Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Medfødt hjertefeil

Angina pectoris

Kardiomyopati, hypertrofisk

Subaraknoidalblødning

Hjertekateterisering

Vil du vite mer

MR av hjertet

Undersøkelser

NHI.no

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (flere magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstille bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. MR er fortsatt under utvikling og forbedring.

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke radioaktiv stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Hva er MR?

Blant de bildediagnostiske metodene er MR den som kan gi de mest omfattende opplysninger om hjertets oppbygning (anatomi) og funksjon. Uten å stikke nåler eller katetre inn i deg, og uten bruk av radioaktive stråler, kan MR gi viktige og til dels enestående bidrag i diagnostikken både ved medfødt og ved ervervet hjertesykdom.

MR-undersøkelse av hjertet kan gi gode bilder av hjertet sett i ulike plan. I tillegg kan MR gi informasjon om flere forhold ved hjertets funksjon, f.eks.

hvor godt hjertet trekker seg sammen og arbeider - hele hjertet eller i deler av hjertet

hvor godt hjertet pumper blodet ut i kretsløpene

hvor fritt og raskt strømmer blodet gjennom hjertet

hvor god er blodforsyningen til selve hjertemuskelen (myokard) i hvile og under stress

er det tegn til infeksjon, sykdom eller skader på hjertemuskelen

om hjertet er forstørret grunnet fortykkelse av hjerteveggen eller svekkelse av hjertet

Hver av disse problemstillingene krever imidlertid egne, spesielle MR-opptak, og for å unngå at undersøkelsen tar unødig lang tid, må den skreddersys til den enkelte pasient.

Gode grunner til å gjøre MR-undersøkelse av hjertet kan være 

 og enkelte andre myokardsykdommer), klaffefeil, sykdommer i hjertehinnen (perikardsykdom) og svulst i og rundt hjertet.

Vanligvis er det ikke påkrevd med kosttiltak eller andre forberedelser. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (apparat i mellomøret) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning (

), kan ikke få utført MR med mindre disse er laget av MR-vennlige materialer. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre metallimplantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetika (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender (omtalt som "gantry"). Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet (eks. hjertet), legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes.

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. Fordi hjertet hele tiden beveger seg, må bildetakingen synkroniseres med hjerterytmen. I noen tilfeller gis kontrastvæske i en blodåre for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men tar vanligvis 30-45 minutter.

Undersøkelsen

Ved medfødt hjertefeil kan MR av hjertet bidra til å kartlegge hjertefeilen og hjertets funksjon. MR kan også brukes i etterkontrollen etter en hjerteoperasjon.

Foreløpig har ikke MR av hjertet noen viktig plass i undersøkelsen av pasienter med trange koronararterier (koronarsykdom - angina pectoris og hjerteinfarkt), nukleærmedisinske metoder brukes tradisjonelt til dette. Studier har vist at MR er i stand til å gjøre disse undersøkelsene med tilsvarende presisjon i forbindelse med karsykdom i hjertet/koronararteriene. Det ser ut til at metoden kan gi meget sikre opplysninger om blodforsyningen til de ulike områdene av hjertet uten at man behøver å gjøre hjertekateterisering. Metoden synes også å kunne gi gode opplysninger om fungerende og ikke-fungerende hjertemuskulatur, informasjon som er viktig når man skal vurdere omfanget av skader etter et hjerteinfarkt.

Også ved muskelsykdom i hjertet (kardiomyopati) kan MR gi gode bilder. Ellers kan MR av hjertet anvendes til å bedømme klaffefeil, sykdom i hjertehinnen (perikardsykdom) og andre mer sjeldne sykdommer.

Hvilke forandringer letes det etter?

Siden det ikke brukes røntgenstråler, er det ingen strålefare forbundet med undersøkelsen. Pasienter som har implantert metallholdig utstyr, f.eks. hofteprotese eller pacemaker, kan ikke gjennomgå MR-undersøkelse på grunn av den sterke magneten som brukes. MR har blitt et veldig viktig verktøy i medisinen, og dette gjenspeiles i at det som opereres inn i en pasient i dag i stadig større grad er mulig å forene med MR-undersøkelser.

Om kontrastvæske brukes, er det en risiko for allergisk reaksjon.

Selv om MR anses som trygt for gravide, er man ofte tilbakeholden med undersøkelsen, særlig i første trimester.

Bivirkninger

Smith H-J. Bruk av MR i kardiologisk diagnostikk. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 497-9. 

Smith H-J, Gjesdal K-I. Magnetisk resonans - historikk og teoretisk grunnlag Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 931 - 5. 

Smith H-J. Cardiac MR imaging. Acta Radiol 1999; 40: 1 - 22. 

Smith H-J. Magnetisk resonanstomografi av hjertet Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1337 - 41. 

Smith H-J. Magnetisk resonansangiografi Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 936 - 40. 

Gjesdal K-I, Smith H-J. Magnettomografi - nyere bildeteknikker og fremtidsperspektiver Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1562 - 6. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18442372[uid]

Gerber BL, Raman SV, Nayak K, et al. Myocardial first-pass perfusion cardiovascular magnetic resonance: history, theory, and current state of the art. J Cardiovasc Magn Reson 2008; 10: 18. pmid:18442372 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22012903[uid]

Ordovas KG, Higgins CB. Delayed contrast enhancement on MR images of myocardium: past, present, future. Radiology 2011; 261: 358-74. pmid:22012903 

Sandstede JJW. Assessment of myocardial viability by MR imaging. Eur Radiol 2003; 13: 52 - 61. 

Kim RJ, Wu E, Rafael A, Chen E-L, Parker MA, Simonetti O et al. The use of contrast-enhanced magnetic resonance imaging to identify reversible myocardial dysfunction. N Engl J Med 2000; 343: 1445 - 53. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25392825[uid]

He T. Cardiovascular magnetic resonance T2* for tissue iron assessment in the heart. Quant Imaging Med Surg 2014; 4: 407-12. pmid:25392825 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21347598[uid]

Stensaeth KH, Hoffmann P, Fossum E. Cardiac magnetic resonance visualizes acute and chronic myocardial injuries in myocarditis. Int J Cardiovasc Imaging 2011; 28: 327-35. pmid:21347598 

Didier D, Ratib O, Lerch R, Friedli B. Detection and quantification of valvular heart disease with dynamic cardiac MR imaging. RadioGraphics 2000; 20: 1279 - 99. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28052233[uid]

Corrado D, Link MS, Calkins H. Arrhythmogenic Right Ventricular Cardiomyopathy. N Engl J Med 2017; 376: 61-72. pmid:28052233 