Tester kunstig bukspyttkjertel

Dette ifølge en studie som ble publisert i New England Journal of Medicine i februar 2013.

Fra før av er det kjent at en kunstig bukspyttkjertel kan gi bedre blodsukkerkontroll, og færre tilfeller med føling (lavt blodsukker) om natten. Tidligere studier av bruk av kunstig bukspyttkjertel har kun foregått på sykehus, men i denne studien var deltagerne 56 barn i 10-18 års alderen som var på diabetesleir.

Å vedlikeholde et godt blodsukker om natten er svært viktig og utfordrende, ettersom de fleste tilfeller med alvorlig lavt blodsukker forekommer da. Slike episoder står for 75 prosent av de totale følingstilfellene hos barn, og de står for seks prosent av dødsfallene hos pasienter under 40 år med type 1-diabetes.

Les også: På jakt etter en kur mot type 1-diabetes

Aldri behov for å overstyre

Deltagerne ble tilfeldig utvalgt til en natt med kunstig bukspyttkjertel eller vanlig behandling med insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåler. Neste natt byttet de to gruppene, slik at alle fikk forsøke begge deler. I studien var det 36 tilfeller av lavt blodsukker om natten hos barn som brukte insulinpumpe som var koblet mot en kontinuerlig blodsukkermåler. I gruppen som brukte den kunstige bukspyttkjertelen, var det 12 tilfeller med lavt blodsukker. Ifølge forfatterne kan den kunstige bukspyttkjertelen justeres slik at tilfeller med lavt blodsukker kan bli enda færre. Den kunstige bukspyttkjertelen kan stenge av insulin midlertidig dersom blodsukkeret blir lavt (det kan også insulinpumpen brukt i kombinasjon med den kontinuerlige blodsukkermåleren), i tillegg kan den tilføre ekstra insulin når behovet øker.

I løpet av studien behøvde forskerne aldri å overstyre avgjørelsene til den kunstige bukspyttkjertelen.

Les også: Insulinpumpe gir et bedre og lengre liv

Utfordrende å regulere blodsukkeret

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom hvor immunforsvaret angriper og ødelegger egne insulinproduserende celler. Så langt vet vi ikke hva som utløser denne sykdommen.

Insulin kan ikke inntas i pilleform, men må injiseres med penn (sprøyte) eller insulinpumpe. Utfordringen er å beregne riktig insulindose. Dette baseres på hvor mye mat du spiser og hvor aktiv du er, i tillegg til å justere for andre faktorer som hormoner, sykdom, følelser osv.

For mye insulin kan gi lavt blodsukker - som i verste fall kan føre til koma og død, men som oftest fører til at man føler seg svært uvel. For lite insulin gir høyt blodsukker som over tid kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjertesykdom, nyreproblemer og øyeproblemer. Uten insulin overlever du ikke.

Kunstig bukspyttkjertel

En kunstig bukspyttkjertel kan potensielt løse utfordringene med å beregne riktige doser med insulin, ved å overta disse avgjørelsene. Dette gjøres ved hjelp av sofistikerte data-algoritmer som tilfører rett dose med insulin til rett tid. Å utvikle en slik kunstig bukspyttkjertel er krevende. Den må kunne overvåke blodsukkeret kontinuerlig og vite om blodsukkeret er på vei opp eller ned. Det må også være et apparat som inneholder og leverer insulin. I dag er de fleste kunstige bukspyttkjertler insulinpumper og kontinuerlige blodsukkermålere som allerede er tilgjengelige. I tillegg behøver den kunstige bukspyttkjertelen en plass til å romme dataprogrammet/algoritmen. I dag blir det brukt en PC som står på nattbordet til den som bruker det. Håpet er at algoritmen på sikt skal kunne være i et av de andre apparatene, eller kanskje til og med være en app på telefonen.

Testes videre

For mange er regulering av blodsukker om natten det som er mest krevende og gir flest bekymringer. Engstelse for både lavt og høyt blodsukker kan lett gå utover nattesøvnen til både barn og foreldrene deres. Å slippe å vekkes på natten for å spise noe for å øke blodsukkeret, gir også bedre nattesøvn og bedre tannhelse.

Forfatterne av studien fortsetter testingen av de kunstige bukspyttkjertlene. Nå testes de hjemme hos deltagere.

Les også: Diabetes i kropp og sinn