Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lars Mehlum

Skal vi spørre om selvmord?

NHI.no

- Å spørre om selvmordstanker øker ikke risikoen for selvmord. Det er en myte, slår Lars Mehlum fast.

Han er professor i psykiatri og senterleder ved Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning.

- At det er ubehagelig å spørre, er ingen myte. For alt som er uvant å snakke om, er ofte kleint. Men det er ikke farlig å spørre, sier han.

Man bør absolutt spørre om selvmordstanker, hvis man mistenker det, mener Mehlum. Han forteller at det er ingen holdepunkter for å si at det å spørre kan trigge eller sette i gang selvmordstanker hos den som blir spurt.

- Det som skjer, er at du får et svar: et ja eller et nei. Den som blir spurt, vil uansett tenke at det var realt av deg at du spurte, sier Mehlum.

Det er flere gode grunner til å stille spørsmålet, ifølge Mehlum.

- En viktig grunn er at det er mange flere som kan ha høy risiko for å ta sitt eget liv, enn de som spontant kommer til hjelpeapparatet, som legevakt og fastlege. Det viser seg at ikke alle vet hvor hjelpen er å finne eller klarer å sette ord på hvordan de har det.

- Det handler blant annet om generasjons- og kjønnsforskjeller. Vi vet at kvinner har lettere enn menn for å sette ord på tanker og følelser om problemer i livet, sier han.

Mange eldre mennesker har noe vanskeligere for å prate om slike ting enn yngre, mens også de som er helt unge, kan ha problemer med å si fra.

- Hvis vi baserer oss på at alle selv skal si fra hvis de trenger hjelp, kan vi virkelig komme til kort. Derfor bør vi spørre mer, det kan fange opp flere, sier han.

Å spørre om noen har selvmordstanker er ikke et hvilket som helst tema, og mange føler det er ubehagelig å snakke om.

- Det er tabubelagt, mange skammer seg over å ha selvmordstanker - dette stikker dypt. Slik har det vært i århundrer: Å ta sitt liv er noe man ikke skal gjøre, og en gang var det straffbart.

Tabuene sitter fortsatt i og det kan være et hinder for å be om hjelp. Dermed kan en annen person bidra til at dette hinderet overvinnes ved å spørre.

Gode grunner

- Hvis man er usikker på hvordan man skal ordlegge seg, kan det være lurt å tenke over det på forhånd for å være forberedt, sier Mehlum.

Han fortsetter: Spør og tenk enkelt, ikke pakk det inn. Spør direkte, og ikke bruk mange ord.

"Har du selvmordstanker, tenker du på selvmord?"

"Jeg må bare spørre: tenker du på å ta livet ditt?"

- Bruk egne ord, men ikke for mange og vær direkte og tydelig. Hvis du går for mye rundt grøten, er det ikke sikkert du får et klart svar, og den andre kan lure på hva du mener.

- Dessuten kan du signalisere at du er redd for hvilket svar du skal få, og da kan det hende du får et annet svar enn det som er det riktige.

- Da vil det være bra å spørre litt mer:

"Hva er det du tenker at du skal gjøre?"

"Har du tenkt at du skal ta livet ditt nå, og hvordan tenker du å gjøre det?"

" Dette er alvorlig, og jeg er glad du forteller om det. Nå må du og jeg gå til noen som kan hjelpe".

- Hvis du ikke føler deg i stand til å spørre om noe av dette, kan du foreslå at dere drar til legevakt eller et sted som kan følge opp.

Spør direkte

Grunnen til at vi bør spørre litt mer enn bare om selve selvmordstankene, er at vi bør finne ut hvor akutt det er.

- Det trenger ikke være akutt i den forstand at noe må gjøres her og nå, men i noen tilfeller kan det være det. Da må vi ikke la denne personen være alene, men hjelpe vedkommende til helsepersonell som kan følge opp videre, fastslår Mehlum.

Hvis du er i en situasjon hvor du ikke kan følge opp selv, må du sørge for at noen andre kan ta over denne jobben.

- Dette skjer jo ikke ofte, men hvis det skjer - improviser. Situasjonen kan være livstruende og det er viktig at dette følges opp i akutte situasjoner.

Mehlum presiserer at det å ha selvmordstanker ikke betyr at man nødvendigvis planlegger å ta livet sitt.

- Selvmordstanker er ikke normalt, men det er heller ikke uvanlig. Vi må regne med at en stor prosentandel i løpet av et år har en eller annen grad av selvmordstanker. Normalt er det likevel ikke, så det bør gjøre oss bekymret og vi bør spørre mer og finne ut hvor alvorlig det er, avslutter han