Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C)

Hva er MIS-C?

MIS-C er en ny sykdom som kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er formet av det engelske sykdomsnavnet: "Multisystem Inflammatory Syndrom in children". Sykdommen er en betennelsestilstand i flere organer: Hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever, nyrer, etter gjennomgått covid-19. Sykdommen har flere likhetstrekk med Kawasakis sykdom.

Forekomst

Tilstanden er sjelden. Det er beskrevet flere tilfeller i Norge. De første tilfellene ble beskrevet i Storbritannia i mars 2020. Etter hvert er det rapportert lignende tilfeller i de fleste land med høy forekomst av covid-19. I USA ble det registrert 570 tilfeller i månedene mars-juli 2020. 

I starten av januar 2021 rapporteres det at totalt rundt hundre barn har fått tilstanden MIS-C i Sverige, og alvorlighetsgraden blant dem har variert. Rundt 30 har vært livstruende syke og har trengt intensivbehandling.

Årsaker

Sykdommen er en komplikasjon til covid-19. Årsaken til sykdomsutviklingen er ikke kjent. Det antas at kroppens immunforsvar på en måte overreagerer mot koronaviruset SARS-CoV-2, og starter en generell betennelsesprosess som fortsetter etter at den akutte covid-19-sykdommen er over.  

Symptomer og tegn

Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget egne kriterier/krav med en liste på 6 punkter som må være med for å stille denne diagnosen. Punktene er (1) Alder 0-19 år. (2) Feber i minst tre dager. (3) Tegn til sykdom i minst to ulike organer (hud/slimhinner/øyne, lavt blodtrykk eller sjokk, hjertesykdom, blodlevringsforstyrrelser, akutte magetarm-plager). (4) Forhøyet senkning eller CRP. (5) Ingen annen sannsynlig forklaring. (6) Positiv test for koronavirus, enten viruspåvisning eller antistoffer. 

Barna med denne tilstanden har blitt lagt inn i sykehus. Som regel melder symptomene seg 3-6 uker etter covid-19. Alle har ved innleggelse hatt feber i tre dager eller mer, og nesten alle har hatt mageplager i form av magesmerter, kvalme eller løs mage. Ca. halvparten har også hatt utslett i hud og/eller slimhinner i øyne eller munn. En stor andel har vært svært dårlige med såkalt sjokk - lavt blodtrykk, rask puls med svekket blodomløp, pustevansker og redusert bevissthet. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved kriteriene som beskrevet over. Det vil si at det kreves grundig undersøkelse med blodprøver og koronatesting for å bekrefte diagnosen. Det er også viktig å utelukke andre alvorlige sykdommer som kan gi lignende symptomer, slik som blodforgiftning (sepsis), tarminfeksjoner, alvorlige hjerte- og eller lungesykdommer. Barna blir derfor undersøkt for en rekke ulike virus- og bakteriesykdommer, og det blir blant annet foretatt ultralydundersøkelser av hjerte og røntgen av lunger. 

Behandling

Sykdommen har mange felles trekk med en annen alvorlig immunologisk sykdom hos barn som heter Kawasakis sykdom. Nær 50 prosent av pasientene med MIS-C tilfredsstiller også noen eller flere av kriteriene for den diagnosen - hvor kransårene i hjertet kan bli skadet. Alle pasientene med MIS-C får derfor den samme behandlingen som man gir til Kawasaki-pasientene, det vil si immunglobuliner direkte i blodet, og acetylsalisylsyre tabletter, for å forebygge hjerteskade. 

En stor andel av pasientene som er beskrevet hittil (januar 2021) har også hatt behov for intensivbehandling, og mange har trengt intravenøs væskebehandling og noen har hatt behov for pustehjelp (respirator). 

Forløp og prognose

Prognosen på kort sikt er god. Barna er ofte alvorlig syke, men de aller fleste kommer seg raskt og kan skrives ut fra sykehuset etter ca. en ukes behandling. Dødeligheten i akutt fase i det store materialet på 570 pasienter fra USA var på 1,8 prosent. I Sverige er det så langt ikke rapportert om døde.

Det er enda for tidlig å fastslå om sykdommen gir noen langtidseffekter. Man er blant annet bekymret for om noen kan få vedvarende skader av kransårene, slik som ved Kawasakis sykdom.