Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ultralyd av bukhulen

Urografi - røntgen av nyrer og urinveier

Urografi, røntgen av nyrer og urinveier

CT av nyrer og urinveier

MR undersøkelser

Cystoskopi

Ultralyd, abdomen

Vil du vite mer

Ultralyd av nyrer og urinveier

Undersøkelser

NHI.no

Nyre - binyre - blære - urinveier

Vi har to nyrer. De ligger an mot bakre vegg av bukhulen, like inntil og på hver side av ryggsøylen i nivå med de nederste ribbena. Nyrene har bønneform og de er ca. 10-12 cm lange. Nyrebekkenet henger sammen med nyrene og samler opp urinen som lages (se figur). Fra nyrebekkenet renner urinen via urinlederne ned til urinblæra og derfra ut via urinrøret. Hos mannen regnes også prostatakjertelen til urinveiene. Blodet strømmer til nyrene via en pulsåre (nyrearterien) som avgår fra hovedpulsåren i buken.

Den sentrale oppgaven til nyrene er å rense blodet for avfallsstoffer og delta i reguleringen av væskebalansen i kroppen. Ved økt inntak av væske vil nyrene skille ut mer urin.

Nyrer og urinveier

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode (en probe). Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Lydhodet kan altså både sende og motta ultralyd-signaler. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm. I noen tilfeller brukes ultralydapparat som viser fargebilder.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake (reflekteres) til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene, som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår. Refleksjonen fra luft og bein er så stor at vev bak disse ikke kan vurderes.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Luftfylte organer som lunger og tarm gir imidlertid utilfredsstillende bilder.

Doppler-teknikk er en spesiell ultralyd-teknikk som gjør det mulig å fremstille blodstrømmen gjennom et organ. F.eks. om det foreligger nedsatt blodtilførsel og dermed blodstrøm.

Hva er ultralyd?

Ultralyd fremstiller nyrer, nyrebekken, urinblære og ev. urinledere. Ultralyd gir også gode bilder av pungen/ testiklene ved behov for å undersøke disse organene. Undersøkelsen gir først og fremst informasjon om organenes utseende, mens informasjon om hvordan organene fungerer, er begrenset. Ultralyd kan gjøres uten å ta hensyn til nyrefunksjonen da kontrastvesken bruk ved denne undersøkelsen ikke påvirker disse, dvs. undersøkelsen kan gjøres også ved alvorlig nyresvikt. Fedme gir dårligere bilder. Luft i tarmen gjør det vanskeligere å tyde bildene.

Normale funn viser jevne konturer av nyrene. Normal nyrelengde hos en voksen er 9-12 cm. Normale urinledere lar seg vanligvis ikke fremstille med ultralyd. Urinblæren fremstår i fylt tilstand med en skarp avgrensning.

Ultralyd er en god metode i utredningen av tilstander med utvidet nyrebekken og urinledere (

), særlig ved nyresvikt eller ved funn av ikke-fungerende nyre ved urografi. Ultralyd brukes også i diagnostikken av nyresvulster, cyster og abscesser (pussansamlinger). Andre grunner til å gjøre ultralyd er måling av nyrestørrelse ved nyresvikt, oppfølging av pasienter med transplanterte nyrer eller ulike kroniske nyresykdommer, oppfølging og vurdering av nyrestørrelsen og ev. arrdanning hos barn med urinveisinfeksjoner, veiledning av innstikk til en nyre (perkutane intervensjoner), vurdering av blodstrøm ved hjelp av Doppler-teknikk, og vurdering av prostata og blære. Prostata vurderes best med en rektal ultralyd-probe. 

Når gjøres ultralyd av nyrer og urinveier?

Undersøkelse av blæren krever at du møter med full blære. Mange røntgenavdelinger ønsker at pasienten lar være å spise eller innta kullsyreholdige drikker eller melk de siste fire timer før undersøkelsen. Luft i magesekk eller tarm kan hindre innsyn. Det bør heller ikke vært utført røntgenkontrast-undersøkelse eller skopi i magesekk eller tarm de siste 24 timene før undersøkelsen. Følg instruksene som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på.

Pasientforberedelser

Undersøkelsen er smertefri. Du undersøkes vanligvis liggende (se 

). Gelmasse smøres på huden for å gi bedre kontakt med lydhodet. Under undersøkelsen vil du av og til bli bedt om å puste dypt inn og holde pusten slik at bildene blir skarpe. Total undersøkelsestid er ca. 10-30 min. Ultralyd kan ikke gjøres gjennom bandasjer, og åpne sår krever spesielle tiltak om ultralyd skal benyttes.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Nyrestein kan påvises med ultralyd, men røntgen (urografi) er i denne sammenheng en bedre undersøkelse. Steiner mindre enn 5 mm kan lett overses ved ultralyd.

Ved blokkering av urinveiene kan ultralyd benyttes, men andre undersøkelser kan gi mer presise bildefremstillinger av årsaken til avstengningen. Den dominerende årsaken til blokkeringen er nyrestein, andre årsaker er svulster, arrforandringer etter infeksjon, medfødte feil, forandringer på bakre bukvegg.

Ultralyd kan vise nyrestørrelsen, bredden på nyrevevet og kan avklare om det foreligger hydronefrose (utvidet samlesystem). Dersom dette er et medfødt avvik egner ultralyd seg godt til å følge utviklingen av dette. 

Forsnevring av nyrearterien forekommer og det kan ved hjelp av Doppler-teknikk demonstreres som nedsatt blodstrøm i nyren.

Ved funn av svulst eller oppfylning i nyren vil ultralyd avklare om det er en cyste (væskefylt hulrom) eller fast svulst. Cyster er et svært allminnelig funn ved ultralyd av nyrene, og de er nesten alltid godartede. Funn av en fast svulst gjør at legen undersøker om det er innvekst i omliggende vev, om det foreligger spredning (metastaser) til lymfeknuter eller til leveren. En sjelden gang kan man finne abscesser (pussfylte hulrom) i eller utenpå nyren.