Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

søvnproblemer

Angsttilstander

Søvnløshet

Depresjon, en oversikt

Vil du vite mer

Benzodiazepiner

Legemidler

NHI.no

Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Angstdempende midler er diazepam (Stesolid, Valium, Vival), oksazepam (Sobril) og alprazolam (Xanor). Sovemidler er nitrazepam (Apodorm) og de beslektede midlene zopiklon (Imovane, Zopiclone, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct, Zolpidem).

Selv om disse legemidlene er inndelt i to grupper, er det svært små forskjeller mellom preparatene i de to gruppene. Det er derfor som regel unødvendig å bruke både et angstdempende middel og et sovemiddel.

Hva er benzodiazepiner?

Benzodiazepinene har flere egenskaper. Ved korttidsbruk reduserer de angst og aggresjon, virker beroligende, virker søvnfremkallende og gir muskelavslapning. Virkningen kommer raskt, ofte etter inntak av første dose, og den er sterk. Benzodiazepiner har få bivirkninger, og de er rimelige i pris. 

Den alvorligste ulempen med benzodiazepiner er at de kan medføre avhengighet, og at enkelte misbruker dem som rusmiddel.

Benzodiazepiner kan gi uønsket tretthet. Bruk av benzodiazepiner i enkeltsituasjoner (f.eks. sceneopptreden) kan gjøre at du blir uforutsett sløvet, får midlertidig svikt i hukommelsen og nedsatt prestasjonsevne. Av samme grunn kan benzodiazepinene påvirke dine evner til bilkjøring. Hos eldre øker risikoen for fall og blant annet lårhalsbrudd.

Hvordan virker benzodiazepinene?

Benzodiazepiner brukes først og fremst til å behandle lidelser preget av 

, uro og spenning. De brukes fortrinnsvis i korttidsbehandlingen. Unntaksvis brukes også noen få tabletter hos dem som trenger det i krisesituasjoner. Preparatene brukes i utstrakt grad til behandling av 

, fortrinnsvis brukt enkelte kvelder og ikke hver kveld. Benzodiazepiner brukes også av og til i startfasen av behandling av 

Hvem har nytte av benzodiazepiner?

Det er bred enighet blant leger om at benzodiazepiner først og fremst skal anvendes i korte perioder eller i form av sporadiske enkeltdoser. Ved bruk utover 3 måneder er det usikkert om benzodiazepinene i det hele tatt virker lengre og enkelte pasienter opplever mer angst ved langtidsbruk.

Regelmessig bruk lengre enn 3 måneder medfører at 30-50 prosent får problemer med å slutte med medisinen. Problemene består i tilbakefall til opprinnelige lidelse og plager, forbigående symptomforsterkning og kroppslige ubehag (abstinens).

Avhengighet av benzodiazepiner

Eldre mennesker bør bruke lave doser for å unngå å bli sløvet av medisinen og dermed utsette seg for fall og skader. Alle som bruker benzodiazepiner, må være oppmerksomme på at medisinen kan påvirke reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og maskinhåndtering. Du bør uansett ha prøvd legemidlet noen ganger først, slik at du kjenner til hvordan kroppen (hjernen) din reagerer på det. Medikamentene må ikke brukes sammen med alkohol.

Husk at langvarig bruk av benzodiazepiner gir fare for tilvenning og avhengighet. Brå stopp i medisineringen etter lengre tids bruk kan i noen tilfeller gi kramper og sterkt kroppslig ubehag (abstinens) etter 2-5 dager.

Forsiktighetsregler

Benzodiazepiner virker først og fremst ved korttidsbruk. Det er usikkerhet om nytten ved langtidsbruk. Etter noen ukers daglig bruk opplever mange vansker med å slutte med medisinen. Benzodiazepiner virker sannsynligvis bedre og over lengre tid om man unngår å ta dem daglig. Daglig bruk av sovemidler bør ikke pågå utover 2 uker. Daglig bruk av angstdempende midler bør ikke vare lengre enn 4 uker.

Enkelte opplever etter en tids behandling at medisinen virker dårligere, eller at nye symptomer dukker opp. Dette er et tegn på at medisinen er uhensiktsmessig i behandlingen av dine plager. Du bør da ta kontakt med legen.

Øk ikke dosen utover det som er anbefalt. Om det skjer, øker risikoen for å bli avhengig.

Kjøreferdighetene for bil er nedsatt i 2-4 timer etter inntak av en tablett med benzodiazepiner. Man bør ikke kjøre bil de første 1-2 ukene etter oppstart av daglig behandling med benzodiazepiner. Max døgndose for tillatelse til å kjøre vanlig bil er 10 mg. Bruk av benzodiazepiner er ikke tillatt for førerkortgruppe 2 og 3.

Fornuftig bruk av benzodiazepiner

Inntak av overdose, forgiftning, med diazepam er ganske utbredt og er sjelden livsfarlig. Men slike forgiftninger skjer ofte i kombinasjon med andre legemidler, narkotiske stoffer eller alkohol. Forgiftningen kan da bli alvorligere. På grunn av toleranseutvikling vil brukere og misbrukere av benzodiazepiner tåle større doser enn ikke-brukere.

Symptomer på forgiftning er ukoordinerte bevegelser, talevansker, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, søvninghet. Irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner kan forekomme, men det er vanligere hos barn enn hos voksne. Symptomer ved benzodiazepin-forgiftninger kommer raskt. Sløvingen av hjernen varer i de fleste tilfeller i 12-36 timer.

Milde til moderate forgiftninger behandles kun ved å redusere opptaket fra magetarmkanalen gjennom å tømme magesekken og ved å gi medisinsk kull. Ved alvorlige forgiftninger er det aktuelt å gi motgift (flumazenil), eventuelt andre antidoter ved blandingsforgiftninger.

Forgiftning

N05B Anxiolytika

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?Tittel=legemidler-helsekrav-til-forerkort-10692#benzodiazepiner-og-benzodiazepinlignende-legemidler---døgndoser-(helsekrav-til-førerkort)

Helsedirektoratet: Førerkortveilederen. Legemidler (helsekrav til førerkort), Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler - døgndoser. 

Sikkehetsinformasjon - UCB-Nordic og Statens Legemiddelverk - Brev til helsepersonell 27.04.2015. Nye restriksjoner for legemidler som inneholder hydroksyzin for ytterligere å minimere den kjente risikoen for QT-forlengelse. 

Berle JØ. Behandling av svangerskapsrelatert psykisk sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2037-40. 