Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Angst - mann.jpg

Forstå angst - og hvordan du kan mestre den

Generalisert angst, oversikt

Generalisert angstlidelse, symptomer og tegn

Generalisert angst, symptomer og tegn

Generalisert angst, forekomst

Generalisert angst, &aring;rsaker

Generalisert angst, diagnosen

Generalisert angst, behandling

Generalisert angst, prognose

Panikklidelse, oversikt

Fobisk angst, spesifikk

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Depresjon, en oversikt

Stoffmisbruk og stoffavhengighet

Alkoholisme

Schizofreni, oversikt

Benzodiazepiner

SSRI, SNRI

Selvhjelpsprogrammer for psykiske lidelser på NHI.NO

Vil du vite mer

Angst

Angsttilstander

NHI.no

Det er viktig å skille mellom vanlig angst og sykelig angst. Frykt, redsel og angst er normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige. Ved siden av den psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til at deler av det selvstyrte (autonome) nervesystemet reagerer og kan utløse en lang rekke kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, svimmelhet, mageplager samt andre.

Sykelig angst er preget av at angstsymptomene utløses lettere enn vanlig, og det er ofte tydelig at angsten er overdreven og urimelig. At angst utløser skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker er typisk, men om symptomene oppleves uten en åpenbar årsak (det er ingen bjørn der) er de vanskelig å forstå. Dessuten kan det oppstå en frykt for at man er i ferd med å bli gal, skal dø, eller at man skal få nye anfall. Angst er en utbredt lidelse, og i norsk allmennpraksis registreres angst så ofte som i to til fem prosent av pasientkontaktene. Mange fyller kriteriene for flere typer angst og/eller depresjon.

Hva er angst?

Angsttyper

Det går ikke an å sette fingeren på én enkelt ting som forårsaker angst, og de årsakene man vet om varierer en del avhengig av hvilken type angst en har. Sentralt er det likevel at pasienten begynner  å tenke på en lite hensiktsmessig måte, og ufarlige kroppsfornemmelser tolkes som farlige. Unngåelsesatferd for den man er engstelig for vil styrke angsten (om vi unngår det vi er uforholdsmessig redd for, vil vi ikke få erfaring med at det er ufarlig). Man vet også at det forekommer forstyrrelser i såkalte signalstoffer i hjernen. Medikamenter som endrer mengden av disse signalstoffene kan lindre angst noe, i alle fall midlertidig.

Fobier kan oppstå hos mennesker som har opplevd noe ubehagelig i en bestemt sammenheng. Bare det å bli utsatt for den samme situasjonen en gang til (for eksempel å føle seg innesperret i et trangt rom), er nok til å utløse angst.

Skulle en fra barndommen av ha blitt hardt straffet for å ha bestemte følelser, vil man i voksen alder kunne oppleve angst i forbindelse med at lignende følelser eller drifter trenger seg på.

Årsak

Hvis du ønsker profesjonell hjelp kan du ta kontakt med psykisk helsehjelp i kommunen der du bor, med din fastlege, med privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Det viktigste for behandleren er at pasienten forteller om hvilke plager han eller hun har, slik at behandleren får kjennskap til sykehistorien. Bestemte hendelser i sykehistorien vil for behandleren være nok til å stille diagnosen.

Det er viktig å kartlegge om angsten er vedvarende, med generell engstelse, bekymringstendens, anspenthet og muskelspenninger, noe som kan tyde på generalisert angst. Forekomst av angstanfall med høy intensitet og kort varighet (noen få minutter) tyder på panikkangst. Angst forbundet med tanken på en person, et sted, eller ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr, tyder på fobisk angst.

Hyperventilasjonsanfall, det vil si at man puster for kraftig og for mye på grunn av at man føler man ikke får nok luft, kan forekomme ved alle typer angst, men er vanligst ved fobisk angst og panikkangst.

Mange har kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, skjelvinger, munntørrhet, kvalme, smerter og muskelstramminger. Måling av blodtrykk, lytting på hjerte og lunger og undersøkelse av buk og muskulatur, eventuelt av nervesystemet kan være nødvendig i utredningen.

Gjentatte kroppsundersøkelser er vanligvis unødvendig når de samme symptomene oppstår ved liknende senere episoder, og tidligere kroppsundersøkelse var normal. Ved hypokondri og helseangst kan gjentatte undersøkeler fungere som en bekreftelse på at det er en fortsatt god grunn til angst - man må sjekke en gang til for sikkerhets skyld.

Diagnosen

Behandlingens hensikt er at du skal få kontroll over angsten ved å lære deg teknikker som demper angsten.

Samtalebehandling med generell informasjon om tilstanden er nyttig for mange. 

Forskjellige former for psykoterapi har god effekt mot angsttilstander, blant annet kognitiv atferdsterapi. Slik atferdsbehandling går ut på å avdekke uhensiktsmessige tankemønstre og endre disse. For eksempel kan en bli bevisstgjort om angstreaksjoner som kommer så snart en kjenner helt ufarlige kroppslige symptomer. Eksponeringsbehandling ved fobier går ut på gradvis å utsette pasienten for det han eller hun er redd for. På denne måten vil den ubegrunnede frykten for det aktuelle objektet etter hvert avta og kunne forsvinne helt.

), er i dag kun aktuelle unntaksvis for angst, og i noen spesielle tilfeller av alvorlig panikkangst. De er svært vanedannende, og avhengigheten blir fort et  større problem enn angsten.

Betablokker (hjerte-kar medisin som roer ned hjertet) kan ha effekt for personer som er plaget av "lampefeber" (talere, musikere, lærere). 

 kan ha en liten effekt på angst, men gir ikke samme langvarige bedring som det å bli bevisst ens eget uheldige tanke- og handlingsmønster vedrørende angsten.

Selvhjelpskurs med kognitiv atferdsterapi formidlet over internett kan ha god effekt, og for noen være like effektivt som samtalebehandling med en terapeut. Kfr. 

 er en gratisapp utviklet for personer som opplever negativt stress og lette til moderate psykiske helseplager. Appen tilbyr enkle øvelser for angstmestring og er opprinnelig utviklet for personer mellom 15 – 25 år, men har ingen øvre aldersgrense.

Behandling

Spesifikke fobier kan ha god prognose ved behandling. De øvrige fobiene har oftest et kronisk og tilbakevendende preg. Generalisert angst og panikkangst har for noen kronisk og svingende forløp. Posttraumatisk stresslidelse bedres ofte over tid.

Prognose

Pasientorganisasjoner

Nielsen RE, Kristensen JK. Angst. Lægehåndbogen, sist faglig oppdatert 07.12.2022. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26487813[uid]

Bandelow B, Michaelis S. Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century. Dialogues Clin Neurosci 2015; 17: 327-35. pmid:26487813 

Herr NR, Williams JW Jr, Benjamin S, et al. Does this patient have generalized anxiety or panic disorder?: The Rational Clinical Examination systematic review. JAMA. 2014 Jul 2;312(1):78-84. doi: 10.1001/jama.2014.5950. 

Martinsen EW, Falkum E, Haavet OR, Røssberg JI. ABC i kognitiv terapi. Fagbokforlaget. 2016 

Lewis C, Pearce J, Bisson JI. Efficacy, cost-effectiveness and acceptability of self-help interventions for anxiety disorders: systematic review. Br J Psychiatry. 2012 Jan. 200:15-21. 