Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gikt.jpg

N. medianus

Leddgikt, oversikt

Lavt stoffskifte (hypotyreose)

Type 2-diabetes, oversikt

Karpal tunnel syndrom

EMG og nevrografi

Vil du vite mer

Karpaltunnelsyndrom

Nerveskader

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Gjennom karpaltunnelen går de ni bøyesenene til hånden, blodårer og nerver. Den største nerven som går her, er nervus medianus. Det er en av de tre hovednervene i underarm og hånd. Den forsyner flere muskler i underarm og hånd med nerveimpulser om bevegelser, og den inneholder også de nervetrådene som gir oss følesans i hånd og fingre, inklusive håndflatesiden av tommel, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren (på langs).

Siden følefibrene (de sensoriske fibrene) i medianusnerven sensoriske er mer sårbare for trykk enn motoriske fibre (som gir impulser til musklene), vil prikking, dovenhetsfølelse og smerte være de mest fremtredende symptomene tidlig i forløpet av karpaltunnelsyndrom. På sikt kan også musklene svekkes.

Hva er karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelsyndrom forekommer ganske hyppig - cirka ett nytt tilfelle per 1000 personer per år i den voksne befolkningen, oftere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten øker med økende alder. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre, se nedenfor. Enkelte får tilstanden under svangerskapet. Det har sannsynligvis sammenheng med at det i svangerskapet er økt mengde væske i kroppen, også i karpaltunnelen, og dermed kan det bli trykk mot nerven.

Forekomst

Av ulike grunner kan det bli trangt i karpaltunnellen. Nervus medianus kommer da i klem, og det kan oppstå symptomer i nervens funksjonsområde, det vil si i hånden og fingrene. Den vanligste årsaken til at det blir trangt, er betennelsesreaksjoner som medfører væskedannelse og hevelse i kanalen, og dermed klem på nerven. Betennelsen kan være for eksempel senebetennelser eller 

. Men ofte finner man ingen god forklaring på hvorfor tilstanden har utviklet seg.

Karpaltunnelsyndrom kan også skyldes andre sykdommer eller skader. Det kan være forandringer etter et beinbrudd i området (

, overbelastning gjennom ensidige håndbevegelser i yrket. Særlig utsatt er servitører, frisører, skribenter, maskinoperatører, platearbeidere, slaktere, renholdere og personer som arbeider med vibrerende verktøy.

Årsak

9500-2-n-medianus.jpg

Nervus medianus i klem gir symtomer i fingrene

Smerter, prikking, nummenhetsfølelse og/eller følelsestap tilsvarende nervens forsyningsområde (se tegning) - særlig i langfinger og pekefinger

Lammelse og svinn av muskelmasse i tommelmuskulatur

Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden

Følelsestap på fingertuppene kan gjøre det vanskelig å håndtere små objekter, og man kan ha problemer med å vri kluter

Nedsatt kraft ved klemming av tommel mot lillefinger

Nedsatt kraft ved fingerbøying i tommel, pekefinger og langfinger

Symptom

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen av hånden og armen. Diagnosen kan bekreftes med såkalt 

, det vil si måling av nerveledningshastighet. Dersom diagnosen er rimelig sikker ut fra symptomer og funn, er det ikke nødvendig å gjøre nevrografi.

Diagnostikk

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Ved milde til moderate plager vil man først forsøke med avlastning med bruk av ortose (skinne), og det kan i noen tilfeller føre til at man unngår annen behandling. Forskning vise at en enkelt kortisonsprøyte kan gi raskere og bedre effekt enn bruk av ortose, dersom det er behov for mer behandling enn bare ortose om natten. Dermed kan behovet for sykmelding være mindre i den akutte fasen. 

Ved manglende virkning av avlastning og kortisonsprøyte, er 

operasjon aktuelt. Operasjon anbefales også tidlig i forløpet dersom plagene er uttalte, og det for eksempel blir kraftsvekkelse i hånden. 

Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og tar cirka ti minutter. Det utføres enten åpent eller ved hjelp av endoskopi, det vil si kikkehullsteknikk. Under operasjonen spalter kirurgen senebåndet, slik at nerven får bedre plass og ikke lenger blir liggende i klem. Forskning viser at endoskopiske inngrep gir bedre resultater enn åpne operasjoner.

Behandling

Tilstanden kan være forbigående og bli bra av seg selv i mange tilfeller (hos cirka en av tre). Symptomer fra medianusnerven under svangerskap vil i de fleste tilfeller bli bedre etter fødsel. 

Ved operasjon forsvinner oftest smerter og ubehag nesten umiddelbart. Men den nedsatte følelsen i hånd/fingre kan vedvare i uker, unntaksvis i måneder.

Prognose

Nervekompresjoner i overekstremitetene

Neal SL, Fields KB. Peripheral nerve entrapment and injury in the upper extremity. Am Fam Physician 2010; 81: 147-55. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25630774[uid]

Aboonq MS. Pathophysiology of carpal tunnel syndrome. Neurosciences (Riyadh). 2015 Jan;20(1):4-9. PMID: 25630774 

Gupta R, Rummler L, Steward O. Understanding the biology of compressive neuropathies. Clin Orthop Relat Res 2005; (436): 251-60. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25934192[uid]

Santosa KB, Chung KC, Waljee JF. Complications of compressive neuropathy: prevention and management strategies. Hand Clin. 2015; May;31:139-49. pmid:25934192 

Cranford CS, Ho JY, Kalainov DM, Hartigan BJ. Carpal tunnel syndrome. J Am Acad Orthop Surg 2007; 15: 537-48. 

Bendszus M, Wessig C, Schötz A, et al. Assessment of nerve degeneration by gadofluorine Menhanced magnetic resonance imaging. Ann Neurol 2005; 57: 388-95. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Musculoskeletal Ultrasound [ta]+AND+2[vol]+AND+655[page]

Martinoli C, Tagliafico A, Bianchi S, et al. Peripheral nerve abnormalities, ultrasound clinics. Musculoskeletal Ultrasound 2007; 2: 655-67. 

Aminoff MJ. Electrophysiologic testing for the diagnosis of peripheral nerve injuries. Anesthesiology 2004; 100: 1298-1303. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD001554.pub2

Marshall SC, Tardif G, Ashworth NL. Local corticosteroid injection for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 2. Art. No.: CD001554. DOI: 10.1002/14651858.CD001554.pub2. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD003219

O'Connor D, Marshall SC, Massy-Westropp N, Pitt V. Non-surgical treatment (other than steroid injection) for carpal tunnel syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 1. Art. No.: CD003219. DOI: 10.1002/14651858.CD003219. 

DeStefano F, Nordstrom DL, Vierkant RA. Long-term symptom outcomes of carpal tunnel syndrome and its treatment. J Hand Surg Am. 1997 Mar. 22(2):200-10. 