Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

CT-undersøkelse

Urografi, røntgen av nyrer og urinveier

Ultralyd av nyrer og urinveier

MR undersøkelser

Cystoskopi

Vil du vite mer

CT av nyrer og urinveier

Undersøkelser

NHI.no

Binyrer, nyrer, urinledere, blære, urinrør

Vi har to nyrer. De ligger an mot den bakre veggen av bukhulen, like inntil og på hver side av ryggsøylen i nivå med de nederste ribbena. Nyrene har bønneform og de er ca. 10-12 cm lange. Nyrebekkenet henger sammen med nyrene og samler opp urinen som lages (se figur). Fra nyrebekkenet renner urinen via urinlederne ned til urinblæra og derfra ut via urinrøret. Blodet strømmer til nyrene via pulsårer (nyrearteriene) som avgår fra hovedpulsåren i buken.

Den sentrale oppgaven til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer og delta i reguleringen av væskebalansen i kroppen. Ved økt inntak av væske vil nyrene skille ut mer urin.

Nyrer og urinveier

Hva er CT?

CT av nyrer og urinveier omfatter undersøkelse av nyrer, nyrebekken, urinledere og urinblære. Undersøkelsen gir først og fremst informasjon om utseende til organene (anatomisk beskrivelse). CT undersøkelsen kan også gjøres med tilførsel av kontrast via innsprøyting i blodet, dette gjøres for å forbedre bildeinformasjonen.

Det er flere mulige bildeundersøkelser man kan benytte ved undersøkelse av nyrer og urinveier. Lavdose CT uten kontrast er en god metode til å påvise nyrestein utvidelser i nyrebekkenet (hydronefrose) og vil ofte være første bildediagnostiske undersøkelse ved akutte smerter.

CT kan også være en god undersøkelse ved uklare- eller mistenkelige funn da undersøkelsen også viser organene rundt. Dersom det er påvist svulst i en nyre vil CT være nyttig i kartleggingen av utbredelsen av svulsten. CT brukes også i vurderingen av mulige skader på nyrene (og organene rundt), f.eks. etter trafikkulykker. I tillegg vil undersøkelsen kunne avsløre andre forandringer på bakre bukvegg, f.eks. forstørrede lymfeknuter.

Indikasjoner

Normalt nyrevev har et jevnt omriss, fremstår med normal kontrastoppladning og har normal bredde. Man ser også etter om nyrebekkenet er uten utvidelser, og om overgangen mellom nyrevevet og nyrebekkenet er skarpt framstillt. Urinlederne ses bare som punkter. Urinblæren har en jevn kontur.

Normale funn

Undersøkelsen

CT (spiral-CT)

Hvordan foregår undersøkelsen

Pasientforbredelser

Avstengning av urinveiene på grunn av nyrestein, svulst, arrvev, betennelser etc. kan påvises. CT og ultralyd foretrekkes ved utredning av cyster eller svulster i nyrene, eventuelt av svulster i urinveiene forøvrig. I andre tilfeller vil man heller gjøre 

Nyrene sammen med milten er de indre organ i buken som hyppigst skades ved f.eks. trafikkulykker med bukskade. CT er den foretrukne undersøkelsen ved bukskader, fordi CT viser skader som ikke alltid kan ses på ultralyd og samtidig gir god oversikt over de andre organene som ligger rundt.

CT kan påvise svulster i urinblæren. Det kan også ultralyd og MR. CT kan bidra til å avklare utbredelsen av en blæresvulst. Førstevalg ved mistanke om blæresvulst er undersøkelsen 

, hadde CT mistenkt at det var en svulst ville man være nødt til å ta en cystoskopi uansett- for da er det også mulig å ta prøver av det suspekte vevet. Er mistanken om kreft stor nok vil man derfor gjøre en cytoskopi uten omveier som bare vil være forsinkende, belastende og fordyrende.

Hvilke funn kan man gjøre?

Siden CT er en røntgenundersøkelse innebærer den en viss strålebelastning. Jo flere CT- og røntgenundersøkelser du gjennomgår, jo høyere er risikoen for stråleskader. Nyere CT og røntgenutstyr gir lavere strålebelastning enn før, og risikoen er liten. Gravide bør helst ikke ta røntgen, da for mye stråling kan forårsake fødselsdefekter hos barnet.

Hos noen kan bruk av kontrastvæske forårsake allergisk reaksjon.

Bivirkninger

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=19907042[uid]

ASTRAL Investigators; Wheatley K, Ives N, Gray R, et al. Revascularization versus medical therapy for renal-artery stenosis. N Engl J Med. 2009 Nov 12;361(20):1953-62. PMID: 19907042. 

ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 07.04.21. 

Informasjon

Artikler

Templates