Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Baby

Vitamin D-mangel

Vil du vite mer

Rakitt - engelsk syke

Vekst og utvikling

NHI.no

Rakitt. Fra US Centers for Disease Control and Prevention.

Rakitt, eller engelsk syke, skyldes i de fleste tilfeller en uttalt og langvarig mangel på vitamin D hos barn. Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium og fosfat, som er nødvendig for å bygge sterke bein. Mangel på D-vitamin gir særlig utslag rundt vekstsonene i de lange beina, noe som fører til veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene bøyes utover - og forårsaker hjulbenthet.

Betegnelsen engelsk syke skriver seg fra tiden rundt 1900-tallet da tilstanden opptrådte i stort antall (endemisk) i større byer i England. En viktig årsak var luftforurensing og lite soleksponering.

Rakitt var inntil for få år siden nærmest utryddet i Norge. De senere år er forekomsten økt noe, men nesten utelukkende blant innvandrere.

Hva er rakitt?

Hovedårsakene til rakitt er for liten tilførsel av vitamin D i kosten og/eller for lite sollys. Ultrafiolette stråler fører til dannelse av vitamin D i kroppen. Normal solbestråling av huden i sommerhalvåret dekker i de fleste tilfeller behovet for vitamin D. Dersom soltilgangen blir for liten, er vi avhengig av tilførsel av vitamin D fra kosten.

I den fattige del av verden er årsaken til vitamin D-mangel underernæring. I vestlige land er forklaringen ofte tarmsykdommer som gir nedsatt opptak av fett fra tarmen. Fordi vitamin D er et fettoppløselig vitamin, vil det nedsatte fettopptaket i tarmen også forstyrre opptaket av vitamin D. Manglende inntak av matvarer som inneholder vitamin D, vil også kunne gi vitamin D mangel.

I de fleste vestlige land ses en økning i forekomsten av rakitt. Det skyldes først og fremst økt forekomst blant innvandrere fra asiatiske og afrikanske land. Mørk hud gjør at mindre sollys trenger gjennom huden, i tillegg er solmengden de får langt lavere enn i hjemlandet. Personer som dekker det aller meste av kroppen sin når de er ute, er ekstra utsatte for å kunne få rakitt.

Barn av mødre med lavt vitamin D innhold i kroppen, vil kunne bli født med rakitt. Hvis de dessuten ammes, og ikke får ekstra tilførsel av vitamin D, kan det forsterke utviklingen av rakitt.

For tidlig fødte barn har også økt risiko for vitamin D mangel, og dermed redusert opptak av kalsium og fosfor. For øvrig finnes en lang rekke sjeldne sykdommer som kan gi vitamin D mangel.

Årsaker

Tilstanden gir først og fremst symptomer og funn i nyfødtperioden og i puberteten - noe som skyldes høy veksthastighet i disse periodene. De mest typiske forandringene er bøyde legger (hjulbenthet), hevelse i håndledd- og ankel-region, og hevelse fortil på ribbena. Noen får hemmet lengdevekst. Blodprøver kan vise lave verdier av vitamin D, og unormale verdier av kalsium, fosfat og alkalisk fosfatase. Røntgenbilder av lange rørknokler, f.eks. i underarmen, viser typiske røntgenforandringer.

Symptomer og tegn

Behandling

Behandling ved påvist rakitt

Forebygging

Riktig behandling gjør barnet friskt. Selv bøyde bein vil i løpet av noen få år rette seg ut hos de aller fleste.

Prognose

Rakitt

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Dan Med J[ta]+AND+59[vol]+AND+4384[page]

Beck-Nielsen SS. Rickets in Denmark. Dan Med J. 2012;59(2):B4384. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of rickets in children

Carpenter T. Overview of rickets in children. UpToDate, last updated Nov 08, 2021. 

Braegger C, Campoy C, Colomb V, et al. Vitamin D in the healthy European paediatric population. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2013 Jun. 56(6):692-701. PMID: 23708639 

Shore RM, Chesney RW. Rickets: Part II. Pediatr Radiol. 2013 Jan. 43(2):152-72. PMID: 23179485 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD008873.pub3

De‐Regil LM, Palacios C, Lombardo LK, Peña‐Rosas JP. Vitamin D supplementation for women during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 1. Art. No.: CD008873. DOI: 10.1002/14651858.CD008873.pub3. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=5962&amp;menuitemkeylev2=5964&amp;key=144415

Krogvold L, Brunvand L, Bjerknes R. Hypokalsemi og rakitt. Generell veileder i pediatri. Sist revidert 2009. Siden besøkt 15.05.2019. 

Pearce SH, Cheetham TD. Diagnosis and management of vitamin D deficiency. BMJ 2010; 340: b5664. pmid:20064851 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-tilforsel-av-energi-og-naeringsstoffer-til-spedbarn-611-maneder/d-vitamin-anbefalt-inntak-er-10-mikrogram-g-per-dag-for-barn-i-alderen-611-maneder-fra-spedbarn-er-fire-uker-gamle-anbefales-d-vitamintilskudd

Helsedirektoratet. Spedbarnsernæring. Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer til spedbarn 6-11 måneder. Sist faglig oppdatert: 08. juli 2021. 

--&gt; https://www.norden.org/no/node/7832

Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. Utgitt 11.03.2014. 

Harvey NC, Holroyd C, Ntani G, et al. Vitamin D supplementation in pregnancy: a systematic review. Health Technol Assess. 2014 Jul;18(45):1-190. PMID: 25025896 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=JAMA [ta]+AND+303[vol]+AND+1815[page]

Sanders KM, Stuart AL, Williamson EJ, et al. Annual high-dose oral vitamin D and falls and fractures in older women. A randomized controlled trial. JAMA 2010; 303: 1815-22. 

--&gt; https://www.endokrinologi.no/index.php?action=showtopic&amp;topic=cjW3S7aJ&amp;highlight=true

Bakke Å, Tazmini K, Pretorius M, Lima K. Vitamin D-mangel. Nasjonal veileder i endokrinologi. Versjon 1.10. Dato publisert 05.03.2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Prog Biophys Mol Biol [ta]+AND+92[vol]+AND+17[page]

Webb AR. Who, what, where and when-influences on cutaneous vitamin D synthesis. Prog Biophys Mol Biol 2006; 92: 17-25. 

Jacobsen AT, Mosekilde L. D-vitamin-mangel hos etniske minoriteter. Ugeskr Læger 2005; 167: 33-4. 