Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Søvnproblem, natteskrekk

Vil du vite mer

Søvngjengeri

Søvnforstyrrelser

NHI.no

Søvngjengeri er det samme som å gå i søvne. Dette er vanligst hos barn. Det er en tilstand der barnet vandrer med åpne øyne, men uten å være våken. Søvngjengeri kan omfatte alt fra bare å stå opp av senga og gå rundt i rommet, til å kjøre bil. Dette skjer under dyp søvn, når hjerneaktiviteten er i bevegelse mot lettere søvnfaser. 

Søvngjengeri foregår som regel i første tredjedel av natten. Den som går i søvne, er fortsatt i så dyp søvn at han som regel ikke er kontaktbar under episoden, og husker heller ikke hendelsen dagen etter. 

Søvngjengeri forekommer hyppigst fra 4 til 12 års alder. I en litteraturstudie fant man at ca. Ca. 5 prosent av alle barn har en eller flere episoder med søvngjengeri i løpet av ett år. Søvngjengeri forekommer også hos voksne, men det er sjelden. 

Hva er søvngjengeri?

Hos 80 prosent av barna med søvngjengeri finnes det andre i familien/slekten med den samme plagen. Det er med andre ord en tydelig arvelig faktor med i bildet. 

Utløsende faktorer kan være underskudd på søvn, uregelmessig søvnrytme, feber, vannlatingstrang, stress. Enkelte medikamenter bidrar også til økt forekomst av søvngjengeri. Det gjelder først og fremst beroligende medisiner, sovemidler, antidepressiva, sterke nervemedisiner, visse typer antibiotika (fluorokinoloner), anti-Parkinson-midler, midler mot epilepsi (eks. topiramat) og antihistaminer (allergidempende medisiner).

Søvngjengeri tilhører en type søvnforstyrrelser som kalles parasomnier. En annen tilstand i denne gruppen er 

. Det er ikke uvanlig at et barn kan ha flere parasomnier. Søvngjengeri opptrer i episoder og det antas at noe av årsaken skyldes umodenhet i sentralnervesystemet. 

Årsaker

Episoder med å gå i søvne varier fra at barnet går stille omkring i rommet til at det opprømt løper rundt omkring eller prøver å "slippe unna". Øynene er som regel vid åpne, men med et glassaktig, stirrende uttrykk som forteller at barnet ikke er våkent. Barnet mumler gjerne, men talen er slørete og ofte uforståelig. Bevegelsene er som regel litt langsomme, klomsete og hensiktsløse. Større barn kan våkne mot slutten av en slik episode. 

På direkte spørsmål er svarene langsomme eller fraværende. Hvis barnet kommer seg i seng igjen uten å våkne, vil barnet vanligvis ikke huske hendelsen.

Søvngjengeri har ingen sammenheng med tidligere søvnproblem, å sove alene eller sove sammen med andre, eller frykt for mørket.

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. Ved kroppslig undersøkelse er barnet friskt. Ingen blodprøver er påkrevd. Unntaksvis kan man lure på om det kan foreligge epilepsi. I så fall vil det bli utført 

. Det er ikke nødvendig å gjøre undersøkelse i søvnlaboratorium.

Diagnostikk

Det viktigste er å forsikre foreldrene om at det er en helt ufarlig tilstand som med tiden vil forsvinne av seg selv. Hvis det foreligger disponerende faktorer, for eksempel et medikament, bør man prøve å stanse bruken av dette eller skifte til et annet medikament.

Avhengig av situasjonen kan det være greit å trøste/roe ned barnet og mildt føre det tilbake til sengen. Forsøk på å vekke opp barnet under episoden vil ofte føre til en forlengelse av hendelsen og kan utløse motstand og uro.

Sørg for at barnet får nok søvn. For lite søvn øker risikoen for å gå i søvne.

Unngå støy, berøring eller stimulering av synet tidlig under søvnen. Det kan utløse parasomnier hos noen

Vurder eventuelle tiltak som forhindrer at barnet skader seg når det går i søvne. Det kan for eksempel være aktuelt å låse dører og vinduer.

Medikamentell behandling av søvngjengeri er nesten aldri nødvendig.

Behandling

Dette er en tilstand som så godt som alle barn barn vokser av seg. Parasomnier er ikke forbundet med annen sykelighet, og det gir ingen skader på sikt.

Prognose

Parasomnier hos barn

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/1188854-overview

Ahmed SMS. Sleep walking. Medscape, last updated Mar 11, 2019. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Nonepileptic paroxysmal disorders in children

Nguyen TT, Kaplan PW, Wilfong A. Nonepileptic paroxysmal disorders in children. UpToDate, last updated Sep 26, 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24799552[uid]

Fleetham JA, Fleming JA. Parasomnias. CMAJ. 2014 May 13;186(8):E273-80. Epub 2014 May 5. PMID: 24799552 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29208538[uid]

Vreugdenhil S, Weidenaar AC, de Jong IJ, van Driel MF. Sleep-Related Painful Erections: A Meta-Analysis on the Pathophysiology and Risks and Benefits of Medical Treatments. The Journal of Sexual Medicine 2018; 15: 5-19. pmid:29208538 

Walters AS. Clinical identification of the simple sleep-related movement disorders. Chest 2007; 131: 1260. 

Manni R, Terzaghi M. Rhythmic movements during sleep: a physiological and pathological profile. Neurol Sci 2005; 26 Suppl 3: 181. 

Derry CP, Duncan JS, Berkovic SF. Paroxysmal motor disorders of sleep: the clinical spectrum and differentiation from epilepsy. Epilepsia 2006; 47: 1775. 

Hamiwka LD, Singh N, Niosi J, Wirrell EC. Diagnostic inaccuracy in children referred with "first seizure": role for a first seizure clinic. Epilepsia 2007; 48: 1062. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27832078[uid]

Stallman HM, Kohler M. Prevalence of Sleepwalking: A Systematic Review and Meta-Analysis. PLOS One 2016; 11: e0164769. pmid:27832078 

Plazzi G, Vetrugno R, Provini F, Montagna P. Sleepwalking and other ambulatory behaviours during sleep. Neurol Sci 2005; 26 Suppl 3: 193. 

Guilleminault C, Lee JH, Chan A, et al. Non-REM-sleep instability in recurrent sleepwalking in pre-pubertal children. Sleep Med 2005; 6: 515-21. 