Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kvinne og mann

Multippel sklerose, oversikt

Gode nyheter om MS og graviditet

Multippel sklerose, animasjon 1

Vil du vite mer

Behandling av MS-symptomer

Multippel sklerose

Hjerne/nervesystem

NHI.no

 (MS) er en kronisk sykdom i det sentrale nervesystem (hjerne og ryggmarg) som rammer unge voksne. 

Omlag 8000 nordmenn lever med sykdommen, og kvinner rammes to ganger så ofte som menn. 

LDN er ikke registrert til bruk mot MS i Norge, likevel bruker rundt 400 nordmenn legemidlet – med håp om at dette skal dempe symptomer og eventuelt bremse sykdomsutviklingen. 

- Naltrekson er registrert til bruk som hjelpemiddel ved avvenning av personer som er avhengig av opiater, som for eksempel heroin. Det virker ved å blokkere opiaters effekt i hjernen og gjør på denne måten opiater mindre attraktive i bruk. Det benyttes av spesialister i rusomsorgen i doser på 50 til 150 mg tre dager ukentlig. Det er gjennomført mange hundre studier med naltrekson ved ulike former for avhengighet inkludert alkohol, kokain og spillegalskap, sier Rune Midgard overlege ved Nevrologisk avdeling ved Molde sjukehus. 

Ved behandling av MS er det foreslått bruk av langt lavere doser naltrekson enn i behandling av ulike former for avhengighet, doser i størrelsesorden 3 – 4,5 mg daglig. Dette er bakgrunnen for begrepet Lav Dosert Naltrekson (LDN). 

I laboratorieeksperiment har man sett at naltrekson øker veksten av immunceller i cellekulturer. Hos personer med AIDS kan derfor naltrekson være en støtte til annen behandling for å stimulere immunsystemet. Noen hevder at dette skulle være gunstig ved MS, men ifølge Midgard er de fleste nevrologer uenig i dette. Standard behandlingstilnærming ved MS er å bremse immunsystemet.

- Produktet er også tatt i bruk hos personer med andre kroniske sykdommer, blant annet Crohns sykdom, uten at det foreligger studier som kan dokumentere effekt ved kroniske betennelsessykdommer av denne typen, sier Midgard. 

Ifølge nettstedet ldn.no vil bruk av LDN medføre en midlertidig blokkering av hjernens endorfin-opptak. Dette gjør at hjernen tror den mangler endorfin og derfor starter produksjon av mer.

LDN mot MS

Ved søk i litteraturdatabasen PubMed finnes det så langt kun én publisert studie om LDN ved MS. 

Studien, utført av en italiensk forskergrupper, omfattet 40 personer med primær progressiv MS som ble fulgt i til sammen seks måneder i en åpen studiedesign. Studien inneholdt ingen kontrollgruppe, og de viktigste effektene forskerne målte, var trygghet og toleranse målt som forekomst av bivirkninger og ulemper ved preparatet. Effekt på spastisitet, smerte, MS-relatert utmattelse, depresjon og livskvalitet var mindre sentrale resultatmål i studien. 

Det ble benyttet en dose på fem milligram naltrekson. Forbigående økning i leverenzymer, urinveisinfeksjon, mild opphisselse og søvnforstyrrelse var de mest vanlige bivirkningene. Medikamentet ble imidlertid stort sett godt tolerert av alle, selv om fem pasienter gikk ut av studien før det var gått seks måneder. Det ble målt bedring når det gjaldt spastisitet. Smerte økte klart, mens MS-relatert utmattelse (fatigue) og depresjon var uendret gjennom perioden. 

- Dette er en åpen studie med få pasienter som er gjort på primær progressiv MS. Det var ingen kontrollgruppe i denne studien – det betyr at både pasient og lege har visst at de har fått aktivt legemiddel, sier Midgard og understreker at dette er forskning som ikke holder tilstrekkelig høy standard til å kunne gi pålitelige svar. 

Midgard sier at i utgangspunktet er LDN udokumentert – studien fra Italia er det eneste man finner av publisert materiale med unntak av en studie publisert nå i november 2009 utført med dyremodellen eksperimentell allergisk encefalomyelitt (EAE). Denne studien antyder at bruk av LDN i høy og lav dose hos dyr bremser de atferdsmessige sykdomstegn dyr vanligvis viser i EAE-modellen. 

- Hvis du lever i en verden der du vil bruke legemidler med dokumentert effekt, hører ikke LDN med blant slike produkter, sier han. 

Èn publisert studie

Det er antakelig ikke farlig, og det har få eller ingen alvorlige bivirkninger. Slik jeg ser det, er det både trygt og ufarlig, sier han. 

Midgard er også opptatt av kostnadene ved bruk av slike legemidler. 

- Det er urimelig å bruke mye penger på noe man ikke kan dokumentere effekten av, men antakelig er dette et billig produkt, sier han. 

- Jeg anbefaler ikke bruk av legemidler som ikke har dokumentert effekt. Men voksne folk må bestemme selv om de vil bruke dette eller ikke. Sånn sett er dette en kurant sak. Min holdning er imidlertid at jeg ikke skriver ut LDN til pasienter siden det er et udokumentert produkt. Det markedsføres alt for mange produkter med tvilsom eller manglende dokumentasjon til personer med kroniske sykdommer, sier han 

Han påpeker at det ikke finnes noen norske retningslinjer når det gjelder LDN, men Midgard råder dem som bruker LDN til ikke å kutte ut vanlig, ordinerte MS-medisiner. 

- Det finnes ingen vitenskapelig bakgrunn for å anta at naltrekson ikke kan kombineres med de vanlig brukte immunmodulerende preparatene med dokumentert effekt ved MS, sier Midgard. 

Nå håper han at det kommer kliniske studier som kan dokumentere effekten av LDN. 

- Når noen påstår at et virkestoff eller legemiddel har effekt ved en bestemt sykdom eller ved flere sykdommer, er det viktig å få kunnskap om at dette stemmer. Det trengs robuste og godt designede studier av tilstrekkelig størrelse og varighet for at vi skal vite hva vi styrer med. Siden det i dag mangler dokumentert effekt av LDN, baserer man seg på enkeltpersoners sykehistorier, såkalt anekdotisk kunnskap. Det er et godt utgangspunkt for å gjøre en pålitelig, vitenskapelig studie - et såkalt 

. Det er kun gjennom slike studier at vi kan fremskaffe bevis for om en behandling virker eller ikke, avslutter han. 

Behandling av MS-symptomer

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Vil du vite mer