Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

mareritt

Søvnproblem, natteskrekk

Søvnforstyrrelser

NHI.no

Natteskrekk er en uskyldig søvnforstyrrelse hos barn. Den arter seg ved nattlige anfall hvor barnet plutselig skriker til, og i mange tilfeller hopper ut av sengen. Under anfallet er det typisk at de er rød og oppkavet i ansiktet, og har hurtig puls, puster raskt og svetter, og virker engstelige. Under anfallet er de utrøstelige. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste morgen. Natteskrekk kan oppleves skremmende av familien dersom man ikke vet hva det er. 

Det er beregnet at 1-6 prosent av barn opplever et begrenset antall episoder med natteskrekk. Stadige episoder med natteskrekk ledsaget av betydelig ubehag og forstyrrelser er mindre hyppig. Tilstanden er like vanlig blant jenter og gutter. Natteskrekk kan forekomme fra 1-årsalderen, men er hyppigst i alderen 5-7 år, og er vanlig opptil 12 års alder. Kan i sjeldne tilfeller også forekomme hos voksne.

Hva er natteskrekk?

Natteskrekk er en søvnforstyrrelse. Søvnen deles inn i ulike faser. Natteskrekk oppstår ved overgang fra dyp til lettere søvn tidlig på natten, 1-3 timer etter at barnet har sovnet. Det er ikke kjent hva som egenlig skjer i hjernen under anfallet.

I noen tilfeller kan episoder med natteskrekk være forutgått av feber, eller komme i perioder med underskudd på søvn. Natteskrekk er i de fleste tilfeller ikke forbundet med spesielt stress eller emosjonelle forstyrrelser hos barnet. Det er imidlertid sett at anfall noen ganger kan komme i forbindelse med opprivende livshendelser eller medisiner som påvirker sentralnervesystemet.

Årsak

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. Barnet er i utgangspunktet friskt. Anfallet setter inn ca. 1-3 timer etter at barnet har sovnet. Barnet setter seg opp i sengen og skriker. Du kan kjenne at hjertet banker raskt, barnet puster raskt og er varmt. Barnet virker våkent, men er forvirret, vet ikke hvor det er og reagerer ikke på tilsnakk. Det er utrøstelig. De fleste episodene varer fra 1-2 minutter opptil 10 minutter, unntaksvis lenger. Etter hvert slapper barnet av og vender tilbake til rolig søvn. Morgenen etter husker vanligvis ikke barnet noe av episoden.

Ved legeundersøkelse er alt normalt. Det er som oftest ikke nødvendig å ta hverken blodprøver eller gjøre andre undersøkelser.

Diagnosen

Det viktigste er at foreldrene får vite at det er en ufarlig tilstand som barnet vil vokse av seg.

Under anfallet anbefales det å snakke rolig og trøste, men uten at man forsøker å vekke barnet.

Det kan være nyttig at dere som foreldrene sikrer at barnets seng og rom er trygt, slik at barnet ikke skader seg. Barnet bør sikres nok søvn, og det anbefales å ha faste leggetider og gode rutiner ved legging av barnet. Fjern alle mulige kilder til søvnforstyrrelser og ha en fast oppvåkningstid. 

Bare helt unntaksvis kan det forekomme at barna er preget av anfallene den påfølgende dagen, noe som f.eks. kan påvirke skoleprestasjonene. Hos disse kan det være aktuelt med behandling.

Regelmessig vekking 15-20 minutter før anfallene er forsøkt. Det er lite forskning når det gjelder effekten av denne type behandling. Slik vekking kan endre søvnfasene og bidra til å unngå problemet, men kan også gi redusert søvnkvalitet og forverring av tilstanden. 

Behandling

Tilstanden forsvinner gjerne i ungdomstiden eller tidligere. Episodene pågår hos de fleste barna over forholdsvis kort tid, hos enkelte bare noen uker.  Noen opplever gjentatte anfall i mange år. 

Prognose

Vil du vite mer?

Natteskrekk

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29630274[uid]

Van Horn NL, Street M. Night Terrors. 2020 Jul 10. In: StatPearls Internet. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2021 Jan–. PMID: 29630274. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24799552[uid]

Fleetham JA, Fleming JA. Parasomnias. CMAJ. 2014 May 13;186(8):E273-80. Epub 2014 May 5. PMID: 24799552 

Spratt EG. Sleep terrors. Medscape, last updated Mar 14, 2019. http://emedicine.medscape.com/article/914360-overview. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25367475[uid]

Sateia MJ. International classification of sleep disorders-third edition: highlights and modifications. Chest. 2014 Nov;146(5):1387-1394. PMID: 25367475. 

Stores G. Aspects of parasomnias in childhood and adolescence. Arch Dis Child 2009; 94: 63-9. 

Informasjon

Artikler

Templates