt verre. Barnet har lært at det nytter med hyl og skrik, at det er en strategi som gjør at de får det som de vil. Heldigvis vil de fleste barn akseptere tannpussen ganske raskt om man bare er konsekvent.

Anbefalingene for fluortannkrem tilsier en knapt synlig mengde tannkrem på tannbørsten inntil barnet er tre år gammelt. Fra barnet er cirka tre år gammelt og inntil det er seks år anbefales en mengde tilsvarende barnets lillefingernegl. Fra seks år anbefales en tannkremdose tilsvarende en ert.

Etterhvert som barnet vokser bør det få stadig større anledning til å ta tannpussen selv, men de bør assisteres av en voksen frem til de er ti år gamle. Før den tid kan man ikke forvente at koordinasjonen er god nok for tannpuss, samt at barnet ikke kan forventes å forstå viktigheten av en grundig tannpuss. Særlig randsonen mellom tannkjøtt og tann er viktig i stellet. Overflødig tannkrem spyttes ut, men skylling av tennene etter tannpuss frarådes da tannkremrester på tennene øker den beskyttende effekten mot karies.

Inntak av sukkerholdig føde eller drikke etter tannpuss til natten frarådes særlig.

Når bør jeg starte å pusse babyens tenner?

Fluor lagres i strukturer i og rundt tennene, og frigjøres ved syreangrep. Dette beskytter tennene og øker deres motstandskraft mot hull. Fluor har først og fremst en effekt i munnhulen, og ikke om den svelges.

Bruk av fluortannkrem anses som en av de viktigste årsaker til reduksjon i forekomsten av karies hos barn de siste 30 år. Hos barn med økt kariesrisiko anbefales fluortilskudd (fluortabletter eller fluorskylling) i samråd med tannhelsepersonell.

Ikke gi for mye fluor, vedvarende høyt fluorinntak kan gi flekker på tennene. Stort inntak av fluor kan gi forgiftning. Til tross for at mange barn har tømt fluorboksen sin i et ubevoktet øyeblikk, er ingen alvorlig fluorforgiftning noen gang registrert i Norge. Ved mistanke om forgiftning bør du uansett kontakte helsepersonell. En god regel er at fluor, og alt annet som kan forårsake forgiftning hos små barn, er utenfor barnets rekkevidde.

Trenger barnet mitt ekstra fluor?

I Norge får de fleste barn første innkalling til tannhelsetjenesten ved treårs alder, men tannstatus er som regel vurdert av helsestasjonen før den tid. Barn med økt risiko for utvikling av karies bør henvises til tannhelsetjenesten allerede ved 12 måneders alder.

Dersom du er usikker på barnets tannstatus er det bedre at de får møte tannlegen og se tannlegekontoret før hun eller han har fått et tannproblem. Hvis du venter til barnet er to til tre år gammelt med å gå til tannlegen, er det viktig at du følger rådene i dette informasjonsskrivet i mellomtiden.

Når bør barnet til tannlege?

Karies hos barn

Selwitz RH, Ismail AI, Pitts NB. Dental caries. Lancet 2007;369:51-9. 

Petersen PE. Global policy for improvement of oral health in the 21st century - implications to oral health research of World Health Assembly 2007, World Health Organization. Community Dent Oral Epidemiol 2009;37:1-8. 

Sheiham A. Dental caries affects body weight, growth and quality of life in pre-school children. Br Dent J 2006;201:625-6. 

--&gt; https://www.ssb.no/tannhelse

Tannstatus etter alder. Statistisk sentralbyrå. Nettsiden sist oppdatert 22. juni 2020. 

Wigen TI, Wang NJ. Caries and background factors in Norwegian and immigrant 5-year-old children. Community Dent Oral Epidemiol 2010;38:19-28. 

--&gt; http://www.norgeshelsa.no/norgeshelsa/index.jsp?headers=AAR&amp;AARslice=2017_2017&amp;stubs=GEO&amp;stubs=ALDER&amp;measure=common&amp;virtualslice=Crude_value&amp;GEOslice=0&amp;ALDERslice=5_5&amp;GEOsubset=0%2C01+-+50&amp;layers=virtual&amp;study=http%3A%2F%2F10.1.5.31%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Ffrisketenner-DEKNING-templat&amp;ALDERsubset=12_12+-+5_5&amp;mode=cube&amp;v=2&amp;virtualsubset=Crude_value&amp;AARsubset=2013_2013+-+2017_2017&amp;measuretype=4&amp;language=en&amp;cube=http%3A%2F%2F10.1.5.31%3A80%2Fobj%2FfCube%2Ffrisketenner-DEKNING-templat_C1&amp;top=yes

Norhealth. Healty teeth, youth - per cent. 2017 

Douglass JM, Douglass AB, Silk HJ. A practical guide to infant oral health. Am Fam Physician 2004;70:2113-20. 

Fejerskov O, Kidd E. Dental Caries. The Disease and its Clinical Management. 2.ed ed. Blackwell Munksgaard; 2008. 

Moynihan PJ. The role of diet and nutrition in the etiology and prevention of oral diseases. Bull World Health Organ 2005;83:694-9. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetjenester-til-alle-barn-og-unge#foreldre-med-barn-i-alderen-06-ar

Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år. 2. Helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester til alle barn og unge. Helsedirektoratet. Nettsiden sist faglig oppdatert 22. november 2019. 

Koch G, Poulsen S. Pediatric Dentistry: A clinical approach. 2nd ed. Chichester, UK: Wiley-Blackwell; 2009. 

Wigen TI, Wang N.J. Maternal health and lifestyle and caries experience in preschool children. A longitudinal study from pregnancy to age 5 yr. Eur J Oral Sci 2011;119:463-8. 

Barnets tenner