Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Heading

Hjernerystelse etter hjernerystelse

Nevrokirurgi

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Saunders R, Harbaugh R. The second impact in catastrophic contact-sports head trauma. JAMA 1984;252:538–539. 

Bey T, Ostick B. Second impact syndrome. West J Emerg Med 2009 February; 10(1): 6–10. . pmid:PMC2672291 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK448119/

May T, Foris LA, Donnally CJ. Second Impact Syndrome. StatPearls. Last update November 20, 2019. 

Boden BP, Tacchetti RL, Cantu RC, Knowles SB, Mueller FO. Catastrophic head injuries in high school and college football players. Am J Sports Med 2007;35:1075–1081. 

Ropper A, Gorson H. Concussion. N Engl J Med 2007;356:166–172. 

Cantu RC. Post traumatic (retrograde/anterograde) amnesia; pathophysiology and implications in grading and safe return to play. J Athl Train 2001;36:244–248. 

Centers for Disease Control (CDC) Nonfatal traumatic brain injuries from sports and recreation activities – United States, 2001–2005. MMWR 2007;56:733–737. 

Centers for Disease Control (CDC) Sports-related recurrent brain injuries- United States. MMWR 1997;46:224–227. 

Fischer J, Vaca F. Sport-related concussions in the emergency department. Top Emerg Med 2004;26:260–266. 

Cantu RC. Recurrent athletic head injury: risks and when to retire. Clin Sports Med 2003;22:593–603. 

Second Impact Syndrome (SIS) er en kontroversiell tilstand som første gang ble beskrevet i 1984

. Det er en tilstand som først og fremst rammer en idrettsutøver etter en hodeskade med hjernerystelse

. Typisk skjer det når denne utøveren utsettes for en ny hjernerystelse før symptomene fra den forrige hjernerystelsen har gått tilbake. Det andre slaget kan komme minutter, dager eller uker etter den første hjernerystelsen. Selv milde grader av hjernerystelse kan lede til SIS. Det oppstår raskt en katastrofal hevelse i hjernen som kan medføre alvorlig hjerneskade (hjerneherniering). Tilstanden kan være dødelig, og blant de som overlever, får mange varige hjerneskader.

SIS er en sjelden, men fryktet hendelse siden det er en ung, i utgangspunktet frisk idrettsutøver, som rammes og som dør i løpet av få minutter.

I USA registrerte man i perioden fra 1980 til 1993 totalt 35 sannsynlige tilfeller blant amerikanske fotballspillere

. I 2007 ble det rapportert om 94 tilfeller de siste 13 år med dødelig utgang blant fotballspillere i high school

. Det foreligger imidlertid ikke tilsvarende rapporter fra Australia eller Europa.

Hva menes med hjernerystelse etter hjernerystelse?

Hjernerystelse er en hodeskade som fører til akutt nedsatt hjernefunksjon, ofte med kortvarig bevissthetstap og med svekket hukommelse for en kortere periode

. Hukommelsestapet gjelder både for hendelser før og etter hodeskaden, men det er vanligvis hukommelsestapet for det som skjedde etter hendelsen, som er mest uttalt

Amerikanske helsemyndigheter beregner at det årlig behandles 1.1 million tilfeller av ikke-dødelige traumatiske hjerneskader i USA

. Av disse klassifiseres 300.000 som milde til moderat og 235.000 krever sykehusinnleggelse. Andre amerikanske tall viser at hjernerystelse rammer 128 personer per 100.000. Barn har den høyeste forekomsten av hjernerystelse, og de fleste tilfeller skyldes idrettsuhell eller sykkelulykker i aldersgruppen 5 til 14 år. Fall eller kjøretøyulykker er de vanligste årsaker til hjernerystelse blant voksne.

Etter en hjernerystelse kan pasienten de nærmeste dagene og ukene klage over hodepine, svimmelhet, slapphet, søvnvansker, irritabilitet, intoleranse for alkohol samt andre symptomer som konsentrasjonsvansker, problemer med hukommelsen og intellektuelle vansker

En enkel hjernerystelse går over uten komplikasjoner i løpet av ti dager, mens ved en kompleks hjernerystelse vedvarer symptomene utover ti dager, eller det foreligger tilleggssymptomer som kramper, kognitive forstyrrelser, anstrengelsesutløst hodepine eller forvirring. Gjentatte hjerneskader, som flere hjernerystelser som oppstår over en lengre periode på uker til år, kan medføre nevrologiske og kognitive defekter, særlig blant boksere

Hjernerystelse

En person som får en hjernerystelse, kan utvikle hevelse (ødem) i hjernen, noe som fører til tap av bevissthet, forstyrret hukommelse, desorientering og hodepine. Siden hjernen har innebygget autoregulerende mekanismer som kompenserer for slike skader, så unngås massiv hevelse. Forskerne tror dette skyldes raske endringer i blodstrømmen i hjernen, som reduseres, noe som medfører opphopning av avfallstoffer som laktat og surere miljø inne i cellene

. Også nivået av andre kjemiske stoffer i hjernen endres. Slike endringer i hjernens stoffskifte (metabolisme) antas å øke hjernens sårbarhet for nye skader. Man antar at disse forstyrrelsene i de fleste tilfeller normaliseres i løpet av en uke.

Noen forskere tror at ved en ny hjernerystelse i den sårbare perioden, mister hjernen sin autoregulerende evne. Det fører til raskt økende hjerneødem og i noen tilfeller til herniering av hjernen - en komplikasjon der deler av hjernen presses ned gjennom åpningen på undersiden av kraniet som fører ned i ryggmargskanalen - og som er en dødelig komplikasjon

. Døden inntrer i løpet av noen få minutter.

Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?

Hva skjer ved SIS?

En idrettsutøver som viser tegn på hjernerystelse, bør ikke få fortsette å spille eller bokse. Slike tegn er slapphet, hodepine, desorientering, kvalme, brekninger, følelse av å være i en tåke

. Hvis det er tvil om alvorlighetsgraden til skaden, bør utøveren ikke få gjenoppta spillet.

Utfordringen ligger i å avgjøre når utøveren er frisk nok til å gjenoppta idretten når vedkommende er symptomfri. Det er ingen konsensus her og synspunktene blant "eksperter" spriker

. Det finnes heller ikke forskning på dette feltet som en kan støtte seg til.

Her er amerikanske retningslinjer vedrørende sportsrelaterte hjernerystelser:

Forebygging

Det behøves mer forskning om denne tilstanden, men siden den er såvidt sjelden, er det vanskelig å gjennomføre kvalitetsstudier på dette feltet. Det behøves klare retningslinjer for når personer eller idrettsutøvere som har hatt en hjernerystelse, kan gjenoppta sin aktivitet.