Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Syk med feber

GAS-infeksjoner, oversikt

Halsbyll (peritonsillær abscess)

Nyrebetennelse (nefritt), akutt

Vil du vite mer

Skarlagensfeber

Infeksjoner

NHI.no

Sykdommen starter ofte med sår hals og feber 38 til 40° C. Allmenntilstanden kan bli påvirket. Etter hvert kan den syke bli uvel, kaste opp, få magesmerter. Øresmerter kan være hovedsymptomet hos noen. Dersom et barn får skarlagensfeber for andre eller tredje gang, er allmennsymptomene ofte mildere. Mellom omtrent 10 - 15 av 100 barn med skarlagensfeber rammes av sykdommen oftere en én gang.  

Etter en halv til to dager kommer utslettet som ofte er tydelig med hissig rød farge i ansiktet, men med påfallende blekhet rundt munnen. Utslett finnes også i nakken, på overkroppen, i lyskene og rundt kjønnsorganene. Typisk er også at tungen forandres til et utseende som beskrives som bringebærtunge. Hudavskalling i håndflater og fotsåler er et typisk tegn og kommer rundt én til to uker etter gjennomgått sykdom.

Det kan forekomme epidemier med streptokokkinfeksjoner, spesielt høst- og vinterstid. Det antas at infeksjon med gruppe A betahemolytiske streptokokker (GAS) er årsaken til mellom én til tre av ti mandelbetennelser. Men streptokokkene kan også finnes i halsen hos friske personer, vanligvis hos mindre enn ti prosent av befolkningen. Ved utbrudd i barnehager derimot kan opptil halvparten av barna bli bærere av bakterien uten at det foreligger infeksjon. Noen får infeksjon av bakterien.

Hva er skarlagensfeber?

Ved skarlagensfeber oppstår en immunreaksjon i kroppen. Kroppen danner antistoffer som utløser en overømfintlighetsreaksjon mot giftstoffer i GAS-bakterien. Det medfører betennelse og økt blodtilstrømning i huden, noe som forklarer det røde utslettet.

Sykdommen smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte. Tiden det tar fra smitte til sykdomsfrembrudd er vanligvis én til tre dager. Du er smittsom fra like før sykdommen bryter ut og til en dag etter påbegynt behandling med 

Årsak

Jordbærtunge

Sykehistorien med halsbetennelse og feber med utvikling av et flammende rødt utslett er typisk. Bringebærtunge (se bilde) er også ganske vanlig. Diagnosen av typiske tilfeller kan derfor ofte stilles med uten tilleggsundersøkelser. Men noen ganger er ikke symptomer helt typiske. Hurtigtester i halsprøve kan påvise GAS-bakterier i halsen dersom man er i tvil. Men hos et fåtall slår ikke testen ut til tross for at GAS-bakterier er til stede (falsk negativ prøve). Noen ganger er det aktuelt med tester for andre sykdommer, for eksempel kyssesyke. Legen vil alltid foreta en helhetlig vurdering ved tolkning av symptomer, sykdomstegn og eventuelle prøvesvar. 

Diagnostikk

Skarlagensfeber skal behandles med penicillin. Behandlingen har god effekt mot bakterieinfeksjonen. I tillegg forebygger den komplikasjoner og et mer alvorlig sykdomsforløp. Dersom den syke har penicillinallergi, kan andre antibiotika brukes.

Barnet er smittefritt etter å ha brukt antibiotika i minst ett døgn og ikke har væskende hudsår (som kan være infisert med bakterien). Forutsatt at barnet ikke har feber (det vil si kroppstemperaturen er under 38 ºC) og allmenntilstanden tillater, kan barnet vende tilbake til barnehage da. Fortsett med antibiotikakuren så lenge som legen anbefaler. 

Det er ikke sjelden at friske barn og voksne er bærere til bakterien uten at det foreligger bakterieinfeksjon. Det hender også at en bærer får halsbetennelse som er utløst av virus. Bærertilstand der bakterien ikke er årsak til pågående infeksjon, bør vanligvis ikke behandles. Det er legens oppgave å vurdere når det er hensiktsmessig å behandle med antibiotika.  

Behandling

Skarlagensfeber bedres vanligvis etter to til tre dagers behandling, og som regel er man frisk etter en uke. Utslettet forsvinner også i løpet av en uke. Typisk er at du flasser av i hender og føtter én til to uker etter at sykdommen startet.

En halsbetennelse kan i unntakstilfeller utvikle seg til 

. Dette merker du ved at behandlingen ikke virker som den skal, at du får sterke halssmerter og får problemer med å gape. Dersom tilstanden forverrer seg på denne måten, må du kontakte lege på nytt. Behandlingen må da intensiveres, eventuelt kan det bli aktuelt å tømme byllen.

 etter gjennomgått halsbetennelse er nå svært sjeldne komplikasjoner, men dette var vanlig i gamle dager før penicillin ble tilgjengelig. Antibiotikakur mot streptokokkinfeksjoner gis både som behandling av den aktuelle infeksjonen og til forebygging av komplikasjoner.   

Prognose

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/streptokokk-gruppe-a-infeksjon---ve/

Smittevernveilederen. Streptokokk gruppe A-infeksjon - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 16.12.2022. 

Sotoodian B. Scarlet fever. Medscape, last updated Nov 09, 2015 . 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28214258[uid]

de Dios Javierre B, García Ventura M, Arrudi Moreno M, García Vera C. Escarlatina de repetición: una entidad frecuente Recurrent scarlet fever: A common entity. An Pediatr (Barc). 2017 Oct;87(4):232-233. Spanish. doi: 10.1016/j.anpedi.2017.01.003. Epub 2017 Feb 14. PMID: 28214258 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/infeksjoner-i-ovre-luftveier#streptokokkhalsinfeksjon-og-skarlagensfeber

Helsedirektoratet (2022). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 07. september 2022, lest 01. februar 2023). 

Informasjon

Artikler

Templates