Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

magesmerter

Omgangssyke (virus)

Cøliaki, oversikt

Bakterieovervekst i tynntarm

Melkeintoleranse, kostråd

Vil du vite mer

Laktoseintoleranse - melkesukkerintoleranse

Mage/tarm

NHI.no

Melk inneholder verdifulle næringsstoffer og har vært en viktig del av kosten i Nord-Europa helt siden husdyrhold tok til for 7 000-10 000 år siden.

Melk inneholder melkesukker (laktose), som er et såkalt disakkarid - det betyr at det består av to sukkerkomponenter (monosakkarider) - glukose og galaktose. For at melkesukkeret skal kunne tas opp av kroppen, må det brytes ned til monosakkarider i tarmen av enzymet laktase.

Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose) fordi du har for små mengder av enzymet laktase i tynntarmens slimhinner. Laktasemangel i tarmen kan gi reaksjon ved inntak av melkesukker (laktose). Det skilles mellom primær laktoseintoleranse som er en arvelig betinget enzymdefekt, og sekundær laktoseintoleranse som er forbigående svekket laktaseaktivitet forårsaket av annen sykdom i tarmen.

Ulike betegnelser brukes på tilstanden. Du vil møte betegnelser som melkeintoleranse, laktoseintoleranse, laktasemangel, laktosemalabsorpsjon.

I land rundt ekvator er forekomsten av primær laktoseintoleranse hos voksne mellom 75 og 100 prosent.

 Det vil si at nesten ingen tåler å drikke melk etter småbarnsalderen. Blant nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2 prosent og 15 prosent som har laktoseintoleranse. I Vest-Europa regner vi at 2-8 prosent har tilstanden, mens i Syd- og Øst-Europa har 30-80 prosent laktoseintoleranse.

Forbigående mangel, sekundær laktoseintoleranse, ses hos pasienter med 

 eller ved andre betennelsestilstander i tarmen.

Hva er laktoseintoleranse?

Enzymet laktase finnes normalt i tynntarmslimhinnen fra fødselen hos alle mennesker. Etter noen år avtar aktiviteten av dette enzymet, og det oppstår laktoseintoleranse. Dette kalles primær laktoseintoleranse. Det ligger kodet i arvematerialet (i et gen) at laktaseaktiviteten avtar og opphører. Jo nærmere ekvator vi kommer, jo større andel av befolkningen har denne formen for primær laktoseintoleranse.

Forskning viser at det i mange befolkninger har oppstått en forandring (mutasjon) i det genet som styrer produksjonen av laktase. Denne gen-forandringen fører til at man beholder laktaseaktiviteten hele livet - dette gjelder blant annet i Skandinavia. De som ikke har denne forandringen (Sør-Europa, Afrika, Asia), mister laktaseaktiviteten i løpet av barneåra og utvikler laktoseintoleranse. Hos nord-europeere viser denne mangelen seg i 8 til 12 års alderen.

Midlertidig mangel av enzymet forekommer hos spedbarn med tarminfeksjon, hos pasienter med cøliaki og hos pasienter med kroniske betennelser i tynntarmen. Denne laktoseintoleransen er forbigående og kalles sekundær laktoseintoleranse. Dette er årsaken til at legene har advart mot bruk av melk ved diaré. Ny kunnskap tilsier imidlertid at det er liten grunn til å holde barnet unna melk ved tarminfeksjon.

Årsak

Hos de fleste medfører laktasemangel ingen eller kun ubetydelige symptomer. Typiske symptomer er rumling i magen, 

, raping, promping og vandig diaré. Ubehag er ofte knyttet til inntak av melk eller melkeprodukter. Diagnosen mistenkes dersom det oppnås bedring på laktosefri diett. 

Symptomene opptrer på litt forskjellig tid etter melkeinntak - fra 15 minutter til 6 timer

, noe som kan føre til at melken ikke alltid mistenkes som årsak.

Ved laktoseintoleranse vil terskelen for hvor mye melk/melkeprodukter man kan innta, variere fra individ til individ. Vanligvis tolereres litt melk (ca. 2 dL/døgn). Overskrides terskelen, kan dette føre til ufarlige, men ubehagelige symptomer som oppblåsthet og luftplager, ev. magesmerter og løs avføring. Avtagende laktaseproduksjon starter først etter tre års alder og gir oftest plager først fram mot 12 års alder. Tilstanden blir i praksis mistenkt for ofte hos de minste barna.

Etter magetarminfeksjoner forekommer laktoseintoleranse ganske hyppig som et forbigående fenomen. Tilstanden går som oftest over i løpet av kort tid (1-2 uker). Ved vedvarende diaré bør man derfor lete etter andre årsaker. I forbindelse med kroniske tarmlidelser som ubehandlet cøliaki, foreligger ofte sekundær laktoseintoleranse. Symptomene hos disse personene avtar når glutenfri diett - som er behandlingen ved cøliaki - har vært benyttet i noen måneder.

Sykehistorien gir mistanke om sykdommen. Ved legeundersøkelsen er det sjelden noe galt å finne.

Dersom det er mistanke om laktoseintoleranse etter småbarnsalderen, er det aktuelt å ta en blodprøve for genetisk testing. Dette er en enkel test som med høy sikkerhet kan gi svar på om man har, eller ikke har, arveanlegget for utvikling av laktoseintoleranse. Har man dette arveanlegget, vil man fra 10-12 års alder gradvis få symptomer ved inntak av mer enn ca. 2 dl melk per døgn. 

En annen tilnærming er å kutte ut laktose fra kosten i 2 uker. Hvis du har laktoseintoleranse, vil du i løpet av denne tiden oppleve en betydelig bedring. Deretter starter du opp med normal kost, og i løpet av 1-2 dager vil du få tilbake de samme plagene som før du sluttet med laktose. Det er da unødvendig med blodprøver eller andre tester. Dersom du blir kvitt alle plagene med å kutte ut laktose, har det liten betydning hva eventuelle tester viser. For barn er det ekstra viktig at man ikke fjerner deler av kosten uten å ha grunn til det. Man bør derfor gjennomføre slike utprøvinger i samarbeid med lege eller helsesøster som kan være med på å vurdere effekten, og kanskje se andre sammenhenger enn hva du klarer selv.

Dersom gentest eller laktosefri kost ikke gir svaret, er det mulig å foreta en laktosebelastningstest. Det måles et utgangsblodsukker hvoretter du svelger en bestemt mengde laktose oppløst i væske (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet (laktase) er tilstede, vil blodsukkeret stige markant, mens der enzymet mangler, vil blodsukkeret ikke stige som forventet.

En annen test som kan benyttes, er en pusteprøve. Man benytter samme dose laktose som ved laktosebelastning. I stedet for blodprøver må du blåse inn i et munnstykke som måler hvor mye hydrogen og metan det er i luften du puster ut. Dersom tarmen ikke klarer å ta opp laktose, vil ufordøyd laktose komme ned til tykktarmen hvor bakterier bruker sukkeret som næring og avgir høye mengder hydrogen og metangass. Disse gassene kan måles i utåndingsluften.

Testene er imidlertid ikke perfekte. Det er en risiko for at man kan overse tilfeller med laktoseintoleranse, eller man kan feilaktig påstå at en frisk person har sykdommen.

Diagnosen

Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose. Du bør i første omgang begrense melkeinntaket. De fleste tåler litt melk - 10 g/døgn melkesukker, tilsvarende 1/4 liter melk - særlig hvis melkeprodukter inntas sammen med annen mat. Gul ost og smør inneholder lite eller ingen laktose og kan derfor inntas. Surnet melk, kulturmelk og yoghurt inneholder lite melkesukker og tåles bedre enn søtmelk.

Du kan også drikke laktosefri melk. Her er melken tilsatt laktase, og melkesukkeret er spaltet og klart for opptak i tarmen. Laktosefri melk smaker litt søtere enn vanlig melk, men den inneholder samme mengde sukker.

Det er spesielt viktig å drikke melk for barn som fortsatt vokser. Også hos eldre er melk eller melkeprodukter positivt for å forebygge beinskjørhet. Husk da også å få dekket behovet for vitamin D. 

En del legemidler inneholder laktose som hjelpestoff. Personer med nedsatt produksjon av laktase, vil vanligvis ikke reagere på de små mengdene laktose som brukes i legemidler. Personer med alvorlig kumelkallergi bør derimot unngå legemidler som inneholder laktose.

Behandling

Gulost

Det finnes noen melketyper som ikke inneholder laktose. Det er soyamelk (anbefales ikke til små barn/ allergikere), yoghurt laget av soyamelk (anbefales ikke til små barn/ allergikere), rismelk og havremelk. Noen av disse er tilsatt kalsium, og de kan brukes som alternativ til meieriprodukter. De som ikke er tilsatt kalsium, er ikke et fullgodt alternativ.

Mat som inneholder svært lite laktose (tåles av de aller fleste):

Alle faste hvite oster som Norvegia, Jarlsberg, Gouda, Edamer og Ridderost

Andre produkter som kan innholde noe laktose (eksempler):

Det er viktig å inkludere noen meieriprodukter i kosten, da kalsiuminntaket kan bli for lavt dersom alle meieriprodukter kuttes ut. Gulost har mer kalsium enn melk, og inneholder mest kalsium av alle meieriprodukter.

Meieriprodukter er også en viktig kilde til jod i det norske kostholdet. For idrettsutøvere er dessuten meieriprodukter en viktig kilde til energi og protein av bra kvalitet.

Kostråd

Laktoseintoleranse

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31427404[uid]

Misselwitz B, Butter M, Verbeke K, Fox MR. Update on lactose malabsorption and intolerance: pathogenesis, diagnosis and clinical management. Gut. 2019 Nov;68(11):2080-2091. PMID: 31427404 

Vestergaard EM, Troelsen J, Lange A. Laktoseintolerans. Ugeskr Læger 2008; 170: 3312. 

Lomer ME, Parkes GC, Sanderson JD. Lactose intolerance in clinical practice - myths and realities. Aliment Pharmacol Ther. 2008;27:93-103. 

Reinton N, Buchmann M, Moghaddam A. Evaluering av gentest for laktasemangel. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3057-60. 

Check E. Human evolution: how Africa learned to love the cow. Nature 2006; 444: 994-6. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28690131[uid]

Storhaug CL, Fosse SK, Fadnes LT. Country, regional, and global estimates for lactose malabsorption in adults: a systematic review and meta-analysis. Lancet Gastroenterol Hepatol 2017;2:738–46. PMID: 28690131 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Postgrad Med J[ta]+AND+81[vol]+AND+167[page]

Matthews SB, Waud JP, Roberts AG, et al. Systemic lactose intolerance: a new perspective on an old problem. Postgrad Med J. 2005;81:167-173. 

Jørgensen MK, Thode J, Davidsen B, Gerner C, Bathum L. Diagnosticering af laktoseintolerans hos voksne. Ugeskr Læger 2008; 170: 3309. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Ann Clin Biochem[ta]+AND+45[vol]+AND+50[page]

Waud JP, Matthews SB, Campbell AK. Measurement of breath hydrogen and methane, together with lactase genotype, defines the current best practice for investigation of lactose sensitivity. Ann Clin Biochem. 2008;45:50-58. 

Szilagyi A, Malolepszy P, Hamard E et al. Comparison of a real-time polymerase chain reaction assay for lactase genetic polymorphism with standard in-direct tests for lactose maldigestion. Clin Gastroenterol Hepatol 2007; 5: 192-6. 

Montalto M, Curigliano V, Santoro L, et al. Management and treatment of lactose malabsorption. World J Gastroenterol. 2006;12:187-191. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Pediatrics[ta]+AND+118[vol]+AND+1279[page]

Heyman MB. American Academy of Pediatrics, Committee on Nutrition. Lactose intolerance in infants, children, and adolescents. Pediatrics. 2006;118:1279-1286. 

--&gt; https://relis.no/content/4861/Legemidler-uten-laktose--medisinsk-nodvendig-for-noen

Holager T, Stenberg-Nilsen H. Legemidler uten laktose - medisinsk nødvendig for noen. Relis.no. Publisert 23.06.2017 