Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lumbalpunksjon

Hjernehinnebetennelse

Subaraknoidalblødning

Multippel sklerose, oversikt

Spinalbedøvelse

Epiduralbedøvelse

Myelografi/ radikulografi

Vil du vite mer

Undersøkelser

NHI.no

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Disse to delene henger sammen. Mens hjernen er beskyttet av hodeskallen, er ryggmargen beskyttet av ryggsøylen. Ryggsøylen består av ryggvirvlene (bein), leddbånd og hinner, spinalvæsken og ryggmargen med nerver.

Ryggmarg, lengdesnitt

Mellom hver av virvlene i ryggsøylen ligger det en mellomvirvelskive på "innsiden" av ryggmargen. Sterke leddbånd rundt og langs ryggsøylen holder den sammen. Mellomvirvelskivene fungerer som støtputer slik at ryggen er bøyelig og kan "fjære" når vi er i bevegelse.

Ryggmargen ligger i en kanal inne i ryggsøylen, ryggmargskanalen (spinalkanalen), beskyttet av beinvevet og spinalvæsken (egentlig cerebrospinalvæsken, cerebro betyr hjerne) som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet (se tegningen). Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen.

Sentralnervesystemet

Ryggmargen ligger i en kanal inne i ryggsøylen, ryggmargskanalen (spinalkanalen), beskyttet av beinvevet og spinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Spinalvæsken produseres inne i hjernen, slik at en mer korrekt betegnelse er cerebrospinalvæske, der cerebro betyr hjerne. 

Cerebrospinalvæsken (CSV) er en klar, fargeløs væske som dannes inne i hjernens hulrom (se tegning av hjerneventriklene nedenfor). Daglig produseres ca. 500 ml cerebrospinalvæske, men på et gitt tidspunkt er det bare 120-150 ml væske i systemet hos en voksen person. CSV sirkulerer langsomt fra ventrikkelsystemet og inn i rommet omkring hjernen og ryggmargen.

Hjernens ventrikkelsystem

Væsken fungerer som en hydraulisk sjokkdemper slik at rystelsene av slag og støt mot hodet blir dempet, og alvorlige skader på hjernen og ryggmargen unngås. I tillegg bidrar CSV til regulering av trykket inne i hodeskallen, forsyning av næringsstoffer til nervevevet og fjerner avfallsprodukter.

CSV har en annen kjemisk sammensetning enn blodvæsken (plasma). Sykdom kan endre sammensetningen på CSV. Eksempelvis kan røde og hvite blodlegemer komme over i CSV som følge av henholdsvis blødning og hjernehinnebetennelse.

Det er ingen direkte forbindelse mellom blodet og CSV. Blodhjerne-barriæren betegner den kontroll og filtrasjon som foregår med stoffer i blodplasma før det kommer over til CSV og videre til hjernen.

Trykket i CSV kan ved blokeringer i CSV-systemet øke.

Spinalvæsken

Som ledd i utredningen av sykdommer i sentralnervesystemet har man noen ganger behov for å tappe ut litt av cerebrospinalvæsken. Dette gjøres ved en lumbalpunksjon. En nål stikkes da inn mellom ryggvirvlene og inn i rommet rundt ryggmargen der spinalvæsken er. Noe spinalvæske kan så tappes ut.

Vanligvis er innstikkstedet i lenderyggen, eller det som på fagspråket heter lumbaldelen, derav navnet lumbalpunksjon (punksjon betyr å stikke, punktere).

Hva er lumbalpunksjon?

Ved lumbalpunksjonen kan legen måle trykket i spinalvæsken. Legen inspiserer utseende - CSV skal være krystallklar og fargeløs. Ved kjemiske metoder analyseres innholdet, og man kan mikroskopere for å se etter celler.

Hva undersøkes?

I forbindelse med diagnostikk av tilstander som 

), kreftsykdom i sentralnervesystemet og 

 utføres som regel lumbalpunksjon. I noen tilfeller gjøres lumbalpunksjon for å introdusere bedøvelse (

), medikamenter eller kontraststoffer i forbindelse med røntgenundersøkelse av ryggmargen (

 - en undersøkelse som gjøres sjelden i våre dager).

Når gjøres lumbalpunksjon?

Før legen stikker deg i ryggen, vil han eller hun vanligvis titte inn på øyenbunnen din. Ved høyt trykk i spinalvæsken vil det kunne gi typiske forandringer i øyenbunnen. Gjøres slike funn, vil legen kanskje avstå fra å utføre lumbalpunksjon.

Under punksjonen ligger du på siden med ryggen godt krøket eller du kan sitte fremoverbøyd. Innstikkstedet vaskes og rengjøres grundig for å forhindre at bakterier blir ført inn i spinalkanalen. Legen vil så føre den tynne og lange nålen inn gjennom huden, mellom to ryggvirvler og inn i spinalkanalen. CSV vil piple ut av nålen når den er på plass i spinalrommet. Det kan lindre ubehaget om du puster dypt i forbindelse med stikkingen.

Det hender at legen ikke treffer riktig ved innsetting av nålen, og at det må stikkes flere ganger. I forbindelse med dette kan du oppleve ilende smerter nedover i det ene beinet. Da har legen truffet en nerve. Ved å justere litt på nålens retning, vil legen finne spinalkanalen og spinalvæske vil piple ut av nålen. 

Når tilstrekkelig CSV er hentet ut, trekkes nålen ut.

Lumbalpunksjonen

Etter en lumbalpunksjon har det vært vanlig å anbefale at pasienten skal ligge flatt på ryggen eller magen i 4-8 timer for å unngå kraftig hodepine. Nå har imidlertid en rekke studier vist at sengeleie ikke reduserer risikoen for slik hodepine. Å drikke rikelig har også vært ansett å være nyttig til å forebygge hodepine, men forskning gir heller ikke støtte for dette.

Etter lumbalpunksjonen

Etter lumbalpunksjonen opplever 10-30 prosent hodepine (stor variasjon mellom ulike studier). Hodepinen skyldes utsiving av spinalvæske gjennom hullet i hylsen rundt spinalrommet (dura). Den opptrer som regel først et døgn eller to etter prosedyren. Hodepinen er vanligvis lokalisert fortil og baktil i hodet, og den kan ledsages av utilpasshet og svimmelhet. Hodepinen forverres i stående og bedres i liggende stilling. Symptomene går tilbake av seg selv i løpet av få dager. Ved behov kan du ta smertestillende. Unntaksvis må legene lukke hullet ved å sprøyte inn litt av ditt eget blod i hulrommet.

Ryggsmerter kan oppstå på innstikkstedet. Smertene kan behandles med paracetamol eller betennelsesdempende middel.

Nakke-rygg stivhet kan forekomme ved blodtilblanding i spinalrommet, men det krever ingen særlig behandling.

Andre alvorlige komplikasjoner er meget sjeldne.

Bivirkninger av lumbalpunksjon

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Acute Med [ta]+AND+10[vol]+AND+188[page]

Cooper N. Lumbar puncture. Acute Med 2011;10: 188. 

Berg Ravn H, et al. Lumbalpunktur. Lægehåndbogen, sist oppdatert 30.09.2020. 

Shaikh F, Brzezinski J, Alexander S, et al. Ultrasound imaging for lumbar punctures and epidural catheterisations: systematic review and meta-analysis. BMJ 2013 Mar 26;346:f1720. doi:10.1136/bmj.f1720 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD009199.pub3

Arevalo-Rodriguez I, Ciapponi A, Roqué-Figuls M, Muñoz L, Bonfill Cosp X. Posture and fluids for preventing post‐dural puncture headache. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 3. Art. No.: CD009199. DOI: 10.1002/14651858.CD009199.pub3. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Lumbar puncture: Technique, indications, contraindications, and complications in adults

Johnson KS, Sexton DJ. Lumbar puncture: Technique, indications, contraindications, and complications in adults. UpToDate, last updated 0ct 07, 2021. 

Alstadhaug KB, Odeh F, Baloch FK, et al. Hodepine etter spinalpunksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 818-21. 

Basurto Ona X, Uriona Tuma SM, Martinez Garcia L, et al. Drug therapy for preventing post-dural puncture headache. Cochrane Database Syst Rev 2013 Feb 28;2:CD001792. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Acta Anaesthesiol Scand[ta]+AND+57[vol]+AND+417[page]

Bradbury CL, Singh SI, Badder SR. Prevention of post-dural puncture headache in parturients: a systematic review and meta-analysis. Acta Anaesthesiol Scand. 2013;57: 417. 