Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Bildediagnostikk

Undersøkelser

NHI.no

Positron emisjons tomografi (PET eller PET-scan) er en diagnostisk undersøkelse som gjør det mulig å fremstille fysiologiske bilder, det vil si bilder som viser aktivitet i celler og vev, gjennom påvisning av gammaglimt som sendes ut når et positron treffer et elektron. Positroner er ørsmå partikler som sendes ut av radioaktive stoffer som er tilført pasienten.

PET er med andre ord en nukleærmedisinsk undersøkelsesmetode for kvalitativ og kvantitativ påvisning av stoffskifteaktivitet (metabolisme) i kroppsvev av positronutskillende (emitterende) radioaktive preparat. Bildene man får med denne teknikken, brukes til å granske en rekke sykdommer.

Det viktigste anvendelsesområdet er innenfor kreftmedisin (onkologi), men PET er også nyttig i kardiologi, nevrologi, revmatologi og ved infeksjonsproblematikk.

Hva er positron emisjons tomografi?

Oftest brukes PET til å påvise kreftsykdom, foreta stadieinndeling av kreft og til å undersøke virkningene av kreftbehandlingen på kreftvevet. Mens andre bildemetoder som røntgen, CT og MR kun viser bilder av "utseendet" til en kreftsvulst, kan PET vise om svulsten er aktiv eller inaktiv - det vil si skille arrvev fra aktivt svulstvev. Slik kunnskap kan være avgjørende for den videre behandlingen av en pasient. Undersøkelsen kan også brukes til å finne kilden til en kreftsykdom med spredning, skille mellom godartet og ondartet svulst. Spesielt nyttig har PET vist seg å være ved lungekreft, malignt melanom, spiserørskreft, kreft i hode og halsregion, skjoldkjertelkreft, brystkreft, kreft i tykktarm og endetarm, eggstokkkreft, lymfekreft.

PET gir i tillegg viktig prognostisk informasjon og kan brukes i vurdering av behandlingsrespons allerede tidlig i et behandlingsopplegg for en rekke kreftformer (eks. lymfom og brystkreft).

Det tas bilde av hele kroppen. Ofte kombineres PET- og CT-bilder, eventuelt MR-bilder, slik at man oppnår en mer presis lokalisering av de forandringene som måtte påvises. PET-bilder av hjernen kan brukes til å utrede pasienter med hukommelsesforstyrrelser av ukjent årsak, som mistenkes for å ha en hjernesvulst, som har epilepsi (krampeanfall) som ikke bedres med medisiner og som kan være kandidater for kirurgi.

PET-bilder av hjertet kan brukes til å fastslå blodstrømmen til hjertemuskelen og kan bidra i vurderingen av koronarsykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt). PET-bilder av hjertet kan også brukes til å påvise om områder av hjertet som har nedsatt funksjon, fortsatt er i live eller om det bare er arrvev etter tidligere hjerteinfarkt. PET kan bidra til å skille ikke-fungerende hjertemuskulatur fra muskulatur som kan ha nytte av en behandling, som f.eks. angioplastikk eller koronar by-pass, behandlinger som kan bedre blodstrømmen og hjertefunksjonen. PET er særlig nyttig til dette formålet hos overvektige, fordi fettvevet i liten grad demper strålingen.

Hva brukes PET til?

Før undersøkelsen starter, lages et radioaktivt stoff i en maskin som kalles en syklotron, og stoffet "festes" til et vanlig stoff i kroppen, oftest glukose (blodsukker, 

F-merket deoksiglukose, 18F-FDG), men noen ganger til ammonium eller vann. Så snart dette stoffet er sprøytet inn i pasienten, konsentreres stoffet på områder i kroppen med høy celleaktivitet og påvises med PET-maskinen.

Ulike farger eller grader av lysintensitet på et PET-bilde representerer ulike mengder av vev eller organfunksjon. For eksempel vil friskt vev bruke glukose som energikilde, og noe av den radioaktivt merkede glukosen vil vises på PET-bildet. Kreftvev, som bruker mer glukose enn normalt vev, vil ta opp mer av det radioaktive stoffet og fremtre som lysere enn normalt vev på PET-bilder.

Hva skjer ved PET-undersøkelsen?

PET utføres vanligvis poliklinisk, det vil si på pasienter som ikke er innlagt på sykehuset. Legen vil gi deg detaljerte instruksjoner om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen. Ha på deg komfortable, ikke for stramme klær. Du bør ikke ha spist de siste seks timene før undersøkelsen, men du oppfordres til å drikke vann. Du må holde deg god og varm i timene forut for undersøkelsen, for "frost i kroppen" kan forstyrre tolkningen. Legen vil informere deg om bruk av eventuelle faste medisiner før undersøkelsen.

Forberedelser til undersøkelsen

PET-maskinen har et hull i midten og ser ut som en stor smultring. Inne i denne maskinen er det mange ringer som registrerer utsendingen (emitteringen) av positroner fra det radioaktive stoffet som er sprøytet inn i kroppen din, og som gjør det mulig å framstille et bilde av kroppen din. Mens du ligger på undersøkelsesbordet, beveges bordet inn i hullet i maskinen. Bildene vises på en skjerm på en datamaskin i kontrollrommet der undersøkelsen foregår.

Nyere maskiner har bygd sammen PET og CT i én scanner som bidrar til bedre bilder av lokalisasjon.

Hvordan ser "PET-maskinen" ut?

En sykepleier eller teknikker vil ta deg med inn i undersøkelsesrommet. Du legger deg ned på undersøkelsesbordet og får en sprøyte med det radioaktive stoffet satt direkte i blodet (intravenøst). Det vil så ta ca. 30-60 minutter der det radioaktive stoffet strømmer rundt i kroppen din og blir tatt opp i det vevet som skal granskes. I denne perioden blir du bedt om å slappe av, belysningen er dempet, du skjermes for prating og du bør helst ligge i ro - slik unngås at lokaliseringen av det radioaktive stoffet påvirkes.

Så starter bildeopptaket. Det tar ytterligere 25 minutter. Vanligvis er det ingen begrensninger etter at undersøkelsen er avsluttet, men du oppfordres til å drikke rikelig for å skylle ut det radioaktive stoffet fra kroppen din.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Innsprøytingen av det radioaktive stoffet er som et vanlig sprøytestikk. Du ligger og slapper av. Under selve bildeopptaket må du ligge i ro. Noen kan kanskje føle litt tendens til klaustrofobi, og for noen kan det være vanskelig å ligge helt i ro så lenge. Du vil ikke føle noe ubehag på grunn av radioaktiviteten som er i kroppen din. Det radioaktive stoffet vil raskt forsvinne etter undersøkelsen og innebærer ingen helserisiko for deg.

Vil jeg merke noe under undersøkelsen?

Vanligvis er det en røntgenlege med spesiell opptrening i tolkning av PET-bilder som vurderer bildene og lager en rapport til den legen som har henvist deg. Vanligvis tar det bare noen få dager før resultatet foreligger.

Hvem tolker resultatene?

Fordi PET gjør det mulig å studere kroppsfunksjoner, kan det hjelpe legene til å påvise endringer i biokjemiske prosesser som tyder på sykdom før det opptrer endringer i anatomien ved f.eks. CT- eller MR-undersøkelser.

Fordi radioaktiviteten er svært kortvarig, blir strålebelastningen på deg svært lav. Strålingen er så liten at den ikke påvirker normale prosesser i kroppen din.

Det radioaktive stoffet kan utsette et foster for stråling hvis du er gravid, eller det kan kommer over i morsmelken dersom du ammer. Risikoen for fosteret eller barnet må vurderes opp mot den mulige nytten av PET-undersøkelsen.

Fordeler og ulemper med undersøkelsen

PET kan gi falske resultater dersom din kjemiske balanse er unormal. Særlig gjelder det pasienter med diabetes eller pasienter som har spist de siste timene før undersøkelsen, fordi det kan påvirke blodsukkeret og insulinmengden i kroppen. Siden det radioaktive stoffet forsvinner så raskt og virker bare en kort tid, må det produseres i et laboratorium nær ved PET-maskinen. Det er viktig at du kommer i tide til undersøkelsen.

PET utføres av en lege som er spesialist i nukleærmedisin, og som har erfaring med PET. I Norge kan man i 2019 foreta en PET/CT-undersøkelse på Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål), St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet (Elverum/Lillehammer) og hos Aleris Helse i Oslo.

Nytten av PET-bilder øker når de inngår i en større diagnostisk utredning. Særlig sammenligninger med andre bildemetoder som CT og MR, er nyttig. Som allerede nevnt, vil en kombinasjonsundersøkelse av PET og CT gi nøyaktigere opplysninger om beliggenheten av eventuelle funn.

Det er fortsatt noe usikkerhet om presisjonen til PET, det vil si risikoen for å gjøre falske positive og negative funn.

Hvilke begrensninger har PET?

Vil du vite mer?

Rohren EM, Turkington TG, Coleman RE. Clinical application of PET in oncology. Radiology 2004: 231; 305-332. 

Freeman LM, Blaufox D. Impact of FDG-PET imaging on the practice of medicine. Seminars in Nuclear Medicine 2002; 32: 1-76. 

Kjær A. Molekylær billeddannelse med positronemissionstomografi og single photon emission computer tomography. Ugeskr Læger 2005; 167: 4549-52. 

--&gt; https://www.hopkinsmedicine.org/health/treatment-tests-and-therapies/positron-emission-tomography-pet

Johns Hopkins Medicine. Positron emission tomography (PET). Siden besøkt 11.07.2019. 

Juweid ME, Cheson BD. Positron-emission tomography and assessment of cancer therapy. N Engl J Med 2006; 354: 496-507. 

PET - Positron emisjons tomografi