Merking av matvarer

Alle matvarer som produseres eller omsettes i Norge, skal være merket i henhold til norsk næringsmiddellovgivning og EU-retningslinjer. I utgangspunktet skal alle ferdigpakkede matvarer ha en fullstendig ingrediensliste.

De viktigste unntakene fra denne regelen er:

• Sammensatte ingredienser: Eksempelvis hvis majones utgjør mindre enn 25 prosent av vekten i en potetsalat, er produsenten ikke pliktig til å angi hvilke ingredienser som inngår i majonesen. Det er tilstrekkelig at ordet majones inngår i ingredienslisten. Fra et allergisynspunkt er det likevel viktig å vite om majonesen inneholder egg. Tilsetningsstoffene i majonesen skal imidlertid alltid oppgis dersom de har en teknologisk funksjon i potetsalaten. Hvilke ingredienser som inngår i sammensatte ingredienser, må man selv ta rede på - enten i butikken eller hos produsenten
• Samlebetegnelser: For enkelte ingredienser er det tillatt å bruke såkalte samlebetegnelser. Det er for eksempel anledning til å deklarere grønnsaker uten å spesifisere nærmere hvilke grønnsaker som inngår, dersom grønnsakene utgjør mindre enn 10 prosent av matvaren
• Enkelte kakao- og sjokoladeprodukter er ikke underlagt krav om å merkes med ingrediensliste
• Alkoholholdige drikker som inneholder mer enn 1,2% alkohol, er unntatt fra krav om ingrediensliste
• Små pakninger som har en overflate mindre enn 10 cm², er unntatt fra krav om ingrediensliste.

De viktigste opplysningene som skal stå på matvaren, er:

• Varebetegnelse
• Hva de består av (ingrediensliste)
• Spesielle vilkår for oppbevaring og anvendelse
• Alkoholinnhold når innholdet av alkohol overstiger 1,2 volumprosent
• Siste forbruksdag
  • Næringsmidler som ut fra et mikrobiologisk synspunkt er lett bedervelige og derfor etter kort tid kan utgjøre helsefare ved uriktig oppbevaring, skal merkes med ”siste forbruksdag…” etterfulgt av selve datoen. Slike matvarer kan ikke omsettes eller brukes som råvarer i nye produkter etter at datoen er gått ut
• Best før
  • Andre næringsmidler skal merkes med ”Best før…” eller ”Best før utgangen av…” som er den datoen næringsmidlet minst beholder sine spesielle egenskaper til
• Allergener
  • Enkelte ingredienser som er svært kjent for å gi allergi og overfølsomhetsreaksjoner, har spesielle krav til merking. Disse ingrediensene skal alltid deklareres i ingredienslisten på innpakningen med en klar referanse til råstoffet, dersom det er bearbeidet til en ny ingrediens. For eksempel skal en ingrediens som er laget med utgangspunkt i fisk, klart referere til fisk i ingredienslisten. Andre allergene ingredienser med spesielle merkekrav er glutenholdig korn, skalldyr, bløtdyr, egg, peanøtter, lupin, soya, melk og melkeprodukter (inkludert laktose), nøtter, selleri, sennep, sesamfrø og sulfitt. Også produkter som er fremstilt av disse matvarene, skal altså deklareres

Den ingrediensen som veier mest i matvaren, skal stå først i ingredienslisten, mens den ingrediensen som veier minst, skal stå sist.

Matvareprodusentene kan endre innholdet i produktene. Det er derfor nødvendig å lese ingredienslisten nøye hver gang, og du må søke ytterligere informasjon hos produsenten eller på annen måte hvis listen ikke er tilstrekkelig utfyllende.

Sammensatte matvarer som ikke er merket med ingrediensliste (for eksempel i ferskvaredisker og bakerier), bør alltid brukes med forsiktighet. Spør alltid betjeningen om hva varene inneholder. Hvis de er usikre, bør du vurdere å ikke handle den aktuelle matvaren.

Utilsiktet forurensing av matvarene

Ved produksjon av matvarer kan det forekomme at rester fra tidligere produksjon sitter igjen i produksjonsutstyret og "forurenser" matvaren. I tillegg kan det i produksjonslokalet være støv som inneholder de matvarekomponenter som gir allergi, og disse kan bli blandet inn i matvaren. Denne utilsiktede innblandingen har ingen hygienisk betydning, men det er et problem for den som ikke tåler enkelte matkomponenter. Både myndigheter og produsenter arbeider med å bedre forholdene. For den som reagerer på svært små mengder, må risikoen for slik utilsiktet forurensing alltid tas i betraktning. Det er også en viss risiko for utilstrekkelig rengjøring av kokekar og "forurensing" av matvarer via kjøkkenredskaper, som sleiver og øser.

Vil du vite mer?