Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Vask hendene.

Diverse

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Intermitterende kateterisering brukes hos personer som ikke klarer å tømme urinblæren normalt. Et tynt plastkateter føres inn gjennom urinrøret og inn til urinblæren for å tømme denne. Straks kateteret kommer inn i blæren, begynner det å renne urin ut av kateteret. Når blæren er tom, fjernes kateteret. Prosessen gjentas med jevne eller varierende mellomrom (intermitterende) i forhold til de behov og rutiner du har. Med litt instruksjon og trening kan du gjøre dette selv (selvkateterisering). Det er viktig at denne behandlingen gjøres rent (ren intermitterende kateterisering, RIK) for å unngå infeksjoner.

Kateteret er et engangskateter som kastes etter bruk. 

Forbered innsettingen av kateteret. Sørg for at det nødvendige utstyret er der: kateter, smøremiddel, beholder som urinen tømmer seg i. Vask hendene grundig med såpe og vann. Fukt eventuelt kateteret med sterilt vann eller fysiologisk saltvann og før det nennsomt inn i urinrøret.

Hva er intermitterende kateterisering?

RIK kan brukes av en rekke mennesker med vannlatingsproblemer. Forenklet dreier det seg om to problemer: vansker med å tømme urinblæren og lekkasje fra urinblæren. Årsakene til disse vannlatingsproblemene kan være forskjellige:

Nerveskader i hjernen og/eller ryggmargen (for eksempel 

Skader på nervene som går ut fra ryggmargen (for eksempel diabetes, ischias)

Komplikasjon etter overfylling av blæren (utsprengt blære)

Stadige urinveisinfeksjoner hvor man ikke får tømt blæren (resturin)

Hvem kan ha nytte av selvkateterisering?

Bekken - tverrsnitt blære, prostata, scrotum og urinveier

Urinrøret til mannen er 15-20 cm langt og S-formet. Ved å løfte og strekke penis opp i retning magen, vil S-formen rettes ut og det blir lettere å sette inn kateteret.  Finn en stilling som gjør at du klarer å slappe av. Det spiller ingen rolle om du sitter eller står. Når kateteret når inn til prostata, merkes litt mer motstand. Slapp av, pust dypt og fortsett innsettingen. Når urinen begynner å renne, skyves kateteret ytterligere en centimeter lengre inn. Hold kateteret på plass inntil urinen stanser og blæren er tom. Fjern kateteret langsomt.

Selvkateterisering hos menn

7442-2-sidebillede-af-genitalia-interna.jpg

Utfordringen for kvinner er å finne urinrørsåpningen. Den befinner seg oppad ved skjedeåpningen og like under klitoris. I starten kan det være nyttig å bruke et speil for å lokalisere urinrørsåpningen. Når du er blitt bedre kjent med teknikken, kan du kutte ut speilet slik at kateteriseringen blir enklere. Finn en stilling som passer – sittende, stående eller liggende. Hold kjønnsleppene fra hverandre med den ene hånden. Slapp av og før kateteret inn i retning navlen. Når urinen begynner å renne, skyves kateteret ytterligere en centimeter lengre inn. Hold kateteret på plass inntil urinen stanser og blæren er tom. Dersom du velger liggende stilling, bør du reise deg opp før du trekker kateteret langsomt ut, slik at du får tømt blæren helt.

Selvkateterisering hos kvinner

Blæren tømmer seg bedre når kroppen er oppreist fordi en da utnytter tyngdekraften. Helst bør små barn derfor sitte når de blir kateterisert. Dersom barnet ikke kan sitte på egen hånd, kan man for eksempel benytte en pute eller lignende under barnets rygg på stellebordet. Så snart barnet kan sitte av seg selv, bør man starte å kateterisere på toalettet. Da blir barnet vant til at det er på toalettet det er naturlig å late vannet. Det er viktig å la barn delta i kateteriseringsprosessen. Allerede i 4-8 års alderen vil barnet kunne begynne å kateterisere seg selv. Det er en stor fordel om barnet kan kateteterisere seg selv når det begynner på skolen.

Selvkateterisering hos barn

Det er viktig å ikke være overdreven renslig og vaske bort den naturlige bakteriefloraen som beskytter mot infeksjon. Derfor anbefales det å bare bruke vann, eventuelt en mild såpe/intimsåpe ved daglig vask nedentil. Dersom du plages med urinlekkasje eller avføringslekkasje anbefales vask nedentil før hver kateterisering. Håndvask er viktig før hver kateterisering.

Legen avgjør hvor mange ganger du skal tappe urinblæren i løpet av døgnet. Dette varierer fra person til person avhengig av årsaken til tappingen, hvor mye du drikker og eventuelle medisiner du bruker. For å unngå infeksjon er det viktig å følge det legen har bestemt og samtidig ha som regel at urinvolumet ikke skal overstige 400 ml pr. tapping.

Praktiske råd

Intermitterende selvkateterisering er en trygg prosedyre som hjelper deg til å få kontroll over urinveiene. Mange mennesker benytter seg av RIK og forteller at det har forbedret deres livskvalitet. Teknikken gjør det mulig for deg å tømme blæren fullstendig til regelmessige tider, beskytter nyrene mot infeksjon og skade, minsker risikoen for utvidelse/strekking av urinblæren og kan eliminere behovet for å bruke permanent kateter.

Gevinstene med selvkateterisering

Komplikasjoner er sjeldne, særlig hos kvinner. Den vanligste komplikasjonen er urinveisinfeksjon, men faktum er at korrekt utført selvkateterisering reduserer mengden urin som blir stående igjen i blæren, og fører på den måten til minsket risiko for infeksjon.

Andre mulige, men sjeldne komplikasjoner er blærestein, riftskader med blødning fra urinrøret, urinrørsbetennelse, innsnevring av urinrøret etter skader mot urinrørsveggen, dannelse av en falsk passasje (kateteret har blitt presset gjennom urinrørsveggen og ut i det omliggende vevet). Hos menn kan det forekomme infeksjon i sædlederen og bitestiklene.

Komplikasjoner unngås ved å bruke aseptisk teknikk (god hygiene), riktig innsettingsteknikk, hyppigere kateteriseringer for å unngå overstrekking av blæreveggen, og fullstendig tømning av urinblæren slik at ikke urin blir stående igjen i blæren. Bruk av riktige katetre (hydrofil-dekkede) synes også å bidra til færre komplikasjoner.

Komplikasjoner

Fremgangsmåte

RIK. Ren intermitterende kateterisering, for helsepersonell

--&gt; https://ehandboken.ous-hf.no/

Oslo Universitetssykehus. Prosedyre. Ren intermitterende kateterisering. Siden besøkt 09.02.2023. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Urol Nurs [ta]+AND+31[vol]+AND+12[page]

Newman DK, Willson MM. Review of intermittent catheterization and current best practices. Urol Nurs 2011; 31:12. 

De Ridder DJ, Everaert K, Fernández LG, et al. Intermittent catheterisation with hydrophilic-coated catheters (SpeediCath) reduces the risk of clinical urinary tract infection in spinal cord injured patients: a prospective randomised parallel comparative trial. Eur Urol 2005; 48: 991-56. 

Prieto J, Murphy CL, Moore KN, et al. Intermittent catheterisation for long-term bladder management. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Sep 10;9:CD006008 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33051562[uid]

Walter M, Ruiz I, Squair JW, Rios LAS, Averbeck MA, Krassioukov AV. Prevalence of self-reported complications associated with intermittent catheterization in wheelchair athletes with spinal cord injury. Spinal Cord. 2021;59(9):1018-1025. PMID: 33051562 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24611001[uid]

Seth JH, Haslam C, Panicker JN. Ensuring patient adherence to clean intermittent self-catheterization. Patient Prefer Adherence. 2014;8:191-198. Published 2014 Feb 12. PMID: 24611001 

Ren intermitterende kateterisering (RIK)