Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

barn - smerte

After

CRP, hva er det?

Blodsenkning, SR

Antibiotika

Mandler, fjerning av

Vil du vite mer

Periodisk feber-syndrom hos barn

Ulike sykdommer

NHI.no

23044567

Periodisk feber-syndrom er en tilstand hos barn med regelmessig forekomst av høy feber med ca. 2 til 8 ukers intervall - i gjennomsnitt cirka 28 dager - og med følgende symptomer i tillegg; sår på munnslimhinnen (

), hovne lymfeknuter på halsen og irritasjon i bakre del av svelget. Internasjonalt benevnes tilstanden oftest med forkortelsen PFAPA (periodic fever, aphthous stomatitis, pharyngitis, cervical adenitis).

Periodisk feber-syndrom hos barn er en forholdsvis sjelden tilstand. I en norsk studie fant forskerne en årlig forekomst på 2,3 tilfeller per 10 000 barn under fem år. Gjennomsnittlig debutalder varierer i ulike studier fra ett år til tre år. Tilstanden synes å forekomme noe hyppigere hos gutter. Periodisk feber-syndrom er rapportert å kunne forekomme også hos voksne.

Hva er periodisk feber-syndrom?

Årsaken til og sykdomsutviklingen ved periodisk feber-syndrom er ukjent. Sannsynligvis dreier det seg om en feilslått aktivering av immunforsvaret. Tilstanden er omtalt som en autoinflammatorisk sykdom. Det betyr at det er en betennelsessykdom "som oppstår av seg selv i kroppen".

Årsaker

Regelmessige feberepisoder over lengre tid er det mest karakteristiske trekket. For de fleste barna med periodisk feber-syndrom kommer feberepisodene med intervaller på 2 til 8 uker, mest typisk er 28 dager, og hvert barn har ofte et svært regelmessig mønster. Feberen kommer oftest plutselig, er høy (39 til 41°C), og det er vanlig med frysninger og påvirket allmenntilstand. Feberen varer i tre til fem dager.

Aftøse sår ses hos de fleste under feberutbruddene og er vanligvis lokalisert til leppene eller den delen av munnslimhinnen som ligger an mot tennene. Det kan være bare noen få after, slik at de kan overses. Barna har i tillegg sårhet/rødhet baktil i svelget, og hovne og ømme lymfekjertler på halsen.

Under feberepisodene har barnet påvirket allmenntilstand, men ingen andre tegn til luftveisinfeksjon (ikke hoste eller snørr). Med feberen følger hos mange hodepine, magesmerter og kvalme.

Det er typisk at barna raskt blir frisk etter feberperioden. De er også helt symptomfrie mellom episodene, og har normal vekst og utvikling.

Sykehistorien

Periodisk feber-syndrom bør mistenkes når barnet har minst tre episoder med høy feber uten tegn til luftveisinfeksjon eller annen infeksjon, og spesielt når episodene kommer regelmessig. Diagnosen baseres i hovedsak på sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen. Følgende kriterier benyttes:

Mer enn tre episoder med feber som ikke varer lengre enn i tre til sju dager, og som kommer med regelmessig intervall

Sårhet i svelget, ømme lymfeknuter på halsen og hos de fleste såkalte after (hvite sår i munnslimhinnen)

Normal vekst og utvikling og god allmenntilstand mellom episodene

 i feberperioden, men helt normale prøver mellom feberperiodene. For å utelukke andre underliggende sykdommer bør legen ved flere av episodene ta urinprøve, halsprøve og blodprøve. Alle disse prøvene vil ved periodisk feber-syndrom være normale. Andre undersøkelser er sjelden påkrevd.

Diagnostikk

Barn med periodisk feber har lett for å bli behandlet gjentatte ganger med 

. Men sykdommen er ufarlig og går over av seg selv. Antibiotika har ingen effekt på feberen eller varigheten av episodene. For mange trengs ingen behandling. Vanlige midler som paracetamol, kan ha febernedsettende effekt.

Behandling med en enkeltdose med prednisolon (kortison tabletter) fører som regel til at feberen forsvinner raskt, men de øvrige plagene påvirkes ikke i samme grad. Den vitenskapelige dokumentasjonen for slik behandling er begrenet, og det tilrås forsiktighet med bruk av kortison hos barn i vekst.

Noen studier viser at det hjelper å fjerne halsmandlene. Det synes også som om denne operasjonen til en viss grad reduserer antall tilbakefall. Men en slik operasjon krever sykehusinnleggelse, og er ikke uten risiko. Man må derfor nøye diskutere nødvendigheten av et slikt inngrep siden sykdommen uansett går over av seg selv.

Behandling

Gjennomsnittlig tid til feberepisodene opphører er gjerne fire til 10 år. Noen rapporterer at intervallene mellom feberepisodene kan øke noe før de stanser helt. Der symptomene fortsetter inn i ungdomsalder, rapporteres det hos noen sjeldnere og mer kortvarige feberanfall.

Periodisk feber-syndrom har en god prognose og går over av seg selv, hos de fleste i løpet av barneåra.