Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

CT Caput ung normal

CT av hjernen

Undersøkelser

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Oversikt over hjernen

Hjernen, funksjonsområder

Hjernen ligger godt beskyttet inne i hjerneskallen, kraniet. Hjernen utgjøres av storhjernen (cerebrum), som består av to halvdeler (hjernehemisfærene), samt lillehjernen (cerebellum) og hjernestammen (se figur). Hjernehemisfærene utgjør nær 90% av hjernevevet. Hver hemisfære måler ca. 15 cm i lengderetningen og ca. 11 cm til sammen i bredden.

Den ytre delen av storhjernen betegnes hjernebarken (cortex) og her finnes områder som styrer våre bevegelser, tanker, følelser, etc (se figur). Hjernebarken, eller hjernens grå substans, består av en rekke folder av nervevev slik at den totale overflaten blir større. Læring og hjernefunksjoner er knyttet til grå substans, og det er et poeng at den er størst mulig. Hvit substans er under hjernebarken, dens funksjuon er først og fremst å sende signaler mellom de ulike områdene av grå substans.

Lillehjernen, som styrer koordineringen av musklene, ligger under bakre del av hemisfærene. Lillehjernen kalles også cerebellum, den består av nerveceller og er delt i to halvdeler (hemisfærer).

Hjernestammen, som er omkring 75 mm lang, forbinder resten av hjernen med ryggmargen og inneholder nervesentra som kontrollerer automatiske funksjoner som f.eks. pusting og hjerterytme.

Inne i hjernen er det fire hulrom (ventrikler) som er forbundet med hverandre, og som er fylt med væske, cerebrospinalvæsken (se nedenfor). Ventriklene har åpen forbindelse med det lange, tynne hulrommet som går nedover i ryggkanalen og med hulrommet mellom det bløte hjernevevet og kraniet (se nedenfor). Alle disse hulrommene inneholder cerebrospinalvæske.

Hjernens ventrikkelsystem sett fra siden

Hjernens ventrikkelsystem, tverrsnitt

Hjernen

CT-bilde av hjerneblødning

Hva er CT?

CT av hjernen betegnes på fagspråket for cerebral CT. Bildene som tas brukes til å fremstille hjernevev, hinner og blodårer inne i hodet. Bløtvev med ulik tetthet kan skilles fra hverandre, og i hjernen kan f. eks. hjernebark og hjernemarg (grå og hvit substans) skilles fra ryggmargsvæsken. CT er godt egnet til å vise f.eks. akutte blødninger i hjernen, men når man skal vurdere hjernevev er MR en langt mer detaljert undersøkelse. 

Bildene vises i ulike gråtoner. Jo lysere skygge, jo høyere tetthet har vevet eller strukturen. Bein blir hvitt, mens luft blir svart. Tilførsel av røntgenkontrast via blodet kan gi bedre bildeinformasjon, f.eks lar store blodårer seg lettere fremstille etter tilførsel av kontrast i årene.

CT utføres ved mistanke om sykdom eller forandringer i hjernen. Særlig gjelder det i utredningen av akutt tilfeller hvor man mistenker blødning, f.eks. slagtilfeller. CT kan også være første ledd i utredningen av uklare hodeplager, som f.eks. langvarig hodepine.

Indikasjoner

Undersøkelsen

CT (spiral-CT)

Hvordan foregår undersøkelsen

Pasientforbredelser

Hjerneblødninger kan være vanskeligere å se, særlig dersom det er gått noe tid (dager, uker) siden blødningen skjedde. En blodpropp i hjernen (lager et hjerneinfarkt) kan overses dersom det har gått for kort tid, dvs. få timer siden skaden skjedde. Pasientbevegelser reduserer kvaliteten på bildene.

Feilkilder

En lang rekke forandringer i hjernen kan påvises ved CT. De hyppigste sykdommene man kan finne er hjerneblødninger og skader på skallen, hjerneskader som følge av hjerneslag (blødning eller blodpropp, trombose), svulster, spredning fra kreftsykdom annet sted i kroppen, betennelser og demensforandringer.

Vanlig røntgen er ikke anbefalt, heller ikke når man bare leter etter skader på selve skallen.  Dette er fordi CT er bedre til å påvise brudd, og gir samtidig informasjon om eventuelle forandringer i strukturene innenfor skallen.

Ved behov for ytterligere utredning vil det kunne være indisert å gjøre 

Hva kan man finne?

Vil du vite mer?

Wardlaw JM, Seymour J, Cairns J, et al. Immediate computed tomography scanning of acute stroke is cost-effective and improves quality of life. Stroke 2004; 35:2477. 

Filho JO, Koroshetz WJ. Neuroimaging of acute ischemic stroke. UpToDate, last updated Jan 09, 2015. 

--&gt; http://www.esur-cm.org/index.php/en/

ESUR (European Society of Urogenital Radiology) Guidelines on Contrast Agents, 10th version (2018). Nettsiden besøkt 06.06.18. 

Informasjon

Artikler

Templates