Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

medisiner.jpg

TCA, antidepressivum

Antidepressivt nedtrappingssyndrom

Vil du vite mer

SSRI, SNRI

Legemidler

NHI.no

SSRI er forkortelse for selektiv, serotonin reopptaks inhibitor (=hemmer). SNRI står for selektiv noradrenalin reopptakshemmer.

I mer enn 30 år har man vært klar over at legemidler kan ha en positiv effekt ved alvorlige depresjoner. Problemet med behandlingen med de tidlige antidepressivene (

) var at bivirkningene ved slik behandling var plagsomme. Det kunne man tåle ved svært alvorlige depresjoner, men ved lettere depresjoner ble bivirkningene i mange tilfeller mer plagsomme enn sykdommen.

Erkjennelsen av at alvorlige depresjoner kan lindres eller kureres med medisiner, bidrar til å vedlikeholde teorien om at depresjon helt eller delvis kan være utløst av kjemiske forandringer i hjernen. En av teoriene går ut på at deprimerte har lavt nivå av, eller svekket følsomhet for signalstoffene serotonin og noradrenalin. Det er denne teorien som er grunnlaget for bruken av de meste brukte legemidlene mot depresjon. 

Hvorfor medisiner?

I SSRI- og SNRI-medikamentene mot depresjon har man forsøkt å skreddersy effekten slik at de virker på serotonin- og/eller noradrenalin-nivået i hjernen uten å påvirke alle de andre stoffene som også er viktige for normal hjernefunksjon. På denne måten oppnår man den effekten man ønsker med færre ubehagelige bivirkninger sammenliknet med de gamle medikamentene.

Medisinene sørger for at mer serotonin eller noradrenalin er tilgjengelig rundt nerveendene. På den måten oppnår man økt impulsoverføring og dermed forhåpentligvis en bedring av depresjon. Ny forskning tyder imidlertid på at effekten av disse preparatene sannsynligvis har blitt overvurdert. Det finnes etter hvert mange forskningsrapporter som konkluderer med at effekten er beskjeden, og noen mener at effekten ikke er bedre enn narremedisin (placebo). Spesielt for milde depresjoner er det tvilsomt om medisinene har virkning. 

Virkning

Vanligvis starter man med full dose fra første dag. Dersom man får bivirkninger, eller har opplevd bivirkninger av lignende medisiner før, kan det være fornuftig å starte med halv eller kvart dose og trappe langsomt opp. Hos de som opplever effekt, vil man ofte merke bedring av symptomene allerede etter en knapp ukes behandling, men bedring kan i noen tilfeller inntre først etter 6-8 uker.

Dersom symptomene bedres, eller blir helt borte, anbefales vanligvis behandling med samme dose i minst 6 måneder for å stabilisere tilstanden.

Dersom det ikke er effekt av behandlingen, bør en ikke øke dosen på egen hånd, men konferere med legen. 

Forskningen om nytten av SSRI, SNRI og lignende preparater, har gitt sprikende resultater. Det er tydelig at sannsynligheten for god effekt øker med alvorlighetsgraden av depresjon. Det er ikke holdepunkter for at noen preparater er klart bedre enn andre, men dersom ett preparat ikke har forventet effekt, er det vanlig å skifte til et annet preparat for å prøve om det virker bedre.

Behandlingen

Bivirkninger er vanlig. Kvalme er mest vanlig og forekommer hos 20-30%. Kvalmen er moderat og så godt som alltid forbigående, oftest etter 2-4 uker. Løs mage er også en vanlig bivirkning de første ukene.

Hos en del pasienter fører medikamentene til manglende evne til, eller forsinket orgasme. Også denne plagen bedres vanligvis etter en tids behandling. Hos menn som plages med for tidlig utløsning, kan dette være en gunstig effekt.

Hos pasienter som plages med mye angst, kan angsten øke i starten av behandlingen. I slike tilfeller anbefaler en å starte forsiktig med små doser og gradvis trappe opp.

Det er også rapportert søvnforstyrrelser av behandlingen, men de fleste opplever bedring av søvnen dersom depresjonen avtar. Nattesvette er ikke uvanlig i startfasen av behandlingen.

Noen kan oppeve uro, rastløshet og irritabilitet. Det har også vært rapportert økt forekomst av selvmordstanker etter oppstart med SSRI eller SNRI. Det er en av årsakene til at man alltid bør følge personer hyppig etter oppstart med disse preparatene. Spesielt gjelder dette yngre og personer med tidligere selvmordsforsøk eller selvmordstanker. 

Dersom du opplever bivirkninger ved et preparat, men ønsker å fortsette med medisiner, kan du i samråd med legen forsøke et av de andre preparatene innen gruppen. Bivirkningene varierer individuelt og mellom preparater. Dosereduksjon kan også dempe bivirkninger.

Bivirkninger?

Mange er redd for avhengighet ved bruk av nervemedisiner. Medikamentene som brukes ved depresjoner, gir ingen ruseffekt eller umiddelbar lykkefølelse, og heller ikke avhengighet (derfor er tilnavnet lykkepiller misvisende). Derimot kan man oppleve ubehag når man slutter med medisinene. Mange beskriver en følelse av elektriske støt i hodet, andre blir svimle og psykisk urolige (

). Dette er ufarlig, men det kan være skremmende dersom man ikke vet om det. Denne bivirkningen kan unngås eller reduseres betydelig ved å trappe ned dosene langsomt når man slutter.

Avhengighet?

Samtale-behandling, for eksempel i form av kognitiv terapi, bør alltid forsøkes før man bruker medisiner mot lette eller moderate depresjoner. 

Ved alvorlig depresjon er det større sannsynlighet for at medikamenter kan ha en god effekt, men bør også da kombineres med samtalebehandling. 

Valget mellom behandlingsformene er individuelt, og påvirkes ikke minst av hva pasienten ønsker og foretrekker.

Dersom medikamenter blir valgt, anbefales at medikamentell behandling og samtalebehandling kombineres dersom det er mulighet for det.

Kan medisiner erstatte samtalebehandling?