Kikhoste
Kikhoste regnes som en av de mest smittsomme barnesykdommene. Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i svangerskapsuke 24, og deretter fra 3 måneders alder.

Sist oppdatert:
10. apr. 2024
Innhold i artikkelen
Hva er kikhoste?

Kikhoste er en smittsom sykdom som forårsakes av bakterien Bordetella pertussis, og som kan opptre i epidemier. Bakterien fester seg vanligvis i slimhinnen i svelget og lungene. Den utløser lokal skade av slimhinneoverflaten, og den produserer et giftstoff (toksin) som også medfører irritasjon i slimhinnene.
De aller fleste barn vaksineres mot kikhoste, fra 2024 allerede i svangerskapet, og deretter med tre doser første leveår. I årene 2014-2019 ble det registrert 2-3 tusen tilfeller årlig i Norge, man fra pandemiåret 2020 falt forekomsten betydelig, men forventes å komme tilbake på tidligere nivå.
Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper, men flest tilfeller blant tenåringer og voksne. Som følge av dette tilbys nå oppfriskningsvaksine i 2. og 10. skoleår. Voksne tåler bedre å bli syk med kikhoste, men anbefales oppfriskningsvaksine hvert tiende år for ekstra beskyttelse.
Blant småbarn er det oftest de som ikke er vaksinert som får sykdommen. Vaksinen gir imidlertid ikke full beskyttelse. Som regel får de som er vaksinert en mildere form som kan være vanskelig å kjenne igjen.
Sykdomsforløpet
Sykdommen følger som regel et bestemt forløp. Inkubasjonstiden (tiden fra man smittes til man utvikler symptomer) er som regel 1-2 uker.
Symptomene som kommer først er forkjølelsesplager som mild hoste, snørr og lett feber. Dette stadiet kalles ofte den katarralske fasen, og varer ca. en uke.
Når man kommer inn i neste stadium, den paroksystiske (anfalls-) fasen, forsvinner feberen men hosteanfallene starter. Et typisk kikhosteanfall kjennetegnes av hostekuler som kommer i serier, og som avsluttes med en kraftig innpust og den "kikende" lyden . Hosteanfallene kan være så kraftige at barnet blir både rødt og blått i ansiktet. Neseblødning og sprengte blodkar på øyet er ikke uvanlig. Hosteanfallet fører ofte til oppkast. Denne fasen med intense hosteanfall varer gjerne i 2-8 uker.
Etter anfallsperioden plages mange med fortsatt, men vanligvis avtagende hoste, i flere uker, opptil måneder. Sykdommen kalles også hundredagershoste.
Vaksinerte har ofte et mildere sykdomsforløp uten den typiske "kikingen". Sykdomsbildet kan variere mye og avhenger bl.a. av pasientens alder.
Sykdommen er mest alvorlig hos de yngste. Spedbarn kan få pustestans (apné) fordi de ikke klarer å kvitte seg med slimet i de trange luftveiene. Derfor anbefales det at alle spedbarn opp til 3 månederes alder med mistanke om kikhoste innlegges i sykehus. Innleggelse bør også vurderes hos de fleste som er under 6 måneder.
Smittefare
Kikhoste regnes som en av de aller mest smittsomme bakteriesykdommene. Smittefaren er størst i begynnelsen av sykdommen. Dersom sykdommen ikke behandles er den smittefarlig to uker inn i "kikhostefasen" (paroksystiske stadium), dvs. i omtrent tre uker etter de første symptomene startet. Smitte innen familien er mest vanlig, og alle aldersgrupper kan smittes.
Alvorlig kikhoste rammer først og fremst uvaksinerte spedbarn eller spedbarn som kun har fått én vaksinedose. Av den grunn er nå - i 2024 - kikhostevaksine til gravide (i svangerskapsuke 24) innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Mor vil da danne antistoffer som overføres via morkaken til barnet. Dermed oppnår man god beskyttelse for barnet i de sårbare 3 første levemånedene, inntil barnevaksineringen kan starte.
Barnehage/dagmamma
Kommer man i gang med behandling tidlig er antibiotika en mulighet, og barn regnes som smittefrie 5 dager etter slik behandling er startet. Behandlede barn kan gå i barnehage dersom allmenntilstanden tillater det.
Har man ikke kommet i gang med antibiotika tidsnok er den uten effekt. Da må man vente til det er gått tre uker siden symptomene startet før man er smittefri (men som regel ikke symptomfri) og kan gå i barnehage/skole.
Hvordan stilles diagnosen?
Ved mistanke om kikhoste er det i de fleste tilfeller nødvendig å ta prøver for å bekrefte diagnosen. Det mest vanlige er å ta en prøve fra nesen ved hjelp av en liten bomullspinne. Denne sendes inn til et laboratorium for påvisning av bakterien. Det er også aktuelt å ta blodprøver for å påvise antistoffer i blodet. Når sykdommen har vart i mer enn 3-4 uker kan bakterien ikke lenger påvises direkte, og påvisning av antistoffer i blodet er den eneste mulige metoden.
Behandling
Sykdommen er mest alvorlig for spedbarn som smittes. Spedbarn under 3 måneder blir som regel alltid lagt inn på sykehus, og det er ikke uvanlig at spedbarn opp til seks måneder legges inn. Her kan de gis oksygen, og luftveiene suges for slim.
Etter spedbarnsalder er innleggelse sjelden nødvendig, og behandlingen består da i antibiotika. Kuren varer som regel i 10 dager, men det er avhengig av hvilket antibiotikum som velges.
Antibiotikabehandling må starte innen de første tre ukene med symptomer, etter det vil ikke denne behandlingen ha noen effekt. Kommer man ikke i gang med antibiotikabehandling i tide må man vente på at kroppen selv bekjemper infeksjonen. Det er ingen holdepunkter for at hostedempende medisiner eller astma-medisiner hjelper mot hosten.
Dersom ikke-vaksinerte barn mindre enn 2 år utsettes for kikhostesmitte er det aktuelt å gi antibiotika forebyggende - det vil si før symptomene bryter ut. Behandling gis da både til barnet og til øvrige husstandsmedlemmer som ikke er beskyttet av vaksine.
Vaksinering
Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis til mor i svangerskapsuke 24, og deretter til barnet ved 3, 5 og 11-12 mnd alder. Fordi vaksineeffekten avtar etter ca. 5-10 år, gis ekstra doser (boosterdoser) til barna i 2. klasse og i 10. klasse.
Det anbefales nå også at voksne får oppfriskningsvaksine mot kikhoste hvert 10. år. Spesielt gjelder dette for helsepersonell, eller personer som omgås spedbarn. Den samme anbefalingen om oppfriskningsvaksine hvert 10. år gjelder også for vaksinene mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt - alle disse gis i samme sprøyte.
Hvordan er langtidsutsiktene?
De fleste tilfellene av kikhoste i Norge i dag er milde, og går over uten behandling. Hosten kan vedvare lenge, og 2-3 måneder er ikke uvanlig. Det er heller ikke uvanlig at sykdommen kompliseres av "ettersykdommer", som mellomørebetennelse eller lungebetennelse. I slike tilfeller vil barna kunne få nye plager og bli sykere. Skulle dette skje bør man alltid å ta kontakt med lege på ny.
Før antok vi at immuniteten etter gjennomgått kikhoste var livslang. Nyere studier viser at etter infeksjon varer beskyttelsen i 4-20 år, og vaksinasjon gir beskyttelse i 4-12 år.
Quiz
Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om kikhoste!
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kikhoste . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Helsedirektoratet (2023). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet Sist faglig oppdatert 16. mai 2023, siden lest 12.07.2024 www.helsedirektoratet.no
- Smittevernhåndboka. Kikhoste (pertussis) - håndbok for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist oppdatert 09.07.2024. Siden lest 12.07.2024. www.fhi.no
- Halperin SA. Pertussis - a disease and vaccine for all ages. N Engl J Med 2005; 353: 1615-7. PubMed
- Kline JM, Lewis WD, Smith EA, et al. Pertussis: a reemerging infection. Am Fam Physician 2013; 88: 507-14. American Family Physician
- World Health Organization: Global Health Observatory data repository Pertussis Reported cases by WHO region. Nettside besøkt 12.07.2024 apps.who.int
- Muloiwa R, Wolter N, Mupere E, Tan T, Chitkara AJ, Forsyth KD, von König CW, Hussey G. Pertussis in Africa: Findings and recommendations of the Global Pertussis Initiative (GPI). Vaccine. 2018 Apr 25;36(18):2385-2393. Epub 2018 Mar 27. PMID: 29602703. PubMed
- Dudman SG, Trøseid M, Jonassen TØ, Steinbakk M. Kikhoste - et økende problem i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 305-8. PMID: 16440035 PubMed
- Bordet J, Gengou U. Le microbe de la coqueluche. Ann Inst Pasteur 1906; 20: 48-68. PubMed
- Mattoo S, Cherry JD. Molecular pathogenesis, epidemiology, and clinical manifestations of respiratory infections due to Bordetella pertussis and other Bordetella subspecies. Clin Microbiol Rev 2005; 18: 326-82. PubMed
- Pontoppidan PE, Høgh B. Antibiotikabehandling af kighoste. Ugeskr Læger 2006; 168: 2802-5. PubMed
- Greve-Isdahl M, Vestrheim DF. Kikhoste - Hvorfor har vi sykdom når vaksinasjonsdekningen er høy? Utposten nr 1. 2020 www.utposten.no
- Faye-Lund A, Syversen G, Wathne K-O. Kikhoste hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1938-40. PubMed
- Moore A, Ashdown HF, Shinkins B, et al. Clinical Characteristics of Pertussis-Associated Cough in Adults and Children: A Diagnostic Systematic Review and Meta-Analysis. Chest 2017; 152: 353-67. pmid:28511929 PubMed
- Schellekens J, von Konig CH, Gardner P. Pertussis sources of infection and routes of transmission in the vaccination era. Pediatr Infect Dis J 2005; 24: S19-S24. PMID: 15876919 PubMed
- Edwards KM. Is pertussis a frequent cause of cough in adolescents and adults? Should routine pertussis immunization be recommended? Clin Infect Dis 2001; 15: 1698-9. PubMed
- Fung KSC, Yeung WL, Wong TW, So KW, Cheng AFB. Pertussis - a re-emerging infection? J Infect 2004; 48: 145 - 8. PubMed
- Altunaiji S, Kukuruzovic R, Curtis N, Massie J. Antibiotics for whooping cough (pertussis). Cochrane Database of Systematic Reviews 2007; 3: CD004404. Assessed as up-to-date: 18 JAN 201.1 doi:10.1002/14651858.CD004404.pub3 DOI
- Wang K, Bettiol S, Thompson MJ, Roberts NW, Perera R, Heneghan CJ, Harnden A. Symptomatic treatment of the cough in whooping cough. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 9. Art. No.: CD003257. DOI: 10.1002/14651858.CD003257.pub5 DOI
- Barlow RS, Reynolds LE, Cieslak PR, et al. Vaccinated childreen and adolescents with pertussis infections experience reduced illness severity and duration, Oregon, 2010-2012. Clin Infect Dis 2014; 58: 1523. PubMed
- Gkentzi D, Katsakiori P, Marangos M, et al. Maternal vaccination against pertussis: a systematic review of the recent literature. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2017 May 3. pii: fetalneonatal-2016-312341. doi: 10.1136/archdischild-2016-312341. (Review) PMID: 28468899 PubMed
- Ward JI, Cherry JD, Chang S-J, et al. Efficacy of an acellular pertussis vaccine among adolescents and adults. N Engl J Med 2005; 353: 1555-63. PMID: 16221778 PubMed
- Namachivayam P, Shimizu K, Butt W. Pertussis: severe clinical presentation in pediatric intensive care and its relation to outcome. Pediatr Crit Care Med. 2007;8(3):207–211. PMID: 17417115 PubMed