Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ultralyd av bukhulen

CT av bukhulen

Ultralyd, abdomen

Vil du vite mer

Undersøkelser

NHI.no

Bukhulen uten magesekk og tynntarm

Bukhulen består av mange organer. De største er magesekk, tolvingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier, urinblære. Alle disse organene består av såkalt bløtvev, slik at ingen av dem vil i detalj kunne fremstilles på røntgenbilder uten bruk av kontrast.

Bukhulen

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode. Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur (reflekteres) til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Lydhodet kan altså både sende ut og ta imot ultralyd-signaler. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm. I noen tilfeller brukes ultralydapparat som viser fargebilder.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår. Refleksjonen fra luft er så stor at vev bak luftansamlinger ikke kan vurderes.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Refleksjonen fra luftfylte organer som tarm og lunger samt refleksjoner fra beinvev (kalk) er så stor at vev bak disse strukturene i liten grad lar seg vurdere. UL kan f.eks. gi noe informasjon om tarm (motilitet, dilatasjon, veggfortykkelse), men gir ikke fullstendig framstilling av tarmkanalen.

Hva er ultralyd?

Ultralyd av bukhulen er en ikke-invasiv undersøkelse for å bedømme organer og strukturer i magen. Undersøkelsen gir en rask oversikt over de ulike organene fra utsiden av kroppen. Ultralyd kan også brukes til å bedømme blodstrømmen til de ulike organene - en såkalt Doppler-undersøkelse.

Ved normal undersøkelse ligger organene på riktig plass, de har normal størrelse og normalt utseende.

Hva er ultralyd av bukhulen?

Ultralyd av bukhulen gjøres først og fremst i utredningen av uklare mageplager eller i tilfeller hvor man har mistanke om sykdom i galleveiene, i leveren, i bukspyttkjertelen - f.eks. ved gulsott.

Når gjør man ultralyd av bukhulen?

Rutinene kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Følg derfor instruksene fra din røntgenavdeling. Stort sett gjelder det som står i denne informasjonen.

Du bør om mulig ha fastet ha fastet minst fire timer før undersøkelsen slik at galleblæren er fylt og det er minst mulig luft i magesekk og tarm. Ved øyeblikkelig hjelp kan undersøkelsen gjøres uten forutgående faste, men det diagnostiske utbyttet er da dårligere. Røntgenkontrast-undersøkelse eller endoskopi bør ikke utføres i løpet av de siste 24 timene før ultralyd. Undersøkelsen er smertefri.

Pasientforberedelser

). Gelémasse smøres på buken for å gi kontakt mellom ultralydhodet og huden. Undersøkeren lar lydhodet gli over buken samtidig som bildene på skjermen granskes. Under undersøkelsen vil du av og til bli bedt om å holde pusten for å sikre best mulig innsyn. Ultralyd kan ikke gjøres over åpne sår eller gjennom bandasjer. Den totale undersøkelsestiden er ca. 15-45 min.

Undersøkelsen

 granskes med henblikk på om leveren er forstørret, om det finnes fortetninger, svulster eller cyster i vevet. Undersøkelsen av galleveiene gir svar på om det foreligger gallestein eller om det er tegn på at gallestein har kilt seg fast i gallegangen. 

 kan i sjeldne tilfeller være betent og det kan finnes cyster eller svulster i kjertelen. 

 studeres for å se etter cyster, svulster, nyrestein, avløpshinder. Andre organ som granskes er binyrer, milt, større blodårer, lymfeknuter. Ved skader er ultralyd en rask og billig orienterende undersøkelse, men 