Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Barng og flytting

Down syndrom

Turners syndrom

Vil du vite mer

Kortvoksthet, familiær

Ulike sykdommer

NHI.no

Familiær kortvoksthet er kortvoksthet som skyldes at foreldrene er kortvokste og at tilstanden slik sett er arvelig. Et barn som er 2 standarddeviasjoner eller mer under gjennomsnittshøyden for barn av samme kjønn og samme alder, og der det ikke finnes feil i stoffskiftet, hormonelle eller andre forklaringer, defineres som kortvokst. For å være sikker på diagnosen, må legen utelukke andre forklaringer som underliggende sykdommer, veksthormonmangel, arvelige sykdommer samt andre faktorer som påvirker vekst, for eksempel depresjon, underernæring og psykososiale dårlige kår.

Nyere kunnskap viser at veksthormonbehandling av familiær kortvoksthet øker høyden som voksen, men effekten er beskjeden, behandlingen er svært krevende, kostnadene høye og det er etiske betenkeligheter. Veksthormonbehandling anbefales ikke av Norsk barnelegeforening.

Hva er familiær kortvoksthet?

Forklaringen ligger i genene, arvematerialet. Disse barna har normal veksthastighet (ofte i nedre område), ingen biokjemiske eller andre tegn på en spesifikk veksthemmende tilstand, normale serumnivå av ulike veksthormoner, og normal veksthormonrespons på medikamenter som stimulerer frigjøring av veksthormon (en test som noen ganger brukes).

Årsak

Høydevekst er en kontinuerlig men ikke rettlinjet prosess. Det skilles mellom tre vekstfaser:

Illustrasjonsbilde

 Den er karakterisert ved en rask men avtakende vekst over de to første årene av livet. Total vekst i løpet av denne perioden er 30 til 35 cm. Barna krysser ofte vekstkurvene (som føres på helsestasjonen) i denne perioden ettersom de vokser mot den høyden de arvelig er forhåndsbestemt til og fjerner seg fra de fysiske begrensningene som var i fosterlivet.

 Den er karakterisert ved en forholdsvis jevn vekst på 5-7 cm per år. Veksten avtar gjerne noe utover i barndommen.

 Den er karakterisert ved en vekstspurt på 8-14 cm per år som følge av økende produksjon av kortison og veksthormon i testikler (gutter) og eggstokker (jenter).

Normal høydevekst

Det første man må spørre seg om, er om barnet faktisk er kort? For å kunne bedømme det, bruker helsesøster eller legen en vekstkurve der normal høydetilvekst er tegnet inn. Hvis barnet ligger svært lavt på denne kurven, er barnet kort for alderen.

Dernest må det vurderes om barnet har noen påfallende trekk eller tegn på underliggende arvelig eller annen sykdom. Mulige forklaringer kan være kromosomforstyrrelser som 

, men det finnes også en lang rekke meget sjeldne syndromer som kan gi kortvoksthet. For spedbarn/småbarn kan forklaringen være veksthemning i fosterstadiet eller en altfor tidlig fødsel. Dersom mor under svangerskapet har vært utsatt for giftstoffer, større mengder alkohol og/eller røyk, eller hadde alvorlig sykdom, så kan det sette spor hos barnet. Lavt stoffskifte hos barnet er også en sjelden, men viktig årsak. Kroniske sykdommer som for eksempel i fordøyelsessystemet eller nyrene, kan også dempe veksten..

Har barnet vekstsvikt? Det kan avgjøres ved å følge vekstkurven for barnet over lengre tid. Dersom den viser at barnet har en stadig dårligere tilvekst enn normalt, bekreftes vekstsvikt. Barn bør vokse med en hastighet av minst 5 cm per år fra 4-årsalderen til puberteten starter. I slike tilfeller må en beregne forventet voksenhøyde ut fra nåværende høyde og skjelettalder (se nedenfor).

Selv om barnet er kortvokst, er dets veksthastighet normal eller forstyrret? De to vanligste årsakene til kortvoksthet er familiær (genetisk) kortvoksthet og forsinket vekst. Begge tilstander er karakterisert ved en veksthastighet som ligger innenfor normalområdet. Dersom veksthastigheten er under det normale, bør barnet undersøkes nøyere.

Diagnosen

En vanlig måte å finne barnets forventede voksenhøyde på er å beregne gjennomsnittshøyden av de to foreldrene og så legge til 6,5 cm for en gutt eller trekke fra 6,5 cm for en jente. Eller:

Jenter: (Fars høyde i cm + mors høyde i cm -13 cm)/2 ±8,5 cm

Gutter: (Fars højde i cm + mors højde i cm +13 cm)/2 ±8,5 cm

Gitt barnets høyde, alder i år og skjelettalder (se nedenfor), kan den antatte voksne høyden også beregnes ut fra en tabell. Skjelettalderen sørger for korreksjon for eventuelt tidlig eller forsinket vekst og gir dermed en mer nøyaktig beregning av forventet voksenhøyde.

Skjelettalder fastslås ved at det blir tatt et røntgenbilde av hånden. Ved å sammenligne modningen av forbeningssentre i håndskjelettet med en standard, kan røntgenlegen avklare om veksten er i rute, er forsinket eller er snart avsluttet.

Beregning av forventet voksenhøyde

Veksthormonbehandling av familiær kortvoksthet er omstridt både hva gjelder effekt, mulige bivirkninger, varighet, den er krevende, etisk problematisk og har en høy pris. Vi må spørre oss om kortvoksthet er en sykdom? Dreier det seg om en terapeutisk eller kosmetisk inngripen? Og er inngripen verd prisen - i kroner og øre og i belastninger for barnet? I Sverige og Danmark er slik behandling ikke tillatt. Norsk barnelegeforening anbefaler ikke veksthormonbehandling.

Veksthormonbehandling synes å øke voksen høyde med mellom 3 og 6 cm hos barn med familiær kortvoksthet, men det krever langvarig, daglig sprøytebehandling. Vanlig behandlingstid i de studiene som er gjort, har vært 4-7 år. Det innebærer store krav til etterlevelse av behandlingen og høy risiko for at barnet og familien etter hvert går lei. Det er individuelle variasjoner i veksten, og noen barn oppnår ingen ekstra høyde. Behandlingen, basert på sikkerhetsdata fra ca. 100.000 barn, er ikke vist å gi betenkelige bivirkninger. Eventuell veksthormonbehandling avsluttes når veksthastigheten avtar til mindre enn 2 cm per år, eller når en høyde innenfor normalområdet er nådd - optimal varighet av behandlingen er dog uklar.

Behandling

Kortvoksthet, idiopatisk

Júlíusson PB, Bjørndalen H, Köpp UMS, Bjerknes R. Kortvoksthet og vekstretardasjon. Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening. Sist revidert 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Clin Endocrinol Metab[ta]+AND+93[vol]+AND+4210[page]

Cohen P, Rogol AD, Deal CL, et al. Consensus statement on the diagnosis and treatment of children with idiopathic short stature: a summary of the Growth Hormone Research Society, the Lawson Wilkins Pediatric Endocrine Society, and the European Society for Paediatric Endocrinology Workshop. J Clin Endocrinol Metab. 2008; 93: 4210-7. 

Lee MM. Idiopathic short stature. N Engl J Med 2006; 354: 2576-82. 

Gubitosi-Klug RA, Cuttler L. Idiopathic short stature. Endocrinol Metab Clin North Am 2005; 34: 565-80. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Clin Endocrinol Metab[ta]+AND+93[vol]+AND+4342[page]

Albertsson-Wikland K, Aronson AS, Gustafsson J, et al. Dose-dependent effect of growth hormone on final height in children with short stature without growth hormone deficiency. J Clin Endocrinol Metab. 2008; 93: 4342-50. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Clin Endocrinol Metab[ta]+AND+93[vol]+AND+10[page]

Collett-Solberg PF, Misra M,. The role of recombinant human insulin-like growth factor-I in treating children with short stature. J Clin Endocrinol Metab. 2008; 93: 10-8. 

Wit JM, Rekers-Mombarg LTM, Cutler GB, et al. Growth hormone (GH) treatment to final height in children with idiopathic short stature: evidence for a dose effect. J Pediatr 2005; 146: 45-53. 

Grimberg A, Kutikov JK, Cucchiara AJ. Sex differences in patients referred for evaluation of poor growth. J Pediatr 2005; 146: 212. 

Rosenfeld RG. The molecular basis of idiopathic short stature. Growth Horm IGF Res 2005; 15(Suppl A): S3-S5. 

Deodati A, Cianfarani S. Impact of growt hormone therapy on adult height of children with idiopathic short stature: systematic review. BMJ 2011; 342: c7157. 

Bryant J, Baxter L, Cave CB, Milne R. Recombinant growth hormone for idiopathic short stature in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 3. Art. No.: CD004440. DOI: 10.1002/14651858.CD004440.pub2 

Kemp SF, Kuntze J, Attie KM, et al. Efficacy and safety results of long-term growth hormone treatment of idiopathic short stature. J Clin Endocrinol Metab 2005; 90: 5247-53. 